Episode 11 av PolarPrat – Elisabeth

I denne episoden møter du Elisabeth, som flyttet til Svalbard i 1995 etter å ha lest svalbardposten som var adressert til noen andre på et postrom på et gammelt hotell. Et lite øyeblikk som skulle vise seg å bli starten på et helt liv i Arktis.

Sammen dykker vi ned i historien bak Svalbard skimaraton – verdens nordligste skimaraton, og hva som faktisk kreves for å arrangere det. Vi snakker om hvor avhengig man er av frivillige, hvorfor løypa ikke kan settes før bare noen uker i forveien, og hva du som deltaker bør vite før du legger ut på tur. Planlegger du å gå rennet? Da er dette en episode du ikke vil gå glipp av.

Elisabeth kommer også med en ganske uventet avsløring: hun liker verken midnattssola eller mørketiden. Så det naturlige spørsmålet blir – hvorfor bor du her da?

Vi beveger oss videre inn i noe mer sårt. Myten om at “alle kjenner alle” på Svalbard utfordres, og vi stiller spørsmålet: Hvem er du egentlig her oppe – og hvem er det som bryr seg? For ja, vi er et samfunn som stiller opp. Da skredet gikk i 2015, strømmet folk til for å hjelpe. Men hva skjer når det ikke er en krise? Når noen blir syke, eller ensomme?

Er dette et Svalbard-fenomen, eller et speil av samfunnet vårt i 2026?

Elisabet beskriver også hva Svalbard er for henne: Svalbard er både kjærlighet og kjærlighetssorg. En slags virkelighetens versjon av Love Island, bare med litt mer kulde, og litt mer alvor.

Alt dette og mer hører du i episode 11 av PolarPrat.