Dette er del to og tre, en fortsettelse fra forrige podkastepisode om "Hvordan få ned helsetjenestens klimaavtrykk?"

Dere får høre liveopptak fra to ulike panelsamtaler fra bærekraftseminaret på Alrek Helseklynge den 13. mai 2025:

Første samtale: "Klima - en integrert del av planlegging, helsetjenester, innkjøp og bygg?" med Odin Søgnen (Bergen kommune), Pia Uhre Trulsen (Sykehusinnkjøp) og Margrethe Aven Storheim (Haukeland Universitetssjukehus) i panelet.

Andre samtale: “Har vi den kompetansen vi trenger på bærekraft, har utdanningene en rolle her, og hvordan kan vi jobbe bedre på tvers?” med Marit Øilo (Det medisinske fakultet, UiB), Joost van Wijchen (Fakultet for helse og sosialvitskap, HVL), Roger Strand (Det humanistiske fakultet, UiB) og Yngve Kiserud (Legenes Klimaaksjon).

Begge samtalene ble ledet av undertegnede, Siri Smith (HVL).

Som i forrige episode er ikke lyden optimal siden vi tok opp samtalene live og ikke i studio. Men vi håper dere finner innholdet interessant til tross for dårlig lyd.

God lytting!

*Bildet: Utstyr etter brystimplantasjon, av kunstner Maria Kojic.*

In this episode, "Prioritizing Lower Emissions: How Can We Quantify Decisions?", you will hear a recording of a panel discussion led by Stina Ellevseth Oseland, Head of Climate for the City of Bergen. She begins by asking the expert panel members, Stefan Hjørleifsson, Oddvar Kaarboe, and Anand Bhopal, the following question: "If money and politics were not an issue, what would you implement tomorrow, and why?" 

This recording, along with the next episode, features live recordings from three panel discussions held at the Sustainability Seminar at Alrek Health Cluster on May 13, 2025, titled “How Can We Reduce the Climate Footprint of Healthcare?”

Since these are live recordings, the sound quality is not the best and is far from studio quality. However, we found the content so interesting that we wanted to create podcast episodes from it anyway. This episode is in English, and the next one is in Norwegian.
Enjoy!

Den 24. april 2013 kollapset Rana Plaza-bygningen i Bangladesh. I denne bygningen var det mange tekstilfabrikker som gav jobb til ca 5000 mennesker, som produserte klær for mange av de største globale motemerker. Mer enn 1100 mennesker – hovedsakelig unge kvinner – omkom i kollapsen, og ytterligere 2500 ble skadd, noe som gjør det til den fjerde største industrielle katastrofen i historien.

Jeg, Siri Smith, programvert for 17-målspodden, har deltatt på et seminar om tekstilindustri, forbruk og bærekraft, som årlig arrangeres på Tekstilindustrimuseet i Salhus under den globale Fashion Revolution Week. 
Fashion Revolution Week er en global kampanje som blei oppretta etter Rana Plaza- kollapsen for å spre bevissthet og stimulere til handling mot ubærekraftig virksomhet i tekstilindustrien. Seminaret er et samarbeid mellom Fakultet for Kunst, Musikk og Design (KMD) ved Universitetet i Bergen (UiB) og Tekstilindustrimuseet (TIM).

De flotte og kunnskapsrike gjestene mine i denne episoden er Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft ved OsloMet, og Ingrid Haugrønning, nestleder på Tekstilindustrimuseet.
God lytting!

The health sector, which saves lives every single day, should it also take responsibility for greenhouse gas emissions like other sectors? What are the main contributors to greenhouse gas emissions from this sector? How can we reduce them?

In this episode, we talk to researcher Anand Bhopal, who defended his Ph.D. on June 17, 2024, at the University of Bergen with the dissertation "Fair Pathways to Net Zero Healthcare."

We discuss issues such as how reducing greenhouse gas emissions in the healthcare sector can contribute to high-quality healthcare, how climate change should affect priorities in health, and how SDG number 3, Good Health and Well-being, has become a driving factor within the context of all Sustainable Development Goals globally.

Enjoy!

Denne gang i 17-målspodden har vi besøk av daglig leder Lars-Henrik Paarup Michelsen i Norsk klimastiftelse.

Vi snakker litt om hvordan Norsk klimastiftelse jobber.

Vi snakker litt om hva som rører seg i EU, siden EU har tatt en ledertrøye globalt og stadig betyr mye for Norge.

Og så snakker vi om hva universitetene og høyskolene kan bidra med i omstillingen til et grønnere samfunn.

Gjesten har også en spennende målsetning som han deler med oss.

Det er alltid verdifullt og lærerikt å lære av andre, og i denne episoden ønsker vi å framsnakke NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) og hvordan de jobber med bærekraftig utvikling.  

Vi har Astrid Sinnes som gjest i podden denne gang, og hun er viserektor for bærekraft ved NMBU. For å få alle ansatte og studenter med på dette er hennes råd å “Lage en fest som folk vil være med på”. NMBU jobber med bærekraftig utvikling etter etter hel-institusjons modellen (Wals og Mathie 2022), der bærekraft skal adresseres i alle delene av en organisasjon. 

NMBU har blant annet også tatt initiativ til et nasjonalt nettverk for forskere, undervisere, teknisk og administrativt ansatte på universiteter og høyskoler, gjennom deres Senter for bærekraft i høyere utdanning, for å dele, inspirere og lære av hverandre på tvers av institusjonene. NMBU-Studentene arrangerer Grønn Uke hvert år, og de jobber med kompetansehevingsprogram i bærekraftig utvikling for alle ansatte uansett stilling.  

Hvordan har de fått til dette, og hva krever det av ledelse for å få det til? 

God lytting!  

According to the UN Nature Panel (IPBES) one of the biggest threats to increase in the already existing biodiversity crisis is spreading of invasive alien species (read more here: Media Release: IPBES Invasive Alien Species Assessment | IPBES secretariat).
The Water Hyacinth is an invasive alien species in all other places than the Amazon in Brazil. Yet it has spread to all continents of our planet except Antarctica, and it has become a massive problem in many places.
Is it possible to turn this nightmare into a sustainable solution?
In this episode Jan Ove Rogde Mjånes and Erwin van der Put talk about how they engage students from different continents into their research to investigate possible ways to use Water Hyacinth as a resource.
Enjoy, and if you afterwards are thinking that you want to join this work, please feel free to contact Erwin: [email protected] or Jan Ove: [email protected]

I denne eposoden har vi med oss Katherine Duarte, som har skrevet boken «Bærekraftskommunikasjon, 5 nøkler som skaper tillit og vekst for din bedrift»

Et utdrag fra boken:
 «Bærekraftskommunikasjon er en relativt ny bransje i Norge. På grunn av krav fra EU har bedrifter og finansnæringen prioritert kommunikasjon som dreier seg om miljøløsninger og tilpasninger til klimaendringer. Det er skrevet mindre om bærekraftsperspektivet per se. Flere og flere bedrifter ser nå behovet for å sette søkelys på mangfold, utjevne ulikheter og gjøre en forskjell for lokalsamfunnet og for personer som har falt utenfor samfunnet. Det er gjerne dette som kalles samfunnsansvar.»

Vi syns dette ble en spennende og aktuell samtale om hvordan man kan kommunisere bærekraftstiltak på arbeidsplassen og i andre sammenhenger. Hvordan få folk med og engasjert.

Vi vil benytte sjansen til å ønske Katherine lykke til videre med boken og forfatterskapet!

Ein samtale om å vere ung aktivist og møte statsmakta på slagmarka for brot på urfolk sine rettar, Ella Marie Hætta Isaksen, aktivist og kunstnar, i samtale med Siri Smith. Vi blir betre kjend med Ella Marie og snakker med ho om musikken og forfattarskapet, og ikkje minst om korleis ho ser på arealbruken i Norge.
Opptaket er live frå Klimakveld på Quality Hotel Sogndal under Klimaomstillingskonferansen 2024 (#klimaomstilling )

Det er heldigvis mange ildsjeler i samfunnet vårt som jobber iherdig med bærekraft på ulike arenaer. En av disse er Agnes Vevle Tvinnereim, gjest i denne episoden.

Agnes er utdannet lærer, og jobber som bærekraftkonsulent i VILL. 

En rød -  eller grønn  -  tråd i Agnes sitt engasjement i bærekraftig utvikling er ønsket om å involvere andre. Hun evner å kommunisere på en måte som skaper engasjement hos alle generasjoner. 

Agnes ønsker at folk tar kontakt, og hun brenner for at folk finner sin måte å se håp i en tid der det er lett å kjenne på avmakt og håpløshet.