I slutten av 40-årene møtte siviløkonomen og konsulenten Dagrun veggen, og tok et oppgjør med seg selv:

Hva slags liv vil jeg egentlig leve? Hva drømmer jeg om?

Etter en runde - bokstavelig talt - i kjelleren bestemte hun seg for å begynne på medisinstudiet i en alder av 49 år. Som 56 åring var hun ferdig utdannet, og under Corona-pandemien jobbet hun som legevaktsjef i Bergen. I dag er hun 72 år og freelance pensjonist.

Vi snakker om hva som foregikk emosjonelt i tiden rundt denne endringen. Hvordan er det å bli utslitt av en jobb du egentlig elsker? Hva krever det å bestemme seg for å gjøre noe helt annet? Hvordan overdøve stemmene i hodet som sier "du er for gammel!"? Og ligger der egentlig en vei inni oss hele tiden, som blir tydelig når vi våger å gi oss selv lov til å bare være den vi er?

Vi snakker også om følelser før i tiden og i dag. Da Dagrun vokste opp snakket man overhodet ikke om følelser - og det var flere følelser som var uønsket eller forbudte. Det har gjort at hun ofte har stilt seg selv spørsmålet: har jeg lov å føle dette?

God lytting!