Todhild sin ett år gamle katt ble nylig ble påkjørt og døde, og hun ble hun overrasket over hvor sterkt sorgen traff. Ikke bare følelsesmessig, men også fysisk. Hvorfor kan tapet av et kjæledyr gjøre så vondt? Og hvorfor blir vi ofte overrasket over hvor mye omsorg vi selv trenger når vi sørger?

I denne episoden snakker vi om sorgens mange ansikter. Vi utforsker hvordan sorgen over Kongen kan vekke noe større enn tapet av én person. Kanskje gråter vi ikke bare for Kongen, men også for våre egne tap, våre egne savn og sorger som fortsatt lever i oss.

Sammen reflekterer vi over hvorfor noen dødsfall berører oss så dypt, hvordan sorg kan åpne dører til andre følelser vi bærer på, og hvorfor det å ta vare på seg selv og hverandre er så viktig når livet gjør vondt

I denne episoden utforsker vi om hvordan en tilsynelatende liten hendelse på jobb kan vekke store følelser og gamle reaksjonsmønstre. Vi nøster i hva som egentlig skjedde under overflaten: frykten for å bli ledd av, følelsen av ikke å bli tatt på alvor, og hvordan tidlige erfaringer kan påvirke oss i voksenlivet.

Episoden handler om skam, selvbeskyttelse og grensetting, men også om betydningen av å møte seg selv med omsorg når gamle sår blir trigget. Hvordan kan små hverdagslige «bugs» gi verdifull innsikt i våre egne reaksjonsmønstre? Og hva skjer når vi våger å stoppe opp, kjenne etter og skrive historien om oss selv på en ny måte?

I denne episoden spør Heidi som vanlig Torhild om hvordan hun har det for tiden. Og denne gangen bouncer ikke Torhild unna ved å snakke om noe hun er ganske dreven i og har mye kunnskap om -følelser. Istedet kjenner hun etter sånn på ordentlig - hvordan har hun det egentlig, og hvordan er det å snakke om det på luften?

Heidi har sett «Harald og sytepavene» på VGTV, om arbeidet til Silje Reme og Andreas Pahle ved Smerteklinikken på UiO. Hun har kastet seg over alt hun kommer over om kronisk smerte – hvordan hjernen oppfatter, tolker og til og med forsterker smerte – og er rett og slett helt i fyr og flamme. Torhild? Hun blir smått rasende. For dette er jo akkurat det hun har snakket om i årevis. Men når forsker Silje Reme sier det – da lytter folk og da lytter Heidi.

Torhild tenkte at "nå var hun på plass", og at hun ikke hadde så mye mer å snakke om i podcasten. Det var før hun dro på shopping i Oslo - og fikk et brutalt møte med sitt "overjeg" i prøverommet! Hva er et "overjeg", og hva er prosjektet? Det snakker vi om i denne episoden - men aller mest er Torhild modig og snakker om en beskjed fra en trener som fikk store konsekvenser for selvbilde og kropp.

Hvorfor er det så lett for at hverdagen går på automatikk og fort kjennes som et pliktløp? Heidi har lest om sidequests i avisen, og funderer på om hun trenger noen sidequests i livet sitt. Hvis du, som Heidi, ikke driver med gaming og dermed aldri har hørt om sidequests kommer begrepet opprinnelig fra dataspill og er et sidespor eller valgfritt oppdrag som ikke er en del av hovedhistorien.

Torhild tenker mye på takknemlighet for tiden. Hun har hatt to skjellsettende opplevelser - et møte med en 80 år gammel mann og et møte med Elvis Presley på kino. Begge disse har minnet henne på å ikke la frykten stoppe seg, men velge å leve livet slik hun ønsker. Vi snakker om boken The Top Five Regrets of the Dying. Hva er det folk angrer på når livet går mot slutten? Og hva kan vi lære av det – mens vi fortsatt har tid til å velge annerledes?

I denne episoden snakker vi om begeistring. Heidi har stor treningsglede for tiden, og er ganske ofte begeistret etter trening. Torhild blir begeistret når hun lærer noe nytt. Men hva er begeistring, og hvordan merker vi at vi eller andre er begeistret? Og kan man fake begeistring? Heidi har nemlig erfaringer fra karismatiske menigheter, og har et litt ambivalent forhold til begeistring.

I denne episoden snakker Torhild om hverdagsstresset som vanligvis oppstår når hun skal handle på nærbutikken, men som denne uken uteble. Hva skjedde egentlig – og hvorfor føles hun så uvanlig «zen»? Heidi kjenner på ambivalens over livet som har fått opp tempoet igjen etter en periode med roligere fart. Og så har hun «slått opp» med frisøren sin – og det ble vanskeligere enn hun hadde trodd. Hva skjer egentlig når det vi er vant til å reagere på, ikke lenger trigger oss? Og hvorfor kan noe så hverdagslig som å avslutte en frisørrelasjon føles overraskende stort?

I denne episoden snakker vi om å være irritert. Heidi som sjeldent blir sint blir desto oftere irritert. Over kolleger som “glemmer” å booke møterom, over folk som forteller den samme historien atter en gang, og ikke minst har hun "road rage". Torhild blir irritert over kroppslyder på offentlig toalett og fising ute blant folk. Er irritasjon en ærlig, primær reaksjon på noe som faktisk er plagsomt – eller et mer sosialt akseptabelt vern mot sårere følelser som skam, avmakt eller sinne? Og hva skjer hvis vi ikke tar irritasjonen på alvor, men bare holder den inne?