Sign up to save your podcasts
Or
Share #44 – Vær litt kreativ, Tenk High Yield
Share to email
Share to Facebook
Share to X
Share to email
Share to Facebook
Share to X
Or
#44 – Vær litt kreativ, Tenk High Yield
High yield-markedet – fra renter og risiko til refinansiering
High yield-markedet består av selskapsobligasjoner med lavere kredittvurdering, der investorene får kompensert risikoen gjennom høyere rente. Disse lånene betaler ofte NIBOR + et risikopåslag (for eksempel +400 bps), og prises etter kredittrisiko, renter og refinansieringsutsikter.
I dag ligger europeiske high yield-spreader rundt 350–400 bps, mens nordiske ligger høyere, 420–480 bps. Årsaken er blant annet høy NOK-rente og sektorfordelingen i Norden, hvor eiendom og shipping utgjør en større del av markedet. Default-ratene holder seg likevel lave – 1–2 % i Norden og 2–3 % i Europa – noe som gjør dagens spreads historisk stramme.
Handelen er i hovedsak institusjonell. Obligasjoner omsettes via meglere og Bloomberg, ofte med minimumsbeløp på 100 000 EUR eller 1 million NOK. For private investorer betyr dette at fond vanligvis er den mest tilgjengelige inngangen til markedet. Markedet er illikvid, og det er dyrt å være liten – store tickets får bedre priser og mer forutsigbare handler.
Begrepet pari (kurs 100) beskriver at obligasjonen handles til pålydende. Under pari gir høyere effektiv rente, mens over pari gir lavere. Kredittspreaden – altså differansen mellom statsrente og utstederens rente – viser risikoen markedet priser inn. I lavrenteklima blir spreadene små fordi kapital jager avkastning. I urolige perioder kan de eksplodere, slik som i 2008 og 2020.
En stor del av lånene i high yield-markedet forfaller i 2026–2027, etter at mange selskaper lånte billig under pandemien. Disse må nå refinansieres til langt høyere renter, noe som vil skape volatilitet og muligheter for risikovillige investorer.
Eksempel: Intrum
Intrum er et selskap som er priset med betydelig risiko. Etter restruktureringen betaler selskapet 13–15 % effektiv rente, og obligasjonene handles klart under pari. Markedet priser inn refinansieringsutfordringer – men også potensial for sterk reprising dersom driften stabiliseres og risiko avtar.
Kort oppsummert:
– High yield gir høyere rente som kompensasjon for kredittrisiko
– Spreadene er lave historisk, til tross for høy rente i Norge
– Markedet er institusjonelt og illikvid, med store minimumsbeløp
– 2026–2027 blir kritiske refinansieringsår
– Fond er vanlig inngang for private investorer
High yield-markedet ligger i skjæringspunktet mellom rentepapirer og aksjer: høy rente, høyere risiko, og store forskjeller i kvaliteten på utstederne. For investorer med forståelse for risiko, varighet og refinansieringsdynamikk kan markedet gi attraktiv avkastning – men god kredittevaluering er helt avgjørende.
📩 Kontakt oss
Har du spørsmål eller tilbakemeldinger? Send oss en e-post på: [email protected]
Registrering til nyhetsbrevet finner du på: www.ettcase.no
⚠️ Disclaimer
Innholdet i denne podcasten er kun for informasjons- og underholdningsformål, og skal ikke oppfattes som investeringsrådgivning.
Både vertene og eventuelle gjester kan ha direkte eller indirekte posisjoner i de investeringene som diskuteres.
Vi tar forbehold om at feil kan forekomme.
View all episodes
By PodcasterietHigh yield-markedet – fra renter og risiko til refinansiering
High yield-markedet består av selskapsobligasjoner med lavere kredittvurdering, der investorene får kompensert risikoen gjennom høyere rente. Disse lånene betaler ofte NIBOR + et risikopåslag (for eksempel +400 bps), og prises etter kredittrisiko, renter og refinansieringsutsikter.
I dag ligger europeiske high yield-spreader rundt 350–400 bps, mens nordiske ligger høyere, 420–480 bps. Årsaken er blant annet høy NOK-rente og sektorfordelingen i Norden, hvor eiendom og shipping utgjør en større del av markedet. Default-ratene holder seg likevel lave – 1–2 % i Norden og 2–3 % i Europa – noe som gjør dagens spreads historisk stramme.
Handelen er i hovedsak institusjonell. Obligasjoner omsettes via meglere og Bloomberg, ofte med minimumsbeløp på 100 000 EUR eller 1 million NOK. For private investorer betyr dette at fond vanligvis er den mest tilgjengelige inngangen til markedet. Markedet er illikvid, og det er dyrt å være liten – store tickets får bedre priser og mer forutsigbare handler.
Begrepet pari (kurs 100) beskriver at obligasjonen handles til pålydende. Under pari gir høyere effektiv rente, mens over pari gir lavere. Kredittspreaden – altså differansen mellom statsrente og utstederens rente – viser risikoen markedet priser inn. I lavrenteklima blir spreadene små fordi kapital jager avkastning. I urolige perioder kan de eksplodere, slik som i 2008 og 2020.
En stor del av lånene i high yield-markedet forfaller i 2026–2027, etter at mange selskaper lånte billig under pandemien. Disse må nå refinansieres til langt høyere renter, noe som vil skape volatilitet og muligheter for risikovillige investorer.
Eksempel: Intrum
Intrum er et selskap som er priset med betydelig risiko. Etter restruktureringen betaler selskapet 13–15 % effektiv rente, og obligasjonene handles klart under pari. Markedet priser inn refinansieringsutfordringer – men også potensial for sterk reprising dersom driften stabiliseres og risiko avtar.
Kort oppsummert:
– High yield gir høyere rente som kompensasjon for kredittrisiko
– Spreadene er lave historisk, til tross for høy rente i Norge
– Markedet er institusjonelt og illikvid, med store minimumsbeløp
– 2026–2027 blir kritiske refinansieringsår
– Fond er vanlig inngang for private investorer
High yield-markedet ligger i skjæringspunktet mellom rentepapirer og aksjer: høy rente, høyere risiko, og store forskjeller i kvaliteten på utstederne. For investorer med forståelse for risiko, varighet og refinansieringsdynamikk kan markedet gi attraktiv avkastning – men god kredittevaluering er helt avgjørende.
📩 Kontakt oss
Har du spørsmål eller tilbakemeldinger? Send oss en e-post på: [email protected]
Registrering til nyhetsbrevet finner du på: www.ettcase.no
⚠️ Disclaimer
Innholdet i denne podcasten er kun for informasjons- og underholdningsformål, og skal ikke oppfattes som investeringsrådgivning.
Både vertene og eventuelle gjester kan ha direkte eller indirekte posisjoner i de investeringene som diskuteres.
Vi tar forbehold om at feil kan forekomme.