Noen ganger et stillestående mørke, andre ganger en dør inn til noe nytt.
I denne episoden snakker vi om tristhet som følgesvenn – ikke som en fiende. 
 Hvorfor er tristhet så vanskelig å romme?
 Hvorfor prøver vi å trøste så fort, i stedet for å være nær?
 Hvordan kjenne forskjellen på naturlig tristhet og en tilstand som krever hjelp?
Og hvorfor gråter barn ofte friere enn oss voksne?
Vi går inn i hulen sammen – rolig, mykt – og ser hva tristhet egentlig vil fortelle oss.
Og helt til slutt deler jeg noen ord av Ole Paus, som kanskje vil følge deg gjennom dagen. Neste uke kommer episoden om glede – som en naturlig fortsettelse.
Men i dag puster vi med tristhet.

Lydspor: "The Best day" av Vitalii Iegorov (Twisterium)
Hentet fra pixabay.com 

Du kan også kan høre på min andre podcast "Natterstid med Madame Cognita"

https://open.spotify.com/show/1knVlF9pKJpnsVApkVmSs2
https://podcasts.apple.com/us/podcast/natterstid-med-madame-cognita/id1816455846
https://www.youtube.com/channel/UCl860nt2-do8Ar4Zokmcamw
https://podcastaddict.com/podcast/natterstid-med-madame-cognita/5896328
https://www.podchaser.com/podcasts/natterstid-med-madame-cognita-6104216
https://www.spreaker.com/podcast/natterstid-med-madame-cognita--6634825