I ukens episode av PolarPrat har jeg med meg en helt spesiell gjest, Daniel Husdal. Daniel har bodd på Svalbard nesten hele livet; han flyttet hit med familien da han var bare seks år gammel, og siden har øygruppa vært hjemmet hans. I dag, 17 år senere, deler han åpent og ærlig hvordan det har vært å vokse opp på et av verdens mest ekstreme og unike steder.

Vi snakker om barndommen i Longyearbyen, om å gå på en skole der læreren ofte var ny hvert eneste år, og hvordan seks–sju elever fulgte hverandre tett gjennom hele grunnskolen. Og hvorfor han valgte å studere på universitetet her oppe også.

Daniel forteller om ungdomstiden, om de naturlige spørsmålene som dukker opp når man blir eldre, og om å finne sin egen vei i et lite samfunn omgitt av vill natur.

Han deler også sterke historier fra hverdagen her oppe: om morgener der læreren måtte informere om isbjørn i gatene, om nære møter på hytteturer, og om hvordan disse opplevelsene har preget hans forhold til naturen. Vi går også inn på det som kanskje er noen av de mest dramatiske hendelsene i hans oppvekst, skredet i 2015, der blant annet læreren hans mistet livet, og hvordan dette påvirket ham som barn. Samt det neste skredet, to år senere, som tok huset han selv hadde flyttet fra.

I dag utdanner Daniel seg til tindeguide, og jobber med å gi folk trygghet og kunnskap når de ferdes i fjellet. Han deler også noen gode råd og viktige forhåndsregler for hvordan man kan redusere risikoen for å bli tatt av skred.

Dette er en episode fylt med historier, refleksjoner og innsikt fra en som virkelig har vokst opp med naturkreftene tett på.

Alt dette og mer hører du i episode 9 av PolarPrat.