Hva skjer når jeg bestemmer meg for hva som er viktigst, før gamle reaksjonsmønstre tar over? En refleksjon om høyeste prioritet, hvordan jeg får det til i yogarommet og det å skape et åpent hjerterom som kan romme både andre og meg selv, også når jeg blir sint, irritert eller ikke liker det som skjer.

Hva skjer når tillært høflighet kommer i konflikt med det som faktisk er sant i meg? Om energitap, frykten for å avvise – og muligheten for å være sann og god samtidig. Om å høre mitt eget nei og samtidig bli modig nok til å uttrykke det uten å gjøre den andre feil.

Hvor mye tid tilbringer jeg egentlig i min egen væren, uten å underholde meg selv med tanker, historier og inntrykk utenfra?

Jeg utforsker hva som skjer når jeg vender oppmerksomheten tilbake til det levende som allerede er her. Et sted der jeg ikke trenger noe mer for å være hel, trygg og levende.

Vi har en grunnleggende verdi i bare å være til. Relasjonell verdi finnes også. Jeg kan bety mer eller mindre for et annet menneske. Jeg kan bli avvist. En relasjon kan forandre seg. Problemet oppstår når jeg lar dette avgjøre min grunnleggende verdi.

Hva skjer når tankene våre blir et kart vi forveksler med selve livet? I denne episoden utforsker jeg forskjellen mellom det rasjonelle sinnet og den åpne bevisstheten og hvordan tanker, nervesystem og gamle forestillinger kan komme mellom oss og det som faktisk skjer.

En refleksjon om tillit, nærvær og det å møte livet med litt mer romslighet.

Hva skjer når vi prøver å få ting til å skje før tiden er moden? Et bjørnebær i morgenskogen ble en påminnelse om timing, tillit og forskjellen mellom å presse livet fremover og å handle når noe faktisk er klart.

Kanskje er det ikke mer anstrengelse som trengs, men bedre timing.

Hva skjer når vi forlater de stedene hvor det er lett å være bevisst til stede og går rett inn i behov, relasjoner og alt det som trigger oss i hverdagen?

Hva er forskjellen mellom å være fanget i egne behov og å finne et mer romslig sted i egen bevissthet som rett og slett gjør livet lettere å leve.?

Noen ganger skjer de største gjennombruddene nesten umerkelig. I denne episoden deler jeg opplevelsen av å finne et tydeligere sted i meg selv å være , der tankene ikke lenger får styre ordene og jeg ikke trenger å forsvinne ut av meg selv for å møte det som skjer rundt meg.

Det skal noen ganger veldig lite til for å kjenne seg levende igjen. Et bad, vind mot huden, bare føtter eller en due som kurrer i et tre.

En liten påminnelse å ta med når vi kryper inn i husene våre utover høsten og vinteren.

I denne episoden utforsker jeg forholdet til familien vi kommer fra og oppdagelsen av at det å gjøre det motsatte ikke nødvendigvis betyr at vi er frie. Kanskje finnes det en annen frihet i å kunne inkludere røttene våre uten å være bundet av dem.