- Jeg har blitt plaga fra dag en. Jeg fikk ikke kontakt med noen, ble utestengt og hadde ingen venner, sier Laila Solberg (22).

Laila er definert som «lettere utviklingshemmet», som betyr at hun bruker lengre tid på å lære enn andre. På barne- og ungdomsskolen slet hun med å passe inn. Hun gråt hver dag etter skolen og reagerte ofte med ukontrollerte sinneutbrudd.

– Det å bli mobba er veldig fælt, tungt og grusomt. Jeg sa fra til lærerne to ganger og første gang skjedde det ingenting. Tilslutt sa det pang og da fortalte jeg alt og da ble det heldigvis stoppa, sier Silje Fridjofsen (19).

Silje er den yngste i en søskenflokk på fire. Hun var med på speideren og hadde noen venner, men ingen hun følte at hun kunne betro seg til og som hun var venn med på ordentlig.

Laila Solberg (22) og Silje Fridjofsen (19) møttes på Peder Morset Folkehøyskole i fjor. Da ble de bestevenner. For første gang i livet har de ordentlige venner, som både tar og gir.

Hvordan er det å vokse opp uten nære venner? Hva er en ekte venn? Hvordan er det å være «lettere utviklingshemma»? Hvordan går jentene videre etter en barndom med mobbing?

En dokumentar av Mari Aftret Mørtvedt. Hør episoden i appen NRK Radio