Kjøp og salg av selskaper og virksomheter er et stort tema. Det omfatter en rekke forhold, som egentlig handler om risikofordeling mellom kjøper og selger. 

Et viktig skille går mellom salg av eierandeler i en virksomhet (typisk aksjene), og transaksjoner der selskapet selv overdrar hele eller deler av egen virksomhet. Det første er en transaksjon på eiernivå, mens overdragelse av egen «innmat» skjer fra selskapet selv. Jeg har delt mine erfaringer og råd omkring dette i denne episoden.

Det er forsket mye på hva som får grupper til å fungere mest mulig produktivt over tid. Et funn er at et arbeidsklima med såkalt «psykologisk trygghet» er enormt viktig – og kanskje den aller viktigste faktoren som «underliggende driver» for måloppnåelse, innovasjon og læring. Det er spesielt avgjørende om ansatte tør å melde fra til sjefen om bekymringer, observasjoner og faresignaler uten frykt. 

Ledere som utløser frykt hos sine medarbeidere, drives gjerne av behov for kontroll, respekt og beundring. Ansatte som frykter sin leder, er redde for represalier og vil opptre som ja-mennesker. Medarbeidere som utsettes for dette får gjerne skadet selvbilde.  Selvtillit og egenverd forvitrer. Utsatt for dette begynner den ansatte først å kjenne seg misforstått av sin leder. Når lojalitet, motiver og troverdighet blir trukket i tvil av sjefen, oppstår det utrygghet. 

Eksponert for denne typen lederskap over tid kan medarbeidere utvikle angst og bli syke. Foruten skadepotensialet for ansatte, så er taperne bedriften selv og eierne.

Som vi snakket om i podcasten om aksjonæravtaler, kan aksjeloven ses på som en  «pakkeløsning» som i utgangspunktet inneholder det som er nødvendige for organisering av virksomheten. En rekke av aksjelovens bestemmelser kan imidlertid fravikes gjennom bestemmelser i vedtektene, slik at man på denne måten kan "skreddersy" selskapet slik at det passer for den aktuelle typen virksomhet, formål og aksjeeiergruppens størrelse og sammensetning.

Hensikten med å avtale prøvetid på en nyansettelse er at arbeidsgiver skal kunne vurdere den ansattes tilpasning til arbeidet, vedkommendes faglige dyktighet og pålitelighet.   

 Avtale om en prøvetidsavtale må inngås skriftlig og den må være inngått før arbeidsforholdet er tiltrådt. 

Videre må prøvetiden være avtalt til en bestemt angitt tidsperiode, som maksimalt kan være 6 måneder. Dersom en arbeidstaker allerede er fast ansatt, kan det som hovedregel ikke avtales ny prøvetid i en annen stilling som vedkommende får i samme bedrift. Den ansatte har med andre ord rett til å beholde sitt fulle stillingsvern.  

 Prøvetiden kan forlenges etter krav fra arbeidsgiver dersom den ansatte har vært sykemeldt i prøveperioden. Men en slik forlengelse er betinget av at forlengelsesretten var orientert om ved ansettelsen og at arbeidstaker ble orientert om selve forlengelsen før prøvetiden er slutt. 

Styret har klare handleplikter dersom kapitalsituasjonen ikke lenger er tilfredsstillende, og her er loven temmelig konkret! Styremedlemmene har dermed et individuelt har et ansvar for å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling.  

 Dette bringer oss over til at styret    også    skal  føre    tilsyn    med    daglig    leder    og    virksomheten    for    øvrig. Dette følger av aksjeloven § 6-12 og § 6-13. Denne «tilsynsplikten» krever at det finnes fornuftige rutiner, inkludert at styremedlemmene må være pro-aktive i å følge med på selskapets økonomiske situasjon, som nevnt. De har f.eks rett til å kreve at daglig leder gir en nærmere redegjørelse om bestemte saker og iverksetter de undersøkelser som styret finner nødvendig.  

 Gjennom en rekke lovbestemmelser har styret dessuten plikt til å skaffe eller innhente bestemt informasjon, svare på spørsmål fra aksjeeierne og å gi bestemte opplysninger knyttet eksempelvis til ulike transaksjoner og selskaps-relaterte hendelser.  

I Hjelseth Advokatfirmas temabrev-serie omhandler dette investeringsrådgiveres ansvar for å erstatte tap som kunder og investorer er påført ved å følge rådgiverens anbefalinger. Dette er knyttet til desember-utgaven av min podcast «Advokat Hjelseth om business og arbeidsliv». 

 Iblant har en investeringsrådgiver i realiteten vært en «selger» som har snakket uerfarne mennesker inn i 

investeringer de ikke har hatt forutsetninger for å forstå. Egenskapene ved investeringsobjektet er ikke forklart, risiko har vært underkommunisert og investoren vil ikke kunne bære tapet om investeringen feiler.  

 Dette temabrevet retter seg til deg som har gjort investeringer etter anbefalinger og råd, og mener du ikke ble ivaretatt. Og til deg som har noen i familien, på jobben eller i nettverket i samme situasjon. Mange vet ikke hvem de skal gå til. Advokatbistand i slike saker krever gjerne særlig kompetanse og erfaring. 

 Jeg har flere ganger bistått personer og grupper som har fremmet erstatningskrav etter investeringer som har vært anbefalt av profesjonelle rådgivere.
 

Verdipapirhandelloven har detaljerte og strenge regler som investeringsrådgivere plikter å følge. Lovreglene om tjenesteyting i verdipapirmarkedet gir ikke-profesjonelle investorer høy grad av beskyttelse.  

 «Investeringsrådgivning» er verdipapirhandelloven definert som en «investeringstjeneste». Slike tjenester forutsetter konsesjon fra Finanstilsynet, som dermed fører tilsyn med virksomheter som yter investeringsrådgivning. Men tilsynet omfatter ikke erstatningskrav fra investorer som blir påført tap på grunn av rådgivningen. Dette er noe investor må forfølge selv, typisk ved advokat gjennom spesielle klageordninger og via domstolen.  

 Kravene til god forretningsskikk for investeringstjenester har blitt stadig strengere, blant annet som følge av finanskrisen i 2008 og den EU-baserte lovgivingen våre regler er basert på. Det har blitt oppmerksomhet omkring det store gapet («asymmetrien») mellom informasjon/kunnskap hos rådgiveren på de ene siden, og hos ikke-profesjonelle investorer på den andre siden.  

I Hjelseth Advokatfirmas temabrev-serie, handler dette arbeidsgivers håndtering av ansatte som belaster arbeidsmiljøet. Dette er november-utgaven av min podcast «Advokat Hjelseth om business og arbeidsliv».

1.Innledning

Ansvaret for å sikre et trygt arbeidsmiljø står helt sentralt i det regelverket som regulerer arbeidslivet. Å sikre dette er arbeidsmiljølovens fremste formål. Dette sies aller først i loven! 

2.Identifisering av ansatte som ødelegger arbeidsmiljøet

Arbeidsgiver bør være pro-aktive - nedover helt fra styret i bedriften. Dette omfatter arbeidsmiljø-undersøkelser, jevnlige medarbeidersamtaler og generelt ha fingeren på pulsen. Iblant er alvorlige arbeidsmiljø-problemer nært knyttet til en bestemt person. 

3.Kartlegging

Når medarbeidere oppfatter at det foreligger alvorlige problemstillinger rundt en ansatt, er dette mer enn nok til at arbeidsgiver bør å igangsette en kartleggingsprosess. Jeg snakker da ikke lenger om en spørreundersøkelse om arbeidsmiljøet generelt, eller ordinære medarbeider-samtaler. Disse stadiene er vi forbi. Tema her er et sitasjon der er klart at vurderingene må spisses rundt en spesiell person, hvor det også er avklart at vedkommende ikke kommer til å endre seg til tross for at han eller hun har blitt foreholdt at noen reagerer. Tema her er at det foreligger et landskap som må kartlegges særskilt. Hvor dypt stikker problemet? Finnes det forhold som kollegene vegrer seg for å fortelle om?

---

Det som fremgår ovenfor er basert på mine erfaringer. Andre advokater kan ha andre erfaringer og råd, som kan være vel så gode. 

Ta gjerne kontakt om du vil vite mer – og lytt til min podcast som blir tilgjengelig midt i november, der jeg vil gå nærmere inn på dette temaet.

I Hjelseth Advokatfirmas temabrev-serie omhandles her eierskap og aksjonæravtaler norske AS’er, som også er neste tema i min podcast «Advokat Hjelseth om business og arbeidsliv»

1.Innledning

Forholdet mellom aksjeeierne i et AS er helt sentralt i aksjeloven. Men litt forenklet kan man si at aksjeloven om dette bare tilbyr en rigid «pakkeløsning» som gjelder dersom aksjeeierne ikke har avtalt noen annet.

2.Forholdet mellom aksjonæravtale og selskapets vedtekter

Samspillet mellom et aksjeselskaps vedtekter og en aksjonæravtale er helt sentralt. Vedtektene er selskapets egne og bindende bestemmelser. Vedtektene er offentlige gjennom registrering i Foretaksregisteret. De har virkning overfor tredjemenn og allmennheten, inkludert selskapets kreditorer – såkalt tredjepartsvirkning. 


3.Hva som egner seg for regulering i aksjonæravtaler

En aksjonæravtale regulerer utøvelse av eiernes aksjonærrettigheter, og avtalen vil ikke være registrert noe sted. Den gir rik anledning til å skreddersy det regimet man ønsker i forhold til virksomhetens og eiernes behov samt om aksjonærsamarbeidet.

Da jeg startet Hjelseth Advokatfirma AS i 2017, med bare meg, var min idé å tilby forretningsjuridisk bistand, arbeidsrett og tvisteløsning på aller øverste nivå – også til miljøer som ikke har hatt for vane å oppsøke slik kvalifisert bistand. Fra min side har det handlet om engasjement for å hjelpe, personlig stil og måten å kommunisere på. Det har handlet om å være personlig og tilby trygghet, og samtidig profesjonalitet. Det har handlet om et ønske om å bli kjent med klientene og deres egentlige behov. Mest av alt har det dreid seg om å få lov til å hjelpe og å bry meg - VIRKELIG BRY MEG! - der jeg vet jeg kan bidra. Dette har jeg lykkes med. 

Men jeg vil enda mere: Jeg ønsker å nå ut til stadig flere om det jeg brenner for, med min lange erfaring vedrørende f.eks. forretningsutvikling, eierskap, aksjonær-problematikk, personalspørsmål, kommersielle relasjoner som har gått galt, konflikter i arbeidslivet samt i tvistesaker. Like mye er det mitt ønske å veilede for å unngå tvister og forødende rettssaker. Jeg ønsker derfor nå å gå aktivt ut for å nå frem til aktører og personer som ikke ellers har hatt så lett for å engasjere en erfaren forretningsadvokat, av grunner jeg har nevnt over. Jeg vil nå ut til foretak, miljøer og personer som kanskje ikke kjenner til noen med lang erfaring og høy kompetanse innen dette. Jeg vil veilede personer og miljøer som vil skape noe, kanskje realisere en drøm om å eie og drive egen virksomhet.  Jeg vil fortelle, forklare, formidle, klargjøre, hjelpe. 

I samarbeid med Creative Heads AS lanserer jeg nå podcasten