Alternativ økonomi

Naturen bygges ned bit for bit, et faktum som omsider er begynt å oppmerksomhet. Vi er bare halvveis til målet om å verne 10 prosent av skogen vår, som Stortinget vedtok i 2016. Og vi er enda lenger unna å verne 30 prosent av naturen, som verden forpliktet seg til i FNs naturavtale fra 2022. Samtidig er selv ikke den vernede naturen trygg. Både ved Lillehammer og på Ringerike skal det nå bygges vei gjennom naturreservat. Økokrim viste i en rapport i 2023 at mye skog hogges ulovlig, og at ingen risikerer straff for ulovlig hogst fordi sakene alltid henlegges.

Det er lett å bli motløs i møte med slike tall. Men hva om du kunne vippse et par hundrelapper til en stiftelse som så bruker pengene til å kjøpe skog på dine vegne, og bevare den for all framtid? Nettopp det vil stiftelsen Min Villskog gjøre. I denne episoden snakker vi med initiativtaker Petter Mathisen om hvordan dette skal fungere. Vi snakker også med John Tucker fra britiske Woodland Trust, om hva de har lært etter femti år med nettopp denne formen for skogvern.

Vår dagligdagse forståelse av en utopi, er gjerne noe uoppnåelig og lite troverdig. Men utopier kan også være å tegne et bilde av sin egen framtid, det andre stedet man vil skape. Det gjør utopien til en spenning mellom det som er, og det man forestiller seg, og utopien kan hjelpe til å gjøre det som trengs for å komme seg dit man vil. 

Reidun har vært med på et utopiverksted i Eggedal i Sigdal kommune og har hørt mer om utopier og hva slike verksted konkret kan bidra til i utvikling av et lokalsamfunn. Der har hun snakket med Ove Jakobsen, professor i økologisk økonomi ved Nord universitet, og med Hanne Lykkja, som jobber med stedsutvikling og besøksforvaltning i Viken kommune. 

Hvordan ser et bærekraftig distriktsnorge ut i framtiden, og vil det være resultat av pålegg fra nasjonale myndigheter, eller kan distriktene ta styringen selv? Debattspaltene er fulle av de politiske prosessene, avveiningene og interessemotsetningene som preger utviklingene mot en grønnere fremtid i byene, mens man kan få inntrykk av at distriktene først og fremst kjennetegnes av motstand mot vindkraft, lakseskatt og nasjonal styring. Men hva er egentlig bærekraft i distriktene, og hva slags avveininger og interessemotsetninger må man tenke på der? Vi har tatt utgangspunkt i en enkelt distriktskommune, nemlig Sogndal i Vestland fylke, og fått høre litt om hvordan kommunen tenker om sin bærekraftige framtid. I denne episoden snakker vi med Torkjel Solbraa (samfunnsutvikler i Sogndal kommune og primus motor bak klimascenariene for Sogndal og Luster), Line Bjelde (daglig leder i Sogn Næring) og Kyrre Groven (seniorforsker ved Vestlandsforsking). 

I denne episoden snakker vi om lønn. For hva er det egentlig? Og hva forklarer forskjellene vi har i lønn i dag, enten innenfor en arbeidsplass eller mellom arbeidsplasser? I lønnsdiskursen i Norge er det et mål om "lik lønn for likt arbeid". I denne episoden tar vi det et skritt lenger, og snakker om et lønnssystem hvor man tjener det samme uavhengig av hvilket arbeid man utfører.

Reidun Gjengedal snakker med filosof Einar Duenger Bøhn ved Universitetet i Agder som har skrevet litt om temaet, og Hugo Malm fra Holma Folkehøgskole i Sverige, hvor de praktiserer lik lønn for alle ansatte ved skolen, uavhengig av type stilling. 

Ideen om å supplere eller bytte ut de konvensjonelle målene på økonomisk suksess med indikatorer på livskvalitet - en "wellbeing economy" - vinner terreng internasjonalt, og nå også i de nordiske landene. I denne episoden snakker vi med Michael Birkjær fra det danske Institutt for lykkeforskning om hvordan man kan måle og operasjonalisere livskvalitet, og med Vigdis Holm fra nettverket Sunne kommuner om hvordan dette kan være interessant for norske kommuner. Vi hører også fra Doreen Grove, som har en dobbel funksjon som leder for Wellbeing Economy Alliance i Skottland og dessuten leder for den skotske regjeringens engasjement i det internasjonale Open Government Partnership. Hun snakker om hvordan regjeringen i Skottland arbeider med trivselsøkonomi og med å demokratisere økonomi og beslutningsprosesser.

Du kan høre mer om trivselsøkonomi i episode #15, og om hvordan dette henger sammen med lokal utvikling i episode #30.

Også i en sirkulær økonomi vil vi ha behov for nye ting, og for bedrifter som produserer disse tingene. Men disse må gjennom en enorm omstilling og nytenking. Hvor får de råvarer fra framover? Hvordan må de tenke om produktdesgin, livsløp og livet etter at produktet ikke lenger kan brukes? Hva gjør det med samarbeidsformer, nye tjenester og nytenking? Og kan man i det hele tatt tjene penger på en sirkulær økonomi?

I samarbeid med Rethinking economics arrangerte vi to samtaler under årets Kåkånomics i oktober 2022, som tok for seg sirkulær økonomi. I episode nr. 33 snakket vi om sirkulærøkonomi som geopolitisk våpen. Mens i denne episoden snakker vi om produksjonssiden og bedrifters rolle. Kjerstin leder samtalen med Josef Nyström  Baksaas fra Houdini,  Helene Øyangen Lindberg fra SINTEF og Cathrine Barth fra Natural State.

Naturens ressursgrunnlag er som kjent ikke uendelig. Tilgangen til kritiske mineraler vi trenger til framtidens produksjon og utvikling, er begrenset. Og allerede i dag står kampen om hvem som har denne tilgangen. Forekomsten av kritiske mineraler er konsentrert i noen områder, men andre allerede har sikret seg kontroll over mye av tilbudet. 

I denne epiosden snakker vi om sirkulær økonomi som geopolitisk våpen. Det er en av to samtaler om sirkulær økonomi vi arrangerte sammen med Rethinking economics (RE) på økonomifestivalen Kåkånomics i oktober 2022. I denne episoden hører vi Anna Nordahl Carlsen, leder av RE i samtale med   Karl Kristensen fra Bergfald Miljørådgivere og Ekaterina Chertkovskaya fra Lund Universitet.

Sett at du er lokalpolitiker eller kommuneansatt og har en plan for å senke biltrafikken i byen din - hvordan får du folk flest med på laget? Eller du har skjønt at ett eller annet må gjøres med boligsituasjonen, men du vet ikke helt hva. Hvordan griper du saken an? Eller du jobber med å automatisere saksbehandlingsprosesser. Hvordan kan du forsikre deg om at den automatiske saksbehandlingen blir rettferdig? I denne bonusepisoden snakker vi med Nadia Alter fra organisasjonen Edgeryders, som har spesialisert seg på å finne løsninger i nettopp denne typen situasjoner. Edgeryders' spesielle metode består av medvirkningsprosesser der etnografi kombineres med nettverksanalyse for å identifisere konkrete løsninger på komplekse sosiale og politiske problemer.

Edgeryders står også bak The Sci-Fi Economics Lab, som vi hørte om i episode 31.

Hvordan påvirker religion måten vi tenker om økonomisk politikk på i dag? Og hva sier bibelen om ulike økonomiske spørsmål? Økonomi som vitenskap kan gi inntrykk av å være naturgitt, men økonomifaget har helt fra begynnelsen av vært påvirket av religion og moralfilosofi. 

I dag kan historiske skillelinjer mellom protestanter og katolikker fremdeles spores i EU sin økonomiske politikk. Samtidig er bibelen full av økonomi: Tenk bare på mosebøkenes utførlige regler om jubelår, hvor all gjeld skulle slettes, alle slaver frigis, og eiendom omfordeles. Bibelens tanker om fenomen som gjeld og fattigdom gir fortsatt gjenklang i dag, for eksempel i veldedighet eller folkebevegelser for sletting av gjeld. 

Episoden er spilt in live fra Kåkånomics, den årlige økonomifestivalen i Stavanger, med Reidun Gjengedal som programleder. Gjester i samtalen var Erik Sporon Fiedler, postdoktor i religionshistorie ved Det danske akademi i Roma, og Joar Haga, kirkehistoriker og førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger. 

Det sies (stadig oftere, virker det som) at det er lettere å forestille seg verdens undergang enn slutten på kapitalismen. Hvorfor er det slik? I denne samtalen vender vi oss mot en sjanger som nettopp er kjent for forestillinger om fremtiden. For hvordan kan vi skape en bedre verden hvis vi ikke kan forestille oss denne verdenen? Science fiction-litteratur er ofte fylt av fabuleringer om teknologi, men hva slags økonomiske modeller bygger disse forestillingene på? Og hvordan kan vi bruke science fiction som et tankelaboratorium for å utforske andre, og helst bedre, økonomiske system? Finnes det fortsatt rom for å forestille oss økonomiske, sosiale og økologiske utopier gjennom science fiction, eller er vår forestillingsevne blitt fanget av teknologisk determinisme og dystopier?

Denne episoden er et opptak av en paneldebatt fra Kåkånomicsfestivalen i Stavanger 26.-29. oktober 2022. Paneldeltakerne er Karl Kristian S. Bambini, stipendiat ved Høgskolen i Østfold hvor han forsker på norske økodystopier, Berit Ellingsen, SFF-forfatter og vitenskapsjournalist, og Alberto Cottica, økonom og initiativtaker til The Sci-Fi Economics Lab. Moderator er Kjerstin Gjengedal. Samtalen foregår på engelsk.

Arrangementet er et samarbeid med Kåkånomics.