Anatomi, fysiologi og biokjemi – UiS podkast

Reproduksjonsfysiologi beskriver hovedsakelig forplantningen, fra det å produsere kjønnsceller til selve befruktningen. Fosterets utvikling, fødselen, kvinnens fysiologiske forandringer under graviditet, melkeproduksjon og amming tilhører således et eget tema. Likevel henger alle disse temaene såpass tett sammen at vi her omtaler dem sammen. Reproduksjonsfysiologien handler dermed om det som skjer både før, under og etter befruktning av kvinnens eggcelle.

Les mer i dette kompendiet.

Kroppen din består av om lag 60% vann. Kroppens vann er fordelt i tre ulike væskerom: plasma, det ekstracellulære rom og det intracellulære rom. I de samme væskerommene fins det løst en rekke ulike stoffer: salter, sukker, aminosyrer og diverse andre syrer, samt en rekke ulike proteiner. Disse stoffene er ulikt fordelt i de ulike rommene. Siden kroppen til stadighet endrer sitt væske- og saltnivå, gjennom svette, avføring og urin og gjennom inntak av vann og mat, må kroppens innhold av vann og salter reguleres og kontrolleres nøye.

Les mer i dette kompendiet.

Mage-tarmsystemet handler om kroppens håndtering av mat og drikke. Det vil si fra det ankommer munnen til det løses opp i tarmen og tas opp til blodbanen eller ender som avfall (feces) i endetarmen (rektum), der det tømmes ut av kroppen. Til mage-tarmsystemet er dermed både munnhule, tenner, tunge, gane, kinn, spyttkjertler, svelg, øsofagus, magesekk, tynntarm, tykktarm, rektum og anus aktive komponenter. Pankreas (bukspyttkjertelen), leveren og galleblæren (fig. 1) hører også til mage-tarmsystemet og har mer støttefunksjon i denne sammenhengen.

Les mer i dette kompendiet.

Under normale, rolige forhold trekker du pusten 12-14 ganger per minutt. Pusten går av seg selv og du tenker ikke en gang over at du puster (bortsett fra de gangene du gjør deg selv oppmerksom på det som nå). Samtidig har du ingen problemer med å overstyre pustefrekvensen. Om du vil, kan du la være å puste for en liten stund. Kanskje ett minutt, kanskje noe mer? Men så blir det nok, og det autonome nervesystemet tar igjen kontrollen over inn- og utpust, det vi kaller respirasjonen.

Les mer i dette kompendiet.

Det er sommer, sol og varmt. Du er sommerkledd og tar deg en tur i det høye fine gresset, barføtt. Idyllen brytes brått da du kjenner en ilende smerte i foten, nærmere bestemt i området rundt fjerde og femte tarsalknokkel. Du ser ned og gyser ved synet av en rusten, blodig spiker som stikker opp gjennom fotbladet.

I foten din der og da initieres en rekke fysiologiske prosesser for å ivareta kroppens interesser. Prosesser igangsettes for å stoppe blødning og hemme invaderende mikroorganismer – bakterier og virus som måtte befinne seg på spikeren.

Temaene vi her skal se nærmere på er blodets fysiologi (hematologi) og immunsystemets funksjoner (immunologi). Hematologi og immunologi henger tett sammen og er til dels overlappende, men har likevel ulikt fokus. Mens hematologien beskriver blodets sammensetning og de ulike blodcellenes og andre blodkomponenters funksjoner, fokuserer immunologien på de prosessene og de delene av hematologien som er involvert i å beskytte kroppen mot invaderende mikroorganismer.

Les mer i dette kompendiet.

I sirkulasjonssystemet ser vi nærmere på blodåresystemets oppbygning og funksjon. Helt sentralt er dermed kroppens ulike blodårer og deres funksjon knyttet til blodets avlevering av næringsstoffer etc. i kroppens vev. Men like viktig blir det å forstå mekanismene som regulerer transporten av blod gjennom blodårene og reguleringen av blodtrykk.

Les mer i dette kompendiet.

Hjertet er en hul muskel med hovedoppgave å pumpe blod rundt i kroppen. Når hjertet slår et slag, presser det blodet ut i blodårer som så forsyner hele kroppen med blod. Mellom hvert slag fylles hjertet på nytt med blod, som så presses ut igjen. Under hvile vil omtrent alt du har av blod passere hjertet én gang i løpet av ett minutt. I løpet av et gjennomsnittsliv vil muskelen slå mellom 2,5-3 milliarder ganger.

Les mer i dette kompendiet.

Endokrinologi er læren om hormoner og deres produksjon, utskillelse, funksjon og ikke minst deres regulering av produksjon og utskillelse.

Hormoner er stoffer som skilles ut fra endokrine kjertler, transporteres via blodet og virker på ulike vev i kroppen der det finnes reseptorer for dem.

Hormoner deltar i en rekke funksjoner. De regulerer reproduksjon, vekst og utvikling, mobilisering av forsvarsmekanismer, regulering av elektrolyttbalansen og væskebalansen, opptak og utskillelse av næringsstoffer og regulering av metabolisme og energibalanse. 

Les mer i dette kompendiet.

Sansene våre tilhører nervesystemet. Det kommer av at de cellene (sansecellene) som reagerer på ytre stimuli som for eksempel lyd, lys eller berøring, er i seg selv nerveceller eller spesialiserte celler som kopler seg direkte på nerveceller.

Sanseceller responderer på ytre stimuli og sender sine impulser til sentralnervesystemet. De utgjør dermed den sensoriske delen av det perifere nervesystem

Les mer i dette kompendiet.

Nervesystemet vårt er et komplisert nettverk av nerve- og gliaceller som er lokalisert i hele kroppen vår. Sammen med hormonsystemet regulerer det homeostasen.

Nervesystemet er inndelt i to hovedsystem: sentralnervesystemet og det perifere nervesystem. Sentralnervesystemet er hjernen og ryggmargen, mens det perifere nervesystem er alle nerveceller som løper ut fra sentralnervesystemet og innerverer (vikler seg inn i) kroppens ulike vev. Det perifere nervesystem er videre inndelt i sensorisk og motorisk enhet. Sensorisk enhet er de nervecellene som sender signaler (nerveimpulser) inn til sentralnervesystemet, og motorisk enhet er de nervecellene som sender signaler (nerveimpulser) ut fra sentralnervesystemet og ut til kroppens muskler og kjertler. Motorisk enhet er videre inndelt i det somatiske nervesystemet, som omfatter det viljestyrte, og det autonome nervesystemet som ikke er viljestyrt. Det somatiske nervesystemet representerer dermed den delen av nervesystemet som du kontrollerer med din vilje. Signalene via disse nervene går utelukkende til skjelettmuskler.

Les mer i dette kompendiet.