Jeg har lenge ønsket meg Anne K Knausgård som gjest. Endelig sa hun ja. Etter at vi fant ut at vi har bodd på samme barnehjem, og at hun var seks år da hun kom til Norge, ble jeg veldig interessert i minnene hennes fra barnehjemmet. Selv har jeg ingen, og derfor er det så viktig for meg de få minneglimtene Anne Karin kunne fortelle. Vi har levd svært forskjellige liv, både personlig og yrkesmessig. Samtidig opplever jeg en tilhørighet, hver gang vi møtes. Selv har jeg utforsket minnene jeg ikke har, gjennom å skrive to romaner: "Si at vi har hele dagen", og nå kommer jeg med fortellingen: "Det lille vi vet om mamma". Derfor ekstra fint for meg å publisere denne samtalen, akkurat nå.