Kveldsmatpodden

Dette er en samtale jeg virkelig har gledet meg til, og jeg håper Bård vil komme tilbake, for jeg opplever at vi har så mye mer å utforske. Bård har et motto inspirert av Lenin: «Hva må gjøres?». I episoden snakker vi om ansvar og tillit, og om essayet vi har skrevet sammen: «Questioning Forgiveness». Vi kommer også inn på den forunderlige tilblivelsen av denne artikkelen. Vi utforsker bassens betydning i musikken og vi snakker ganske ærlig og vanskelig, kanskje, om ambivalens til psykologifaget.Mot slutten snakker vi om mitt viktigste anliggende: det å lese og skrive skjønnlitteratur.

Referanse og sitat:
«Under the seams runs the pain» (Anne Carson, Autobiography of Red, s. 98).

Her kan du finne artikkelen vår: https://link.springer.com/book/10.1007/978-3-031-30526-9

Her kommer en ettertenksom, lun samtale med forsker og forfatter Janne Bromseth. Vi snakker om nødvendigheten av å forske på skeiv alderdom. Erfaringer og fortellinger liv som kan bli usynlige og forsvinne, om ikke disse fortellingene blir synlige. Janne skal også gå i gang med forskningsprosjekt om Skeive Skilsmisser, inspirert av egne erfaringer med brudd med medmor. Vi snakker on hvordan man i skeive miljøer ofte må ta vare på eksen, fordi eksen vil man møte i mange sammenhenger. Med nye praksiser, kommer behov for nye og alternative skript til heterofile tatt-for-gitte-skript. 

Vi deler også erfaringer fra det siste skriveprosjektet vårt, utgivelsen av novellesamlingen Det ingen andre veit. Utgitt av Måken Forlag. Der har vi hver novelle. Jannes novelle heter: Hjem til jul og kan leses som en fortelling om hva som skjer når en lesbisk alenemor,  utvikler et forhold til en transmann. Om hvor befriende det kan være å gå under radaren, og bli oppfattet som en "normal heterofil familie." 

Her kan du bestille novellesamlingen.

https://www.maakenforlag.no/boker/p/det-ingen-andre-veit

Kontakt gjerne Janne om du vil vite mer om hennes forskningsprosjektet. [email protected]

I denne episoden er jeg så heldig å ha besøk av studenten min, fra Master i Familieterapi og systemisk praksis. 

Niri. Hun har gått i klassen min i fire år nå, og vi har rukket å bli godt kjent. Vi snakker om det å komme fra Madagaskar, utdanne seg i Norge, gifte seg og etablere seg her. Niri har skrevet en autoetnografisk oppgave om fødselsdepresjon. Vi snakker om denne oppgaven, samt om prosessen og funnene hennes. Å lytte til Niri er utrolig sterkt; vi kunne snakket i flere timer, men her får dere en smakebit. Lytt gjerne helt til slutten, hvor Niri leser et av de autoetnografiske brevene til sin datter. Å føde – og samtidig nesten miste livet i løpet av et døgn – er en eksistensiell erfaring som Niri deler innsiktsfullt og følsomt rundt.

Denne episoden oppleves som en av de viktigste episodene jeg har spilt inn. Ingvill Henmo, som jeg har kjent i mange år, har skrevet boka Flåttfronten, om borreliosestriden i Norge. I forordet skriver Ingvill: «Sommeren 2018 fikk Beate, kona mi, et rødt utslett på armen. Det var større enn det hun vanligvis får av et myggstikk, og det klødde ikke. Etter en stund var det borte, og hun tenkte ikke mer over det. Noe senere fikk hun mange forskjellige fysiske symptomer. Først voldsomme nakkesmerter, som ikke liknet noe hun hadde opplevd før. Så vondt i et kne, som hovnet litt opp. Deretter kraftig tinnitus, først i ett, så i begge ører. Etter hvert som symptomene avtok i løpet av noen uker, kom stadig nye. Kneet var fortsatt vondt og hovent da hun i tillegg fikk smerter i hoftene, den ene lysken og beina i den grad at hun til slutt så vidt klarte å gå noen hundre meter per dag. Utpå høsten klarte hun ikke lenger å forelese ved OsloMet, der hun er førsteamanuensis. Hun tok permisjon fra storbandet, som hun dirigerte, og ble etter hvert avhengig av hjelp til det meste. Fra å ha vært en svært aktiv person som var ute på jobb eller med storbandet det meste av uka, var hun nå hjemme, herjet av uforståelige smerter."

Morgenbladet skriver: Oppsummerer den norske flåttdebatten fra et pårørende -perspektiv. Og det er akkurat det Ingvill har gjort: Grundig, empatisk og ikke-partisk innlegg i debatten som er så intens, smertefull og betent. Vi snakker også om vår felles lidenskap for Inderøyasodd , men først og fremst om hvor ensomt det kan være når man er syk og pårørende til en som lider av en ikke-status sykdom, og hvor skremmende det er at den utsatte ikke får tilstrekkelig hjelp. 

https://www.morgenbladet.no/boker/oppsummerer-den-norske-flattdebatten-fra-et-parorendeperspektiv/9831725

https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/medisin-og-sykdom/flattfronten-9788230369913

I denne episoden har jeg gleden av å ha skribent, formidler og forfatter Siri Lindstad. som gjest. Vi snakker om hvordan vi møttes for mange år siden for å lage skeive arrangementer på BLÅ. Og om Siris virke som skeiv formidler. Vi snakker om TV-serien L-word og Siri gjør meg oppmerksom på at hun er mer opptatt av snakke om "å_komme_inn"_- som en mer inkluderende praksis enn å komme ut.. Og vi får høre om hvordan den siste utgivelsen hennes : ´´´På spøkelsessiden. Skeive liv 1945–1952. - ble til bok.

Vi diskuterte er det noen signifikante forskjell på skeive relasjoner - kontra hetero-relasjoner - og er du interessert i våre refleksjonerm hør hele episoden ferdig :-)

Her er en link til https://www.ark.no/produkt/boker/dokumentar-og-faktaboker/pa-spokelsessiden-9788299838221?gad_source=1&gad_campaignid=23117369649&gbraid=0AAAAAD22RQGodcykZHfZqFVjipi556ufv&gclid=Cj0KCQjwornRBhCrARIsAON5exGI-jwJnRadmEJ8UPVDLWjSR3R9_1XZwtXinPDeaOhshZvaSiYcTtgaApHBEALw_wcB

I denne episoden har jeg besøk av forlegger og redaktør Sonja Dalseth. Hun gikk fra å være redaktør i et veletablert forlagshus - til å starte det lille forlaget Måken forlag i 2023. Det ville jeg vite mer om. Det er modig og dristig og jeg heier på alle som følger drømmen sin. Sonja vokste opp på Dombås og forelsket seg i jenter på ungdomsskolen; hun savnet skeive forbilder og skeiv litteratur. Hun turte ikke å gå på biblioteket for å låne bøker om det å være skeiv, fordi bibliotekaren kjente moren hennes. Og nå gir hun ut stadig flere skeive titler.

Vi snakker om hvordan det er å drive et lite forlag, om fordommer mot å publisere på eget forlag, og ikke minst om den siste utgivelsen, novelleantologien Det ingen andre veit, der også jeg bidrar med en novelle. Lytt og la deg inspirere til å skrive og lese.

Her er link til Måken forlag der du kan bestille bøkene vi snakker om: https://www.maakenforlag.no/

Og her er link til pansori forlag som utga romanen Det lille vi vet om mamma.  https://www.pansori.no/pansori-forlag/

Influenser Tonje Garvik ble kjent da hun deltok i og vant Farmen i 2018. Hun og kjæresten, Lene, ble et av Norges mest profilerte par. Tonje har kjent på skam og sårbarhet knyttet til det å innse at hun er lesbisk, og etter Farmen ga hun ut boka Skeiv, der hun deler egne erfaringer og andres fortellinger om å komme seg fra skam til anerkjennelse. Nå er hun aktuell med en novelle i novelleantologien Det ingen andre veit, utgitt av Måken forlag og Forfatterkollektivet 7. Vi trenger skeiv litteratur og skeive forbilder – alt dette og mer til snakker vi om i denne episoden.

I denne podcastepisoden snakker forfatter Helene Uri om hva hun tenker og føler i etterkant av utgivelsen av I mitt lune hi.

Hun tar opp hvordan mottagelsen har forandret livet hennes, om at hun ikke er et offer, men at responsen har gått kraftig inn på henne. Hun vil først og fremst reflektere over hva slags debattklima vi har, og hvordan vi skal kunne snakke sammen selv om man er uenig i de valgene hun har tatt.

Familieterapiutdanningen på VID, inviterte Ole Jacob Madsen til seminar om Hvordan psykologi har meldt seg på stadig nye samfunnsområder og konsekvenser av denne utviklingen. I etterkant av hans foredrag, tok vi en podcast-samtale som kommer her. Jeg har med glede og nysgjerrighet fulgt han, lest han, hørt og denne gang fikk jeg anledning til å snakke med han.

I denne podcasten har jeg besøk av en tidligere student, Turid Foss, som jeg kjenner som en erfaren, klok og dyktig familieterapeut. Jeg har fulgt henne i flere omganger som veileder. Da  Turid opplevde en livskrise, og ble psykotisk - og hun opplevde psykiatrien fra innsiden. -Hun har i ettertid skrevet og forelest om sine erfaringer, blant annet - i en bok om narrativ terapi - hvor hun har skrevet en tale til psykiatrien.  I boken Terapi som samarbeid av Geir Lundby (2009) forteller hun hvor betydningsfullt det har vært å holde fast i også hennes historier om å det å også være frisk. Hvor ensidig og krevende  det blir - når man først blir syk, at hele fokuset blir kun på det syke. Hun skriver:  «Bare vi husker at det er generell kunnskap, som kan stå i fare for å overskygge den unike og lokale kunnskapen folk har om sitt eget liv. Diagnostisering innebærer definisjonsmakt. Hvis vi ikke passer på at definisjonsmakten er der den skal være, hos folk sjøl, går det gjerne galt. Jeg tror det er i det øyeblikket at vi gjenkjenner så mye at vi tror vi vet, og glemmer å spørre, at vi er på ville veier.» Hun skriver på slutten av artikkelen i sin tale til psykiatrien (side 116): «Det er mer helse i gode spørsmål enn i opplagte svar. Husk hvem som vet mest om seg selv og hvor definisjonsmakten bør ligge!»