Anita Aamodt Enersen og Anne er med i en vennegjeng som er både skeive og adopterte fra Korea. Anita er filmskaper og arbeider med en dokumentarfilmprosjekt om det å være både skeiv og adoptert. De samtaler om hvordan livet kunne vært annerledes om de ble værende i Korea, og om hva kan skje om de drar tilbake til neste Pride i Seoul. Denne episoden er en sorgmunter samtale om adopsjon, skeiv identitet, skam og tilhørighet.

Min venn fra videregående, Alf van der Hagen, innrømmer at han er nervøs. Han har bare vært på podcast en gang tidligere, og da som vert for Jon Fosse. Vi snakket om vennskap, vin og ung kristentro, med mye mer. Vi er begge enige om at han må komme tilbake, for tiden gikk for fort, og jeg syntes selv at jeg bare rakk å starte samtalen. Jeg kaller Alf for min trøffelhund, og sånn tror jeg det er, ingen andre har innviet meg slik i erfaringer og opplevelser knyttet til kunst, litteratur, mat og vin. 

I denne episoden snakker jeg med forfatter Rune Christiansen. Han leder forfatterstudiet i Bø, og er en anerkjent forfatter med flere litterære priser, innenlands og utenlands. Men for meg er han først og fremst en god venn. Episoden ble lang, den lengste til nå, men så snakker vi om så mange viktige temaer, at tiden bare fløy. Vi snakker om det å bli venner i voksen alder,  om litteraturens gave og oppgave og om sorg. Den siste diktsamlingen til Rune, heter: Jeg går i sorg, og er tekster som berører temaet, å miste en kjær og nær  til demens.  

I denne samtalen er Thor Magnus Tangerås gjest. Han underviser i fortelling og kreativitet og har en doktorgrad - på litteraturens evne til å sette ord på komplekse følelser og det terapeutiske potensialet i det å leve seg inn i andres skjebne. Alt dette gir gjenklang til meg, som forsker, terapeut og formidler. Litteraturens gave til terapien. I tillegg har Thor Magnus kommet ut med en nydelig diktsamling, om sorg og omsorg, om Ø, om barnet som er borte, og om de som står tilbake. For en fin og lavmælt samtale det ble, tusen takk, Thor Magnus.

I denne episoden snakker jeg med forfatter Helene Uri. Vi snakker om det vi liker best, språk. Jeg forteller om det å miste det koreanske språket da hun kom til Norge som treåring, og Helene snakker om det å lete etter ord da hun skrev om da moren døde. Og vi samtaler om dilemmaer knyttet til «litterære ofre».

Nær-døden-opplevelse

Anne snakker med sin tidligere student, sykepleier, kokk og musiserende, Gunnar Martinsen om hva som skjedde da Gunnar fikk hjertestans - og ble reddet av sin kone Kjersti Elvik. Etter at Gunnar våknet på sykehuset - ble han sykmeldt og spurte seg selv,; hvem er jeg nå, når jeg ikke kan jobbe og heller ikke drikke rødvin. Anne og Gunner snakker også om savn etter Bergen og Oslo, og om mat. Men mest om liv og død, bokstavelig talt, og Anne var nysgjerrig på om Gunnar hadde sett lys og hørt musikk de sekundene hjertet sluttet å slå. 

I denne episoden snakker jeg med min eldste niese, Rakel, som er nyutdannet utøvende danser. Rakel spilte også i serien SKAM. Vi snakker om det å uttrykke seg gjennom dans, og om hvordan det var å bli syk av anoreksi - og om det komme seg videre. Berøre og ikke belære, sier Rakel så fint om sitt eget virke. 

Hvordan oppleves det å miste et barn i selvmord? Hvordan overlever man? Forfatter Hilde Kvalvaag har skrevet en roman, Djuphavsslettene, om den ufattelige sorgen, og om å ville leve videre fordi man må og vil.  I samtalen snakker vi om uendelig tap og skimt av lys i alt det mørke. Om eksistensens grunnvilkår og forholdet mellom litteratur og terapi.

For første gang har  #kveldsmatpodden, gått live, i samarbeid  med Norsk forening for familieterapi Vestland. Tusen takk til dere for arrangementet og invitasjonen. Det ble en fin og nær kveld, og ekstra fint med familieterapeuter i salen, som lyttet aktivt og deltakende.

Samtale med Wencke Mühleisen.

Samtale med Per Størksen (intervjuer: Synne S. Løes)

Per Størksen har skrevet flere uferdige manuskripter gjennom årenes løp. Manuskriptene handler om barndommen hans i

For ti år siden forlot Per klosteret. Han har nylig fylt åtti år, bor i Asker med sin tredje kone, har tre voksne

Hva tenker han om at han kanskje vil dø med de uferdige manuskriptene i skrivebordsskuffen? Det blir som Gud vil, sier han, ingenting er tilfeldig. Alt er Gudfeldig.

Hva betyr Gudfeldig, og hvilket viktig budskap har Per til deg som menneske?

PS: I samtalen blir det nevnt et barnehjem. Jeg vil presisere at Per og hans søster, Signy, var der et års tid fordi faren (som var kirurg) og moren (som var sykepleier) var i Frankrike og arbeidet.