What will it take for Norwegian suppliers to secure a stronger position in the data center industry—both at home and internationally?

This special episode of Behind the Cloud was recorded live at the Norwegian Data Center Conference at Fornebu. Tore Svanes and Rolf Pedersen are joined by Karin Angus from Enterprise Ireland and Karl Inge Halleraker, VP Project Delivery at Fossefall.

Ireland has developed a strong supplier industry, with companies successfully following data center customers into projects across Europe. What can Norway learn from the Irish experience? And what must suppliers demonstrate to earn trust, secure their first contract and become a preferred partner for future projects?

Towards the end of the episode, Reynir Johannesson, Managing Director of the Norwegian Data Center Industry, joins the conversation. Together, we discuss whether Norway is now seeing the beginning of a new supplier industry—and how ambitious Norwegian companies should be within data centers and digital infrastructure.

Hva skal til for at norske leverandørbedrifter kan ta en sterkere posisjon i datasenterindustrien – både i Norge og internasjonalt?

Denne spesialepisoden av Bak Skyen ble spilt inn live under Norwegian Data Center Conference på Fornebu. Tore Svanes og Rolf Pedersen har besøk av Karin Angus fra Enterprise Ireland og Karl Inge Halleraker, VP Project Delivery i Fossefall.

Irland har utviklet en sterk leverandørindustri som har fulgt datasenterkundene ut i Europa. Hva kan Norge lære av den irske reisen? Og hva må en leverandør kunne dokumentere for å vinne tillit, sikre den første kontrakten og bli med videre til det neste prosjektet?

Mot slutten av episoden kommer også Reynir Johannesson, daglig leder i Norsk Datasenterindustri, inn i samtalen. Sammen diskuterer vi om Norge nå ser begynnelsen på en ny leverandørindustri – og hvilke ambisjoner vi bør ha for norske virksomheter innen datasentre og digital infrastruktur.

Har Norge fått en ny industriell mulighet – og hva må vi gjøre for å gripe den?

Kunstig intelligens og økende digitalisering skaper et kraftig behov for datakraft. Det betyr enorme investeringer i datasentre og digital infrastruktur – både i Norge og internasjonalt. Men hvilken rolle skal Norge ta i denne utviklingen?

I denne episoden av BakSkyen får Rolf og Tore besøk av Jon Gravråk, CEO i Bulk Infrastructure og styreleder i Norsk Datasenterindustri. 

I sammen snakker de om hvorfor Norge er interessant for de store internasjonale aktørene, hvordan AI endrer datasentermarkedet – og om datasentre kan bli en ny norsk eksportindustri. Men veksten kommer også med krevende spørsmål. Hvorfor skal datasentre få tilgang til store mengder kraft når mange andre industriprosjekter står i den samme køen? Hvordan sikrer vi at investeringene skaper arbeidsplasser, kompetanse og verdier i Norge? Og kan vi bruke etableringene til å bygge en norsk leverandørindustri som etter hvert konkurrerer internasjonalt?

Jon Gravråk har både perspektivet som industribygger ogsom styreleder for bransjeforeningen. Han blir også utfordret på hva bransjen selv må gjøre – og hva myndighetene må få på plass – dersom Norge skal ta en større del av den digitale verdiskapingen.

Fra tomt og idé til datasenter i drift – hva skal egentlig til?

Det dukker stadig opp nye planer om datasentre rundt omkring i Norge. Grunneiere, eiendomsutviklere og kommuner ser muligheter, og prosjekter med investeringer på mange milliarder kroner presenteres stadig oftere.

Men det er stor forskjell på å ha en egnet tomt og en god idé – og å ha et datasenterprosjekt som faktisk kan realiseres.

I denne episoden av BakSkyen får Rolf og Tore besøk av Magnus Løvlien Lutnæs, partner i DLA Piper, som har jobbet tett med flere store datasenterprosjekter og internasjonale aktører.

Hva må egentlig være på plass før man kan si at man har et reelt datasenterprosjekt? Hvordan henger tomt, kraft, regulering, fiber, finansiering og kundekontrakter sammen? Og hva ser banker, investorer og internasjonale datasenteraktører etter når de vurderer et prosjekt?

I sammen snakker de også om hvorfor datasentre har blitt interessante for eiendoms- og kapitalmiljøene, hvordan AI-boomen påvirker markedet – og hvorfor så mange prosjekter blir presentert, mens langt færre faktisk blir bygget.

Avslutningsvis får Magnus et ganske enkelt spørsmål: Hvisvi kommer til deg med 300 mål og sier at vi vil bygge et datasenter – hva er de første spørsmålene du stiller oss?

Norge har store ambisjoner om ny industri, elektrifisering og digitalisering – men er det plass til alt i strømnettet?

I denne episoden av BakSkyen får Rolf og Tore besøk av Jonas Alexandersson, CTO i Æge Energy.

Rundt omkring i Norge planlegges det datasentre, hydrogenproduksjon, batteriprosjekter, elektrifisering og annen kraftkrevende industri. Felles for nesten alle er én ting: De trenger strøm – og mange trenger svært mye av den.

Men det er stor forskjell på hvor mye kraft Norge produserer og hvor mye kapasitet som faktisk finnes i strømnettet på det stedet og tidspunktet en bedrift ønsker å etablere seg.

Sammen med Jonas forsøker de derfor å gjøre den norske «strømkøen» litt mer forståelig.

Hva betyr det egentlig å søke om 100 eller 200 MW? Hvordan fungerer prosessen fra en bedrift ønsker strøm til den eventuelt får reservert kapasitet? Og hva skal til for at et prosjekt vurderes som modent nok til å få plass i nettet?

I samtalen snakker de blant annet om forskjellen mellom kraft og nettkapasitet, reservasjon av kapasitet, modenhetskrav og hvorfor et prosjekt kan få beskjed om at det ikke er plass i nettet – selv om Norge gjennom året produserer store mengder kraft.

Rolf, Tore og Jonas diskuterer også den enorme mengden ønskede og planlagte industriprosjekter rundt omkring i landet. Hvor reell er egentlig etterspørselen? Hvor mange av prosjektene kommer faktisk til å bli bygget? Og hvordan unngår vi at knapp nettkapasitet blir bundet opp av prosjekter som aldri blir realisert?

Hva har dataspill med datasentre, kunstig intelligens og Norges digitale fremtid å gjøre? Faktisk ganske mye.

I denne episoden av BakSkyen får Rolf og Tore besøk av Rui Casais, CEO i Funcom – et av Norges mest internasjonale teknologiselskaper og en pioner innen norsk spillutvikling.

Spillindustrien har gjennom flere tiår vært med på å drive den digitale utviklingen fremover. Stadig bedre grafikk, enorme onlineverdener, millioner av spillere, sanntidskommunikasjon og krav om nærmest null forsinkelse har presset frem behovet for mer datakraft, bedre nettverk og stadig mer avansert digital infrastruktur.

Sammen med Rui snakker Rolf og Tore om hvordan spillindustrien har utviklet seg fra relativt enkle spill på PC og konsoll til globale digitale tjenester – og hva som egentlig skjer bak skyen når mennesker over hele verden møtes i den samme virtuelle verdenen og om hvordan moderne spill er avhengige av datasentre og skyinfrastruktur, hvorfor kapasitet og responstid er så viktig, og hvordan kunstig intelligens kan endre både utviklingen av spill og selve spillopplevelsen.

Funcom viser at Norge ikke bare kan være et sted hvor vi bygger datasentre, vi kan også utvikle digitale produkter, teknologi og innhold som selges til et globalt marked. Hva skal til for at Norge skaper flere slike selskaper? Har vi kompetansen og rammebetingelsene som trengs? Og har vi egentlig forstått hvor viktig spillindustrien har blitt som teknologi-, kompetanse- og eksportnæring?

Vi trenger stadig mer digital infrastruktur – men hvor og hvordan skal vi bygge den uten at det går på bekostning av naturen?

I denne episoden av BakSkyen får Rolf og Tore besøk av Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Datasentre har på få år gått fra å være et relativt smalt teknologitema til å bli en del av den store samfunnsdebatten. Kunstig intelligens, skytjenester og økt digitalisering krever stadig mer datakraft – og dermed også mer kraft, nett og areal. Samtidig står Norge midt i en diskusjon om naturinngrep, energiproduksjon og hvilke næringer vi skal prioritere. Hvordan får vi dette regnestykket til å gå opp? I samtalen med Truls snakker de blant annet om hvordan Naturvernforbundet ser på den sterke veksten i datasenterindustrien, hvor og hvordan datasentre bør etableres, og hvilke krav som bør stilles til prosjektene. De diskuterer også kraftforbruk og naturinngrep, om eksisterende industriområder bør prioriteres fremfor nye arealer, og hva datasenteraktørene må bidra med for å skape lokal og nasjonal samfunnsverdi.

De stiller et spørsmål som kanskje er viktigere enn bare å være for eller mot datasentre: Hva skal egentlig til for at Naturvernforbundet kan si: «Dette er et godt datasenterprosjekt»?

For dette handler om mer enn datasentre. Norge skal elektrifisere samfunnet, utvikle ny industri, bygge mer kraft og nett – samtidig som vi har forpliktet oss til å ta bedre vare på naturen.

Kanskje handler fremtidens diskusjon derfor ikke om åvelge mellom digitalisering og natur, men om hvordan vi kan utvikle den digitale infrastrukturen vi trenger på en smartere og mer bærekraftig måte. ..

Hvordan får vi plass til mer ny industri og digital infrastruktur – samtidig som vi bruker kraften og strømnettet smartere?

I denne episoden av BakSkyen får Rolf og Tore besøk av Pelle Gangeskar, Country Manager for datasenterselskapet hscale iNorge. Pelle har tidligere jobbet i Ringerikskraft og kjenner derfor problemstillingene rundt kraft, nett og ny industri fra flere sider. 

Vi hører stadig at «nettet er fullt», samtidig som Norgeproduserer store mengder fornybar kraft. Men hva betyr det egentlig at det ikke er kapasitet i strømnettet? Og må løsningen alltid være å bygge mer nett – eller kan vi også utnytte infrastrukturen vi allerede har på en smartere måte?

Sammen med Pelle snakker vi blant annet om nettkapasitet,strømkø og fleksibilitet – og om hvordan store strømforbrukere kan tilpasse forbruket og bidra til et mer effektivt kraftsystem.

Vi diskuterer også datasentrenes rolle. Kan datasentre, som ofte trekkes frem som en utfordring i kraftdebatten, faktisk bli en del av løsningen gjennom fleksibelt forbruk, laststyring og bedre utnyttelse av tilgjengelig kapasitet?

For Norge står foran et krevende regnestykke. Vi ønsker elektrifisering, ny industri, flere arbeidsplasser og samtidig mer digitalisering og kunstig intelligens. Alt krever kraft – og ikke minst et strømnett som kan håndtere den økende etterspørselen.

Hvordan bygger man tillit til en helt ny industri – samtidig som samfunnet blir stadig mer avhengig av den?

I denne episoden av BakSkyen får Rolf og Tore besøk av Mette Berger Gulbrandsen. Mette har gjennom flere år vært en sentral del av reisen til Green Mountain. I dag har hun ansvar for merkevare, kommunikasjon, mennesker og bærekraft i selskapet.

Fra det første datasenteret på Rennesøy til store etableringer på Rjukan, Enebakk, Hamar og videre internasjonal vekst har Mette stått midt i utviklingen av en helt ny næring i Norge. Hun har også opplevd hvordan samfunnsdebatten rundt datasentre har endret seg, fra å være et ukjent tema til å bli en sentral del av diskusjonene om energi, kunstig intelligens, beredskap og næringsutvikling.

I denne episoden snakker vi blant annet om hvordan datasenterbransjen har utviklet seg i Norge de siste 6-7 årene, hvordan samfunnsdebatten rundt datasentre har endret seg, hvilke spørsmål og bekymringer bransjen møter – og hvordan de kan møtes med fakta, dialog og åpenhet og hva datasentre betyr for lokalsamfunn, verdiskaping og norsk industri

I tillegg snakker Rolf og Tore om hvor avhengige vi egentlig er blitt av digital infrastruktur. Hva skjer hvis datasentrene plutselig stopper? Når vi betaler med mobilen, bruker nettbanken, strømmer film, jobber i skyen eller benytter kunstig intelligens, forventer vi at alt bare fungerer. Først når infrastrukturen svikter, blir det tydelig hvor sentral den har blitt for samfunnet.

Hva skjer når en global teknologiplattform velger å etablere seg i en norsk region – og hvordan skaper man tillit mellom en internasjonal aktør og lokalsamfunnet?

I denne episoden av BakSkyen får Rolf og Tore besøk av Lars Bjelvin. Lars har hatt en sentral rolle i etableringen av TikToks datasenter på Hamar, og jobber i skjæringspunktet mellom selskapet, lokalsamfunnet og myndighetene.

TikTok er en av verdens største digitale plattformer, men bak appen som brukes av over en milliard mennesker, ligger en omfattende fysisk infrastruktur.

Hva betyr det når en slik stor teknologiaktør etablerer seg i Norge? Hvordan skaper man forståelse for en bransje som de fleste aldri ser – men som alle er avhengige av?

I denne episoden snakker vi blant annet om hvordan man bygger tillit og gode relasjoner til lokalsamfunn og kommuner, hvilke ringvirkninger et moderne datasenter kan skape for en region, hvordan samfunnsansvar og åpen dialog har blitt en viktig del av datasenterbransjen

I tillegg snakker Rolf og Tore om hvor avhengige vi egentlig er blitt av datasentre, ofte uten å tenke over det. Hver gang vi bruker sosiale medier, ser en video, betaler med mobilen eller tar i bruk en AI-tjeneste, er vi innom datasentre som sørger for at den digitale hverdagen fungerer.

Kunstig intelligens er i ferd med å endre verden. Men hva betyr det egentlig for Norge – og hva skjer bak kulissene når AI blir en stadig større del av hverdagen vår?

I denne episoden av BakSkyen får Rolf og Tore besøk av Simen Sommerfeldt, en av Norges mest profilerte stemmer innen kunstig intelligens og digital teknologi. Simen jobber i dag med faglige budskap i Bouvet i Norge, har fulgt den digitale utviklingen både nasjonalt og internasjonalt, og er en av dem som har vært med på å forme diskusjonen om Kunstig Intelligens i Norge.

AI er ikke lenger noe som tilhører fremtiden. Den er allerede en del av hverdagen vår – fra søkemotorer og oversettelsesverktøy til kundeservice, helse, industri og avanserte beslutningssystemer. I samtalen med Simen snakker Rolf og Tore bl.a. om utviklingen innen kunstig intelligens og om hvor hurtig det egentlig går, om Europa og Norge er i ferd med å havne bakpå og om hvilken rolle Norge kan spille i den digitale revolusjonen.

Samtalen handler også om noe som ofte blir glemt i AI-debatten: All kunstig intelligens er avhengig av fysisk infrastruktur. Bak hver chatbot, hvert AI-verktøy og hver intelligent tjeneste finnes det store mengder datakraft, energi og datasentre.

AI handler ikke bare om algoritmer og programvare – det handler også om hvem som eier infrastrukturen, hvor datakraften finnes, og hvilke land som klarer å posisjonere seg i den nye digitale økonomien.