Vi er i 2. Mosebok, og har sett på litt av kapittel 3, der Moses fikk se en tornebusk som brant uten å brenne opp. Der talte Gud til ham og sa at han skulle føre Israel ut av Egypt. Moses kunne ikke forstå hvordan han kunne gjøre det, og lurte på hva Gud sa om seg selv.

Sist gang så vi at Moses hadde rømt fra Egypt og blitt gjeter i Midjan. På slutten av kapittel to leste vi at kongen i Egypt var død. Moses gjette småfeet for svigerfaren sin, og det er slik det tredje kapittelet starter. Mens han holdt på med det fikk han en opplevelse som vi skal se på nå.

Sist gang så vi at Moses ble født i en tid Israelsfolket var under hardt press. Alle guttebarn som ble født skulle drepes. Foreldrene til Moses prøvde å skjule ham hjemme en stund, men da det ikke lenger var mulig laget de en korg til ham som en liten båt, og satte denne i sivet i elven. Der var det en egyptisk prinsesse som fant ham.

Sist gang så vi en kort oppsummering av hvordan Israelsfolket hadde kommet til Egypt, og vi så også at de etter hvert ble mange. Egypterne begynte å bli redde for at dette store folket kunne slå seg sammen med noen fiender, og slik bli for sterke for de som nå hadde makten i Egypt. De tvang derfor Israelsfolket til å bli slaver, slik at de bedre kunne ha kontroll med dem.

Bibelguiden er en programserie der vi prøver å løfte fram bibelens tekster, og forklare enkelt noe av det som står i teksten, uten å gå inn på dype og lange utlegginger. En stund framover skal vi se på 2. Mosebok.

I Bibelen finn me eit brev som har fått tilnamnet «gledesbrevet». Det dreier seg om eit brev Paulus skreiv til dei kristne i byen Filippi, menneske som var medlemmer av ei menigheit han sjølv hadde grunnlagt fyrste gong han besøkte byen. Me kan med ganske stor sikkerheit tidfesta dette besøket til år 50 eller 51.

I Det nye testamentet i Bibelen har me eit brev som heiter Paulus sitt brev til filipperne – me kallar det som regel berre Filipparbrevet. Det er skrive til ei menigheit som Paulus sjølv hadde grunnlagt i byen Filippi, og heilt frå den fyrste tida var det eit spesielt forhold mellom Paulus og desse kristne. Dette spesielle forholdet pregar brevet, og er ein av grunnane til den gleda Paulus kjenner på når han sit og skriv til dei.

I det nye testamentet i Bibelen finn me eit brev som Paulus skreiv til dei kristne i byen Filippi. Fillipparbrevet kallar me det. Men brevet blir òg kalt gledesbrevet, for akkurat dette brevet skiller seg ut ved å seia mykje om glede. Det er tydeleg at Paulus sjølv var glad då han skreiv dette brevet, og det er i seg sjølv ganske påfallande, for me veit at brevet er skrive frå eit fengsel.

Då Paulus skreiv Filipparbrevet hadde det gått om lag 10 år sidan han grunnla menigheita, og han sat nå fengsla i Roma. Når me les dette brevet, får me eit klart inntrykk av det nære forholdet mellom Paulus og dei kristne i Filippi, og dessutan gjev brevet eit gripande innblikk i Paulus si gleda over frelsa og frelsaren som han hadde fått ta imot.

I Det Nye testamentet finn me eit brev frå Paulus til menigheita i ein by som heitte Filippi. Filippi var ein av dei viktigaste byane i Makedonia, i det nordlege Hellas. Byen var grunnlagt av – og hadde namn etter kong Fillip den andre av Makedonia, som var far til Alexander den store.