Hva tenker du om denne teksten i Lukas 8?

Del gjerne dine tanker med meg. Send en e-post til [email protected]

Hva tenker du om denne teksten i Lukas 8?

Del gjerne dine tanker med meg. Send en e-post til [email protected]

Hva tenker du om denne teksten i Lukas 8?

Del gjerne dine tanker med meg. Send en e-post til [email protected]

Hva tenker du om denne teksten i Lukas 8? 

Del gjerne dine tanker med meg. Send en e-post til [email protected] 

Det er stor forskjell på å bli møtt med ett vennlig blikk og det å møte et blikk fullt av forakt eller avsky.

I dagens bibelteks møter vi en dame som får erfare begge deler.

I Lukes 7. 36-50 står det:

36 En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. 37 Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. 38 Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. 39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»

40 Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester», svarte han. 41 Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. 42 Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» 43 Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus. 44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt. 45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. 46 Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. 47 Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» 48 Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.» 49 Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?» 50 Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»

Jesus er i et middagsbesøk litt utenom det vanlige.

Det er jo ikke alltid middagsselskap går som planlagt.

Ting skjer..

Det fikk fariseere Simon erfare når Jesus var på besøk.

Har noen ganger lurt på hvor stri den strømmen av tårer må ha vært, når de blir brukt til å vaske Jesu føtter.

Simon tenker i alle fall sitt om det som skjer, og Jesus bryter inn i tankerekken hans og stiller etter vert spørsmålet:

"Ser du denne kvinnen?"

Var ikke det ett litt merkelig spørsmål?

Det var vel umulig å ikke se denne kvinnen som hadde tråkket over rimelig mange grenser for akseptabel oppførsel.

Samtidig er det tydelig at Jesus så noe langt mer viktig og verdifult, enn det Simon så..

Simons blikk var nok fylt med avsky og forakt.

Jesu blikk var fylt av kjærlighet og tilgivelse.

Simon så på det ytre, mens Jesus ser til hjerte.

Hvilket blikk møter vi mennesker rundt oss med?

Har du fått møte det blikket? Og har det fått prege måten vi ser på menneskene rundt oss?

Hva tenker du?

Når en går på en smell og møter utfordringer i livet, er det ikke uvanlig at tvilen kommer krypende.

I dagens tekst møter vi døperen Johannes, han som tidligere sto opp og pekte på Jesus, med stor frimodighet og overbevisning, og sa:

"se der, Guds lam som bærer verdens synd"

Nå sitter Johannes. Pekefingeren har sunket ned og usikkerheten gnager i tankene.

I Lukas 7. 18-23 står det.

Johannes fikk høre om alt dette gjennom disiplene sine. Han kalte to av dem til seg 19 og sendte dem til Herren for å spørre: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» 20 Da mennene kom til Jesus, sa de: «Døperen Johannes har sendt oss til deg og spør: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» 21 Nettopp da helbredet Jesus mange for sykdommer og plager og onde ånder, og han ga mange blinde synet. 22 Og han svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt:

Blinde ser, lamme går,

spedalske renses, døve hører,

døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.

23 Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.»

Hva kan vi i dag lære av dette, som kan være greit å tenke på når vi møter motstand og tvil?

For det første:

Johannes har folk rundt seg.

Selv om han sitter i fengsel (det får vi vite av Matteus) er han ikke helt isolert.

For oss er det kanskje fristende å trekke seg tilbake fra fellesskap nå vi har utfordringer i livet.

Men Johannes kaller folk til seg.

For det andre:

Johannes deler om sin tvil og uro. Det må han jo ha gjort, siden han får de to disiplene til å overbringe spørsmålet.

Å være åpen om de spørsmålene vi har, også for de som har en posisjon som leder, er ekstremt viktig.

For det tredje:

De går til Jesu med spørsmålet og de lytter til det Jesus har å si.

Hva tenker du om denne teksten i Lukas 7?

Hvordan er ditt forhold til begravelser?

De aller fleste av oss har vært i en eller flere begravelser. Min erfaring er at det er ganske stor forskjell på de begravelsene der troen på Jesus er tatt med, og der den er fraværende.

I dagens tekst i evangeliet etter Lukas 7. 11-17 får vi et glimt av en begravelse som Jesus snur litt opp ned.

11 Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. 12 Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. 13 Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» 14 Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» 15 Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. 16 Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» 17 Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring.

Jesus gir en smakebit, en forsmak på det som en dag skal komme

Oppstandelse fra de døde.

Jesus tar det ett hakk opp.

Fra å helbrede en syk, til å vekke opp en fra døden.

Fra å svare på en bønn, til å respondere på en ikke uttalt bønn.

Jesus ser denne kvinnen som har mistet det kjæreste i livet, sin eneste sønn.

Og han har medfølelse.

Det er ikke usannsynlig at Enken har ropte til Gud om hjelp. Det er i alle fall en helt normal ting å gjøre nå en opplever slike kriser.

Når Jesus dukker opp i en begravelse stilner gråten og blir til glede.

Jesus letter på sløret og viser hvem han er og hva han kan.

"Gud har gjestet sitt folk" er konklusjoner fra de som ser dette.

Lure forresten på hva denne gutten sa, det står at han begynte å tale, men det er ikke tatt med.

En dag skal Jesus igjen komme, ikke for å gjeste sitt folk, men for å være her sammen med oss.

«Se, Guds bolig er hos menneskene.

Han skal bo hos dem,

og de skal være hans folk,

og Gud selv skal være hos dem.

Han skal være deres Gud.

Står det i Åpenbaringen 21

Da skal alle stå opp igjen. Og det blir ingen flere begravelser.

Håpet om det kan forandre alt, både i møte med livet og døden.

Hva tenker du om teksten her i Lukas 7?

Når en ser noen fra utsiden kan en tenke at "her er det en person som har alt på stell."

Kanskje lett å tenke slik om personer som har en formell posisjon, en pastor eller noen du ser opp til.

Men det er jo ikke sikkert at denne personen, som kjenner seg selv på innsiden, vil være helt enig.

En slik person møter vi i dagens tekst fra Lukas 7. 1- 10

Da Jesus hadde holdt denne talen til folket, gikk han inn i Kapernaum. 2 En offiser der hadde en tjener som var så syk at det sto om livet. Han satte stor pris på denne tjeneren. 3 Da han fikk høre om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham for å be ham komme og redde tjenerens liv. 4 De kom til Jesus og ba ham inntrengende: «Han fortjener at du gjør dette for ham», sa de, 5 «for han elsker folket vårt, og det er han som har bygd synagogen for oss.» 6 Jesus gikk da med dem.

Men da han ikke var langt fra huset, sendte offiseren noen venner til ham med bud: «Herre, gjør deg ikke mer bry! Jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak 7 – derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet. 8 For jeg står selv under kommando, og jeg har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.» 9 Jesus undret seg da han hørte dette. Han vendte seg til mengden som fulgte ham, og sa: «Det sier jeg dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet en slik tro.» 10 Og da utsendingene kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.

De som observerte denne mannen fra utsiden sa at «her er det en bra mann, han fortjener at Jesus hjelper han..»

Men offiseren selv vet at «Jeg er ikke verdig..»

Jeg er takknemlig for at vi ikke trenger å gjøre oss fortjent til noe, for at Jesus skal hjelpe oss.

Det er nok å ha tillit til at Jesus faktisk kan hjelpe oss.

Det fikk denne offiseren erfare, og det vil alle som har erfart kjernen i kristen tro si seg enig i.

Som Paulus sier i brev til efeserne 2.8-9

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.

Samsvar mellom ord og handling er viktig for å oppnå ønsket resultat.

Det er lett å si: Jeg skal begynne å trene 3 dager i uken, og jeg skal spise sunn mat, sånn at jeg kommer i bedre form.

Men om du da kun ligger på sofaen og ser på Netflix og spiser smågodt, så kommer du ikke i bedre form.

Ønsket resultat kommer først om ordene blir fulgt opp av handling.

Dette påpeker også Jesus i evangeliet etter Lukas' 6.46-49

Hvorfor kaller dere meg ‘Herre, Herre!’ og gjør ikke det jeg sier? 47 Den som kommer til meg og hører mine ord og gjør det de sier, jeg skal vise dere hvem han ligner. 48 Han ligner et menneske som skulle bygge et hus, og som gravde dypt og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var godt bygd. 49 Men den som hører og ikke gjør etter det, ligner et menneske som bygde huset på bakken, uten grunnmur. Da elven brøt mot huset, falt det sammen med en gang og ble fullstendig ødelagt.»

Dagens utfordring er å tenke litt på: Hva sier du til Jesus?

Sier du at han skal være Herre, sjefen i ditt liv?

Hvilke konsekvenser får eventuelt det i dag for dine handlinger?

Hva tenker du om denne teksten?

Send gjerne dine tanker til meg via [email protected]

Det er viktig å se ting i sammenheng. ser du et lite klipp av en film, er det stor sjans for at du ikke få med deg hele poenget av filmen.

Sånn er det også om vi bare leser noen utdrag av Bibelen. Det er viktig å se det i sammenheng med resten.

Det slo meg når jeg leste det som er dagens Bibelpodtekst i Lukas 6. 43-45.

Det finnes ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt, heller ikke noe dårlig tre som bærer god frukt. 44 Et tre kjennes på frukten. En plukker ikke fiken av tistler og høster ikke druer av tornekratt. 45 Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd, et ondt menneske bringer fram ondt av hjertets onde forråd. For det hjertet er fullt av, det sier munnen.

Lurer på hva de tenkte, de som sto der og lyttet til Jesus?

Jeg hører hva du sier Jesus, og det gir mening. En plukker ikke fiken av tistler. Jeg er med på den.

Og jeg ser sammenligningen med oss mennesker og skulle absolutt ønske at mitt liv bar god frukt.

Men det er litt vanskelig, for i hjertet mitt der er det litt forskjellig kan du si.

Hva er løsningen Jesus?

Vet ikke om de som sto der tenkte slik, og om de spurte Jesus om dette i etterkant.

Vi er så heldige at vi har fått hele Bibelen, og kan undersøke nærmere hva som står om dette andre steder.

Sammenlign for eksempel med Joh. 15. 4- 5

Jesus har akkurat uttalt: Jeg er det sanne vintre

Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. 5 Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.

Kjenner du på et "hjerteproblem"?

Jesus er den store hjertekirurgen, som kan fikse vårt problem.

Og når han får jobbe med oss, og vi er koblet på han vil det få konsekvenser for «frukten» vi ser i våre liv.

Hva tenker du om denne teksten?

Du kan ta kontakt med meg via [email protected]