Det kan godt henda at Gud har god tid, men han oppfyller alltid det han har lova oss som trur.

Gud har ikkje teke synda ut av oss, men oss ut av synda vår. Den blir oss ikkje lenger tilrekna. Snarare frårekna. Dette set oss fri får vår plikt til å tilfredsstilla Gud, slik at me kan konsentrera oss om å leva rettferdig for å æra han og tena vår neste.

Guds gode planar med liva våre blir realisert når me overgjev oss til han, og stiller oss til hans disposisjon.

I dag ber me for den iranske kvinna Aida Najaflou som onar ein lang dom for å ha vitna om Jesus og kristisert styresmaktene i landet. No har ho falle og brote ryggen, men blir nekta medisinsk kjelp. Vidare ber med for Thailand og Tanzania, muslimar i Thailand (det er 1,3 million av dei), og Shirakifolket på Zansibar.

Den kristne dåp er ein dåp inn i livssamfunnet med Jesus

Denne episoden kan me kalla "den store attreisinga". Det Adam reiv ned, bygde Jesus opp att. All ære til han.

Adam representerte som konge alle menneske, og han drog alle med seg i fallet sitt.

Jesus, den andre Adam, representerer som konge også alle menneske, og drog alle med seg i si rettferd.

Men ingen vert tvinga over får Adam til Kristus. Det valet må kvar enkelt av oss ta.

Gud synte kor høgt han elskar oss ved å lat Jesus døy for oss medan med enno var ganske arrogante og uforskamma syndarar. Ingen andre kunne elska slike som oss.

Her skriv Paulus om ei levande og tru og eit levande håp.

Fred med Gud er ein objektiv, rettsleg tilstand.

Guds fred er ei subjektiv kjensle.

Skal me forstå alt det Bibelen snakkar om fred, er det viktig å forstå ulikskapen mellom indre og ytre fred.