Har du noen gang bedt en bønn og likevel kjent på usikkerhet etterpå?

Du ba – men så kom tankene: Hørte Gud meg? Vil han virkelig svare?

Mange kristne ber trofast, men uten forventning. Over tid kan bønn bli en vane mer enn et levende fellesskap med Gud. Men slik taler ikke Jesus om bønn.

Hvor mange minutter har du bedt i dag? 30? 15? Ingen? Og hvis svaret ikke er det du «burde», hva gjør det med deg?

For mange kristne har bønn blitt noe vi måles på.

Noe vi prøver å få til.

Noe vi ofte føler at vi ikke lykkes med.

For mange har bønn blitt noe vi bør gjøre, noe vi må få til, eller noe vi føler at vi ikke mestrer godt nok.

Noen har prøvd å be mer – og gitt opp. Andre ber av vane, men uten forventning. Noen forbinder bønn med dårlig samvittighet, stillhet eller lange monologer. Men bønn var aldri ment å være slik.

Bibelen sier at bønn kan bevege fjell. Men ofte ser det ikke slik ut.

Ofte oppleves bønn mer som stillhet enn som jordskjelv.Likevel skjer det noe.

Det skjer noe når du ber, selv når følelsene er tomme.

Det skjer noe når du fortsetter å løfte situasjonen din opp for Gud, selv når du ikke ser tegn.

For bønn er ikke et religiøst ritual – bønn kobler deg på en kraft som allerede er virksom i ditt indre menneske.

Noen ganger arbeider Gud i det skjulte lenge før vi ser noe i det ytre.

Noen ganger flyttes fjellet innenfor oss før det flyttes foran oss.

Det jeg skal dele nå handler nettopp om dette: bønn som beveger fjell – også i de sesongene der du ikke ser noe, ikke føler noe og alt virker stille.

Mange kristne lever som om de står alene i kampen.

De ber, de tror, de prøver, men innerst inne føles det som om de må bære alt selv.

Men Bibelen sier noe helt annet. Gud er ikke langt borte. Han har ikke forlatt deg.

Han står ved din side, akkurat nå. Selv når du ikke kjenner noe. Selv når alt ser stille eller uforandret ut.

Året 2025 var et spesielt år for meg og min familie.

Det ble et år vi sent vil glemme – ikke fordi alt var lett, men fordi vi igjen og igjen fikk erfare Guds trofasthet midt i det som var krevende, uklart og til tider menneskelig umulig.

Julens budskap er enkelt og fantastisk: Gud har kommet nær. Han er ikke en fjern Gud, men en som elsker oss så høyt at han selv tok steget for å gjenopprette fellesskapet med oss.

Gjennom Jesu fødsel i Betlehem ble dette mulig. Jesus er Immanuel – Gud med oss – en påminnelse om at Gud lengter etter oss og ønsker å være nær oss, hver dag.

Når du vet Guds vilje, kan du be med frimodighet

I dag vil jeg dele noen tanker om bønn, frimodighet og hvem Gud egentlig er. Jeg vil starte med å si dette helt klart: Gud svarer bønn i dag. Det er ikke bare noe vi leser om i Bibelen som hører fortiden til – det er en levende virkelighet også nå.

I dag ønsker jeg å dele noe som ligger meg veldig nært. Jeg vil snakke om hva navnet Jesus betyr for meg personlig, og hvorfor dette navnet har så stor kraft og betydning når vi ber. For meg handler det ikke bare om teologi eller teori, men om erfaring—om hva Jesus har gjort i mitt eget liv, og hvordan Hans navn har båret meg gjennom både utfordringer og gleder.

Når Gud svarer annerledes enn vi hadde tenkt

Vi har alle opplevd det: Vi ber, vi tror, vi håper – men Gud svarer ikke slik vi forventet.

Noen ganger virker det til og med som om Han ikke svarer i det hele tatt.

Men senere forstår vi at Han faktisk var midt i situasjonen – bare på en måte vi ikke hadde sett for oss.