Kanskje du har vokst opp med denne tankegangen om at Gud er nær noen ganger, mens andre ganger så er han fjern?
Vi kan be på møter: Gud kom og vær nær oss, som om Gud var langt borte.
Vi har kanskje også blitt lært at vår synder skiller oss fra Gud (Jes 59:1-2), og at det er en stor kløft mellom oss og Gud, og vi tror at Gud er langt borte fra de ikke kristne fordi de har så store synder.
Problemet med denne tankegangen er at når vi som kristne synder, føler vi at det er en stor kløft mellom oss og Gud også.
Som kristne så vet vi at vi har Jesus som står i kløften, og at ved hans hjelp kan vi nærme oss Gud selv når vi har syndet, men er det slik at Gud er fjern og nær i henhold til våre synder og hvor mye vi synder?
Jeg vet at jeg utfordrer din teologi som du kanskje har vokst opp med akkurat nå, men jeg ønsker bare å få deg til å tenke, og ikke tenk at dette vil jeg ikke høre på, før du har sett hva jeg sier, for både Paulus og Jesus forkynte at Gud og Guds rike er kommet nær.