Biopodden

Mange forbinder fisk med en hobby eller et middagsmåltid, men fisk er  en viktig del av naturen.  I Biopodden fikk vi besøk av virkelig ekspert på  fisk, Asbjørn Vøllestad. Vi får høre om at noen ganske få fiskearter blir det forsket mye på, mens flere andre arter vet vi lite om.  Han forteller om eldgamle og ordentlig rare fiskearter, om orgier og om massedød.

I botanikkens tjeneste har Charlotte Bjorå vært på feltarbeid på steder som er litt utenfor «allfarvei». Det handler om etnobotanikk, og altså hvordan planter brukes av mennesker. Opplevelsene hun forteller om er ganske spesielle, og litt risiko må man vel ta for vitenskapen? 

Vel ett og et halvt år med pandemi er over, og selv om det har vært farlig, er vi langt unna pesten som herjet i Norge i 1349... Vi har fått besøk av Håvard Heggdal og skal snakke om middelalderen,  få høre om svartedauden i Norge, og i Oslo spesielt.  

Reidun Sirevåg har jobbet med bakterier siden 1960-tallet. Mye har skjedd på den tiden, både kunnskapen om bakteriene og metodene. Det har vært en spennende reise og hun har ikke gått lei, men forteller entusiastisk om de ørsmå livene. Forelsket er hun forresten også -  forelsket i de bakteriene som fikserer nitrogen. 

Flaggermusen har fått et litt dårlig rykte etter at koronapandemien brøt løs, men er det fortjent? Har den kanskje noen mindre kjente positive sider også? Vi snakker med biolog Halvard Elven ved Naturhistorisk museum i Oslo.   

Fremmede arters inntog i Norsk natur kan gjøre mye ugang. Det samme gjelder handel med truede arter. Til tross for at 38 700 arter står på listen flyttes både planter og dyr over grenser i et hyppig tempo. Eli Knispel Rueness jobber ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo og er i CITES. 

Hvordan oppstod egentlig livet? Hvordan så det første dyret ut? Slike spørsmål har professor emeritus Klaus Høiland begitt seg ut på i boken «Livets opprinnelse». I dette intervjuet ser vi nærmere på opphavet til alt det levende på vår planet. 

Det er snart verdens blekksprutdag og i den anledning dykker Vilde og Elina ned i litteraturen om blekksprut. Disse fasinerende dyrene kan mer enn det man skulle trodd.

En måke som rapper en pølse eller en feit rotte som godter seg på restene etter lørdagens fyllemiddag er eksempler på natur i byen. Vi forbinder byen med noe menneskeskapt og kunstig, men visste du at antall fuglearter er høyere i Botanisk hage enn i skogen like utenfor? Hanna Bjørgås har skrevet boka «Byens hemmelige liv».

Når myr blir ødelagt slippes store mengder CO2 ut. Å ta vare på myra er en viktig miljøsak. Ola Eian er biolog og kommunikasjonsrådgiver i Norsk Botanisk forening. Nå forklarer han hva som er viktig med myra og hvordan vi kan ta bedre vare på den.