
Sign up to save your podcasts
Or


Hva har penger med tid og fysikk å gjøre? Og er bitcoin i bunn og grunn en desentralisert klokke?
«Pengar er storkna mannesveitte», skrev Aasmund Olavsson Vinje. Arbeidet blir gjort nå, men pengene lar oss ta med resultatet av arbeidet inn i fremtiden.
I over hundre år har økonomer, ingeniører og tenkere lett etter sammenhengen mellom penger og den fysiske verden. H.G. Wells og John Maynard Keynes diskuterte energistandarder. Henry Ford ville ha en valuta knyttet til energi. Frederick Soddy og Buckminster Fuller mente at penger må forstås i lys av arbeid, energi og termodynamikk.
Bitcoin oppfyller ikke alle disse drømmene. Men systemet ga et nytt svar på et gammelt problem: Hvordan lager man penger på internett uten en sentral bokholder? Svaret er proof-of-work. Energi og datakraft bygger en felles historikk som blir stadig vanskeligere å skrive om, og nettverket holder selv takten på omtrent én ny blokk hvert tiende minutt.
I denne Satoshi-samtalen holder Andreas Schjønhaug foredrag om penger, fysikk og tid, og om hvorfor bitcoin kanskje best kan forstås som en klokke uten urmaker. Filosofen Sæbjørn Forberg kommenterer.
Medvirkende:
Andreas Schjønhaug, innleder
Sæbjørn Forberg, filosof og kommentator
Emil Nygaard Nilsen, teknolog og nestleder i Bitcoinpolitisk institutt Norge, ordstyrer
Spilt inn på Litteraturhuset i Oslo 11. november 2026.
Bli medlem eller støtt arbeidet vårt: https://bpinorge.no
X: @BPInorge
LinkedIn: https://www.linkedin.com/company/bitcoinpolitisk-institutt-norge
Cantillon-effekten & pengar
Richard Cantillon (ca. 1680–1734) skreiv berre eitt verk, «Essai sur la nature du commerce en général». Teksten er aldri omsett til eit skandinavisk språk, men i bitcoinmiljøet er interessa for mannen og tankane hans stor. Kvifor?
Cantillon tente seg rik på John Laws pengeeksperiment i Frankrike, og skreiv deretter om kva som skjer når nye pengar kjem inn i økonomien: Dei som får pengane først, kjøper til gamle prisar. Dei som får dei sist, møter prisane som alt har stige. Det er Cantillon-effekten, og han er sentral i korleis mange bitcoinarar forstår pengetrykking, inflasjon og fordeling.
I denne Satoshi-samtalen får du
– Ola Innset, forskar ved UiO og i gang med ei norsk økonomisk idéhistorie, om mannen og myten: John Law, Mississippi-bobla, og linja frå Cantillon via Adam Smith til Schumpeter og entreprenøren.
– Morten Søberg, generalsekretær i Bitcoinpolitisk institutt Noreg, om Cantillon-effekten, sett på ein måte som ikkje er så vanleg i bitcoinmiljøet: kva effekten faktisk seier, kva ho ikkje seier, og kva ho betyr for ein boligmarknad som Frankfurt eller Oslo.
Etterpå: spørsmål og kommentarar frå salen.
Rachel Geyer chairs the European Bitcoin Energy Association. In this talk for Bitcoinpolitisk Institutt in Oslo, she argues that Norway's proposed ban on Bitcoin mining solves a problem the country does not have.
She starts in Germany. In 2011 the Bundestag voted to phase out nuclear power. The last three reactors went offline in 2023, and Germany now imports nuclear electricity from France. German power is the fifth most expensive in the world, and industrial rates sit 23 percent above the European average. Geyer uses her own family, most of whom have left the country, to show what that costs a nation over time.
Then she turns to Norway. The country produces somewhere between 1 and 1.8 percent of global hash rate, yet mining consumes under one percent of Norwegian electricity. The two large operators in the north are already pivoting to AI, and they are doing it because AI pays better right now, not because anyone regulated them out.
Her central argument is that Bitcoin mining is not primarily money. It is a flexible data center: a load that can be switched off in seconds, moved to wherever the power actually is, scaled down to the size of a chest freezer, and converted almost one to one into usable heat. Miners in Finland earn more being curtailed than they earn mining. France alone could double global hash rate with surplus nuclear output.
And since roughly half of all global energy consumption goes to heating, her prediction is that the future of mining in Norway is heat recapture, not warehouses.
The talk closes with a long audience Q&A on who ends up owning mining, whether individuals can participate, and whether AI can deliver the same flexibility. The short answer to the last one is no, because AI needs 99.99 percent uptime.
CHAPTERS
00:00 First time in Norway, and one Oslo dinner bill
00:34 Why she is here: Norway is considering a ban
00:45 Germany 2011: what were the politicians voting for?
01:35 France went the other way
02:58 When her whole family left Germany
04:06 Who Rachel Geyer is
05:53 The European Bitcoin Energy Association
06:21 Why they talk to energy companies, not politicians
08:34 The lab that gives people the lightbulb moment
10:39 Europe's biggest problem is demographics
11:16 The energy trilemma
11:51 The EU wants to mandate that you use less power
12:54 There is no such thing as a high income, low energy country
13:21 The German rulebook that was supposed to fix everything
15:33 The biogas subsidy that put farmers out of business
17:18 Fifth most expensive electricity in the world
17:49 Europe imports 58 percent of its energy
18:54 The grid cannot absorb more renewables
19:33 Blackouts, and the man who knew how close we come
20:53 The sustainability targets Europe will miss
21:21 Flexible data centers as the solution
21:53 Three use cases: grid stability, surplus power, heat
23:04 Property 1: interruptible
23:35 Finnish miners earn more sitting idle
24:40 France, EDF and surplus nuclear
26:27 Property 2: location agnostic
27:43 Property 3: extremely price sensitive
28:25 How big is mining in Norway, really?
29:32 Bitdeer and Bitzero are pivoting to AI
30:27 Regulating a problem that does not exist
30:54 Prediction: the energy companies become the miners
31:30 Property 4: modular
32:29 Property 5: it makes heat
33:36 Half of all energy goes to heating
34:11 What heat recapture looks like in Finland
35:01 Who gets to pick the winners and losers?
36:11 Fewer rules, more trust
36:32 The EBEA Summit in Helsinki
38:13 Why the future of mining is in Europe
38:59 Q&A: will energy companies become the miners?
42:15 Q&A: can ordinary people mine?
44:48 Q&A: which political arguments actually work?
51:19 Q&A: does AI compete for demand response?
About BPI: Bitcoinpolitisk Institutt is a Norwegian membership organisation working for evidence based policy on Bitcoin and energy. We do not represent mining companies.
Iran kontrollerer Hormuzsundet. Nå har styresmaktene signalisert at de vil kreve toll fra tankskip som passerer, og at tollen kan betales i bitcoin. Blant annet for å komme utenom amerikanske sanksjoner.
Alle kriger gir utilsiktede følger. Er økt bruk av bitcoin som internasjonalt oppgjørsmiddel en av dem? Og hva gjør det med omdømmet til bitcoin hvis det er presteskapet i Teheran som skyver den siste biten på plass?
Vetle Lunde forteller hvordan Iran begynte å gi lisenser til bitcoin-mining på sanksjonert olje og gass etter at Trump forlot atomavtalen i 2018. I 2021 foregikk anslagsvis 4,5 prosent av all mining i verden i Iran. I 2025 fikkrevolusjonsgarden inn rundt 3 milliarder dollar i bitcoin, av en skyggeøkonomi på 36 milliarder.
Medvirkende:
Morten Søberg, generalsekretær i Bitcoinpolitisk institutt Noreg (ordstyrer)
Gunnar Garfors, forfatter og globetrotter
Vetle Lunde, analysesjef i K33
Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt
Bli medlem eller støtt arbeidet vårt: https://bpinorge.no
X: @BPInorge
LinkedIn: https://www.linkedin.com/company/bitcoinpolitisk-institutt-norge
Kapitler:
00:00 Velkommen og bakteppet
02:28 Gunnar Garfors om å reise i Iran
05:21 Iran på ti minutter, fra Akamenidene til sjahen
08:48 Revolusjonen i 1979 og sjiaislams identitet
11:23 Krigsplanene som ligger i skuffen
14:05 Revolusjonsgarden og skyggemarinen
15:42 Trump river ned folkeretten han trenger i Hormuz
17:43 Sanksjoner, olje og bitcoin-mining i Iran
19:18 Bompenger i Hormuz, yuan og frosne stablecoins
22:02 Navalnyj, WikiLeaks og bitcoin som demokratiserende verktøy
23:44 Et svekket amerikansk imperium
28:46 Garfors om USAID og respekten for dollaren
30:30 Paradokset i amerikansk bitcoin-politikk
33:18 Penger og militærmakt gjennom historien
35:51 Neumanns mareritt om skatt
36:33 Iran som kulturnasjon
38:17 Spørsmål fra salen
40:15 Tilliten under den amerikanske gjelden
42:36 Var det bitcoin som utløste krigen?
Palestina har ingen egen valuta. Israelske sjekel er tvungent betalingsmiddel, mens dollar og jordanske dinarer sirkulerer side om side i hverdagen. I Gaza er kontantene nesten borte. Hundre sjekel digitalt gir deg seksti i sedler i bakgatene, og noen livnærer seg nå av å reparere ødelagte pengesedler.
Kan bitcoin spille en monetær rolle i Gaza og på Vestbredden?
Generalsekretær Morten Søberg møter folkerettsekspert Cecilie Hellestveit, leder i Palestinakomiteen i Norge Rami Samandar og globetrotter og forfatter Gunnar Garfors.
Samtalen tar utgangspunkt i Parisprotokollen fra 1994. Avtalen skulle vare i fem år. Den rammer fortsatt inn palestinsk økonomi. Paragraf 10 gjør at en ny palestinsk pengeenhet må godkjennes av den økonomiske samarbeidsnemnda, og i praksis har Israel veto. Bitcoin er verken forbudt eller godkjent. Hellestveit bekrefter at ordlyden i prinsippet åpner for bitcoin på linje med sjekel, dinar og dollar.
Samandar advarer mot å forveksle et verktøy med en løsning. Hellestveit peker på at midlertidige ordninger kan låse situasjonen og stenge for en varig løsning, og trekker fram hva flyttingen av sentralbanken i Jemen gjorde med matforsyningen i 2016. Garfors sammenligner med Vest-Sahara, Jordan og Egypt.
Spilt inn under Arendalsuka, 10. august 2026.
Anders Lie Brenna, redaktør i EnergiWatch, uttalte til NRK at Bitcoinmining har potensial til å bli en samfunnsnyttig tjeneste – forutsatt at bransjen møtes med strenge og tydelige krav. Vi inviterte ham til et intervju og ba ham utdype.
Poenget hans er at utvinning kan tilføre kraftsystemet sårt tiltrengt fleksibilitet: minerne kan skru forbruket av og på etter behov, og anleggene er mobile og kan flyttes dit det til enhver tid er overskudd av strøm.
Bakgrunnen for samtalen er at et bredt flertall på Stortinget har bedt regjeringen utrede et forbud mot kraftkrevende kryptoutvinning.
Bitcoinpolitisk Institutt Norge er imot et forbud, og mener det finnes vesentlige positive sider ved Bitcoinmining som ennå ikke har nådd frem til beslutningstakerne våre.
Bitcoinpolitisk Institutt Norge arbeider for en informert offentlig samtale om Bitcoin. Les mer og bli medlem på bpinorge.no.
I fleire tiår var inflasjon eit ikkje-tema i det offentlege ordskiftet. Dei siste åra er alt ved det gamle: Inflasjon har gjort "comeback" og pengepolitikken til Noregs Bank er sett under lupa - og lek og lærd ser i så måte forskjellig på saka.
Før lærte vi at inflasjonen ofte var eit monetær fenomen: Mange meinte at auke i pengemengda var den viktigaste årsaka til høg - og tidvis variabel - prisvekst. Er det slik enno? Kva er bankane si rolle i så måte? Og vel vitande om at inflasjon i grunn og botn er eit definisjonsspørsmål: Måler vi inflasjon på tilfredsstillande vis? Sist, men ikkje minst: I kva grad er det fruktbart å diskutera alt dette med bitcoin som utgangspunkt og innfallsvinkel?
Alt dette er tema for ny Satoshi-samtale i regi av Bitcoinpolitisk institutt Noreg (BPI). Desse er med:
Ordstyrar: Morten Søberg, generalsekretær i BPI.
Hayek fekk Nobelprisen i økonomi i 1974. Skriftene hans om pengar og stat leier tankane til bitcoin.Hayek var (mildt sagt) skeptisk til statleg kontroll med pengar i stort og særleg pengeproduksjon.
Han tok til orde for “avnasjonalisering” av pengestellet og såg føre seg konkurranse mellom ulike private pengar/pengeprodusentar. Ikkje minst var han sterk tilhengjar av stabil kjøpekraft / minimal inflasjon. Kva hadde han meint om bitcoin, skal tru? Representerer bitcoin langt på veg det Hayek såg på som alternativ til statleg monetær dominans og kontroll?
Sambandet mellom bitcoin og Hayek skal desse debattera frå a til å:
– Jonas Boulifa, finanspolitisk rådgjevar for MDG på Stortinget
– Håkon Sandbakken, nestleiar i Bitcoinpolitisk institutt Norge
– Ola Innset, forskar ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO
Ordstyrar: Morten Søberg, Bitcoinpolitisk institutt Noreg
Bitcoin koster rundt 720 000 kroner. Men hvorfor har det egentlig verdi, og hva styrer kursen fremover? I denne episoden møtes fire eksperter med ulike syn til samtale på Litteraturhuset i Oslo.
Vetle Lunde (K33) tegner opp bitcoins kurshistorikk og forklarer hva som har drevet etterspørselen. Deretter tar Harald Magnus Andreassen (SpareBank 1 Markets), Peter C. Warren og Kaja Vagle (Cryptoclarity) debatten videre, med Morten Søberg fra BPI Norge som ordstyrer.
Kan bitcoin bli et alternativ til dollar? Bør store transaksjoner kunne spores av staten? Og risikerer vi parallelle bitcoin-markeder langs geopolitiske skillelinjer? Dette er en åpen og direkte samtale, med både skeptiske og entusiastiske stemmer rundt bordet.
I Satoshi-samtale nr. 6 setter Morten Søberg bitcoins fremtid på dagsordenen. Kan kvantedatamaskiner knekke krypteringen bitcoin er bygget på? Hva skjer med sikkerheten til nettverket når belønningen til minerne gradvis forsvinner? Peder Østbye, spesialrådgiver i Norges Bank, og Torbjørn Bull Jensen fra K33 gir deg det faglige bakteppet, fra kryptografi og blokksubsidier til styringsutfordringer og geopolitikk. En samtale for deg som vil forstå hva som faktisk kan true bitcoin, og hva som er medieskapt frykt.