– Vi er jo en lettlurt gruppe. Vi skjønner selv at vi er lettlurte, men på en måte har vi ikke så mye valg, sier jentene på russebussen «Senior Year» i Skedsmo i Akershus.

– Det ligger en slags innarbeidet mentalitet, både hos russen selv og hos mange leverandører, at det er greit å lure dem, sier medstifter av Russens organisasjonskomité (ROK), Adam B. Manaf.

I år er det ca. 45.000 russ i Norge. De bruker mellom 10.000 og 100.000 kroner hver på russetiden. Snittet er nærmere 15.000 kroner. Det gir russeindustrien inntekter på rundt 700 millioner kroner.

Russen bruker tusener på klær, buss, lydanlegg, lysanlegg, motivlakkering, russestevnebilletter, partydoer og tåkelurer. Den store trenden siden 2011 har vært russelåter. De største og dyreste bussene blir færre, mens statussymbolet hos russen i dag heller er spesiallagete låter med hundretusener av avspillinger på Spotify. Russelåtene er både grisete og svinedyre.

Russelåtprodusenten TIX er superstjernen i den ferske musikksjangeren. Han tar rundt 100.000 kroner for hver låt, og han beholder selv alt av rettigheter og inntekter fra låtene.

– Jeg etterlyser en litt mer rettferdig modell, hvor de som investerer penger i noe som genererer penger burde fått litt tilbake, sier Adam B. Manaf.

Dette er en historie om russetiden som er blitt en gedigen millionindustri: Om lettjente penger og lettlurte russ.

En dokumentar av Webjørn S. Espeland. Hør episoden i appen NRK Radio