Du vet allerede svaret ditt.

Derfor er dette den siste e-posten om opptaket til april-gruppa.

Ikke fordi jeg gir deg opp. Men fordi du allerede vet hva du vil.

Enten kjenner du at dette er noe for deg - og da er nå det rette tidspunktet. 

Eller så er det ikke riktig akkurat nå, og da er det helt greit. Du er alltid velkommen når tida er moden.

Men hvis noe i deg har hørt podcastene de siste dagene, lest e-postene, kanskje sett videoene mine - og du har kjent på en dragning. 

Noe som kjennes rett. og likevel ikke tatt steget.

Da vil jeg spørre deg veldig direkte:

Hva venter du egentlig på?

Ikke for å pushe deg. Men fordi jeg har sett det så mange ganger. Folk som venter på det perfekte tidspunktet, den perfekte forberedelsen, til alt klaffer. og som et år senere stopper på nøyaktig samme sted.

Du trenger ikke være klar. Du trenger bare å begynne.

Da jeg var munk møtte jeg en fyr som guruen min vervet. 

Han bodde på Hawaii, drev en bra business - alt var liksom riktig utenpå. Han hadde runda brettet. Men han kjente at han ville noe annet. Han ville virkelig ut og lære bort det han hadde lært selv.

Men han skulle bare fullføre et prosjekt. Skulle bare få til en ting til. Skulle bare. Skulle bare. Skulle bare.

og utsatte. og utsatte. og utsatte.

En dag stod guruen min og han på stranda og så utover. og så sa guruen: 

"Se her. Ser du bølgene som kommer inn? Det kommer bølger hele tiden. Det vil alltid være ting som skjer i livet - og det vil alltid kunne være en unnskyldning for deg til å ikke gjøre det du egentlig skal."

Den mannen som sto på stranda og så på bølgene, han sa til seg selv: 

"Jeg kan ikke la unnskyldningene fortsette. Bølgene kommer, livet skjer. Men det er jeg som bestemmer hvem jeg faktisk vil være - og hvordan jeg vil leve livet underveis."

Og selv om det ikke er Master Coach-utdannelsen du vet at du skal - men har utsatt - så er det kanskje noe annet. 

Kanskje er det en du ikke har connecta med på lenge, som du trenger å si unnskyld til.

Kanskje er det noen du trenger å fortelle at du elsker dem. 

Kanskje er det noe du trenger å si opp fordi du er på overtid. 

Kanskje er det en annen drøm du har tenkt: det bare må jeg gjøre.

Uansett hva det er - gå for det.

Mora min jobbet som leder i helsevesenet i 42 år. Tenkte at hun skulle pensjonere seg, og så skulle hun begynne å leve det hun egentlig ville.

Endelig ble hun pensjonist. og så fikk hun kreft og døde.

Det er veldig dumt. Veldig, veldig, veldig dumt.

Hun hadde et foredrag i seg. Hun hadde en bok i seg. Hun hadde mange mennesker hun skulle ha veiledet og coachet. Hun hadde så mye hun skulle ha gjort.

og så ventet hun på riktig tid.

La det ikke bli deg.

Hva enn du utsetter - gå for det. Nå.

Kanskje er det Master Coach-utdannelsen. Kanskje er det noe annet. Men uansett hva det er, så gå for det.

Livet er for kort til å vente og utsette og leve i kompromisser.

Hvis hjertet ditt peker samme vei som meg, finner du linken her:

https://petersvenning.no/ny-gruppe

Masse kjærlighet til deg, Peter