Ein ny episode av Edder & Galle startar med det som skulle vere ein koseleg kveld for Bryne, men som sjølvsagt ikkje fekk lov til å vere det. 3–0 mot Sogndal burde vere spikra og klart, ferdig snakka, takk for i dag. I staden blir det to baklengs langt inn i overtida, og plutseleg sit alle og stirer tomt ut i lufta og lurer på kvifor dette alltid skjer. Det luktar ikkje berre svidd, det luktar litt sjølvpåført dramatikk.
I spalta for anonyme spørsmål kjem det inn mykje av det same: kva er det eigentleg som føregår i dette laget? Er det konsentrasjonen som forsvinn, eller er det berre ein slags kollektiv trong til å gjere kampane unødvendig spennande? Panelet prøver å svare så godt dei kan, men det blir med eit forsiktig nivå. Ingen går heilt i strupen på nokon, sjølv om det kanskje klør litt.
Så var det tippe-spalta, ja. Eit lite lysglimt i alt dette. Starten i år har faktisk vore brukbar, i alle fall om ein justerer for fjoråret, og det gjer dei veldig gjerne. Sjølvtilliten er tilbake, i alle fall høg nok til å setje nye tips utan å rødme altfor mykje.
Til slutt rettar dei blikket mot neste kamp, borte mot Moss på Melløs. Det blir snakka om eit lag som kjem til å gi Bryne kamp, og at dette neppe er plassen for å eksperimentere med nye måtar å sleppe inn mål på heilt på slutten. Kanskje oppskrifta denne gongen er å spele i 90 minutt pluss tillegg, ikkje berre 85. Det hadde vore ein fin start.