Mange av oss ble introdusert for mRNA vaksiner første gang under Koronapandemien, men forskning på disse vaksinene har foregått lenge. Allerede på 80-tallet tallet kombinerte en doktorgradsstudent mRNA med en fettboble for å lure mRNA inn i en celle, men mål om å få cellen til å produsere vaksineprotein. mRNA vaksiner har siden 2000 vært prøvd ut i kreftbehandling, og en rekke forskere har bidratt slik at man sakte men sikkert kom frem til en fungerende mRNA koronavaksine året 2020. Vi mimrer oss gjennom vaksinehistorien sammen med professor Rebecca Cox, og spør:

· Er det kjønnsforskjeller i immunforsvaret?

· Hva kjennetegner de som blir alvorlig syke av et luftveisvirus?

· Kan man spise seg til et godt immunforsvar?

· Blir mRNA fra mRNA vaksinene værende i kroppen?

· Er mRNA vaksiner bedre enn konvensjonelle vaksiner?

· Gir vaksinen fra Moderna bedre immunitet enn vaksinen fra Pfizer?

Disse institusjonene får sine spørsmål besvart: Soroptimistene, Caritas, Knarvik Vg., Årstad Vg., Edward Much Vg., Ulsmåg, Sund, og Alvøen skole.