Føler du deg som en prøvekanin for staten og vitenskapen når du mottar vaksine? Da er det greit å minne om at flere tusener helt frivillig har tilbudt seg som prøvekanin nettopp for at du skal slippe. Alle nye vaksiner og legemidler generelt må bestå tre faser med studier med minst 20.000 deltagere for å bli godkjent. En skikkelig sjelden bivirkning som kun forekommer hos 1 av 20.001 personer forblir uoppdaget i en slik studie. Det betyr likevel ikke at noen har tatt en snarvei. Noe som er verdt å huske på. Overlege Kristin Greve-Isdahl Mohn tar utfordringen og svarer på følgende spørsmål

· Er den nye vaksineteknologien raskere enn den gamle?

· Hva vil det si at koronavaksinene var hastegodkjent?

· Er det trygt å blande Moderna og Pfizer vaksinene?

· Kan vaksiner gjøre oss ufruktbar?

· Hvordan påvirker vaksiner menstruasjonsyklusen?

Disse organisasjonene får sine spørsmål besvart: Kinsavik og Odda voksenopplæring, Nordnes og Ravnanger skole

Her er informasjon om vaksinestudier du kan delta i som frivillig

Vaksinestudie for voksne

Vaksinestudie for barn

Studie om holdninger til vaksinestudier:

Register for deltagelse i fremtidige vaksinestudier  (merk du registerer kun at du kan bli kontaktet om studier, ikke at du faktisk ender opp å delta)

«Er du kald, blir du syk».  Alle mammaers argument for å få på deg lue. Men er det vitenskapelig hold i trusselen? Sammen med professor Rebecca Fox tar vi for oss luftveisvirus og apekopper, og avrunder omtalen av tilgjengelige vaksiner mot korona.

· Hvorfor må mRNA vaksinene lagres så kaldt?

· Blir alle vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet nå skiftet ut med mRNA vaksiner?

· Hva om vi foretrekker behandling når vi blir syk i stedet for forebyggende vaksine?

· Hvilke virus sprer seg raskest?

· Hvorfor stoppet FHI bruken av koronavaksinen fra Astra Zeneca i 2021?

Her er informasjon om studiene som ble omtalt i podcasten

Vaksinestudie for voksne

Vaksinestudie for barn

Studie om holdninger til vaksinestudier: 

Register for deltagelse i fremtidige vaksinestudier   (merk du registerer kun at du kan bli kontaktet om studier, ikke at du faktisk ender opp å delta)

Disse skolene får sine spørsmål besvart: Knarvik Vg., Årstad Vg., Ortun, Usmåg og Ytre Arna skole

Vi utvider stadig repertoaret av vaksinetyper, senest med introduksjonen av mRNA vaksinene. Men også måten vaksinen leveres på – som nesespray eller gjennom sprøyte – kan være mer egnet for enkelte grupper i befolkningen, eller steder på kloden. Én type vaksine anbefales til barn, en annen til eldre og en tredje type til dem med svekket immunforsvar. I dag kan du kan motta en vaksine som passer best til akkurat deg. Førsteamanuensis på universitetet i Bergen og overlege på Haukeland sykehus Kristin Greve-Isdahl Mohn tar er steg ut av klinikken for å svare på spørsmål:

· Er mRNA vaksiner bedre enn tradisjonell vaksineteknologi?

· Hvor mange typer vaksiner finnes mot Korona?

· Hva er hensikten med adjuvant?

· Er det konserveringsmidler i vaksine?

· Hvilke sykdommer har vi IKKE vaksiner mot?

Disse skolene får sine spørsmål besvart: Knarvik Vg., Skjold og Ytre Arna skole.

Illustrasjon: Novavax

Mange av oss ble introdusert for mRNA vaksiner første gang under Koronapandemien, men forskning på disse vaksinene har foregått lenge. Allerede på 80-tallet tallet kombinerte en doktorgradsstudent mRNA med en fettboble for å lure mRNA inn i en celle, men mål om å få cellen til å produsere vaksineprotein. mRNA vaksiner har siden 2000 vært prøvd ut i kreftbehandling, og en rekke forskere har bidratt slik at man sakte men sikkert kom frem til en fungerende mRNA koronavaksine året 2020. Vi mimrer oss gjennom vaksinehistorien sammen med professor Rebecca Cox, og spør:

· Er det kjønnsforskjeller i immunforsvaret?

· Hva kjennetegner de som blir alvorlig syke av et luftveisvirus?

· Kan man spise seg til et godt immunforsvar?

· Blir mRNA fra mRNA vaksinene værende i kroppen?

· Er mRNA vaksiner bedre enn konvensjonelle vaksiner?

· Gir vaksinen fra Moderna bedre immunitet enn vaksinen fra Pfizer?

Disse institusjonene får sine spørsmål besvart: Soroptimistene, Caritas, Knarvik Vg., Årstad Vg., Edward Much Vg., Ulsmåg, Sund, og Alvøen skole.

Denne episoden er rettet mot studenter ved UiB.

I dagligtale bruker vi ordet immun for å beskrive at noe preller av på oss, det være seg dårlig kritikk, fristelser eller alt som er av utfordringer. Vi er beskyttet og blir ikke rammet. I immunologien antyder immunitet derimot at du har antistoffer og immunceller klare til å bekjempe et gitt smittestoff. Det betyr ikke at du slipper unna all form for sykdom. Du er ikke beskyttet mot å få smittestoffet inn i kroppen, men skulle det komme seg dithen vil immunceller gjenkjenne og drepe det.  Professor Rebecca Cox forklarer hva immunitet kan brukes til, og hva det ikke beskytter mot. Vi svarer bl.a. på disse spørsmålene:

Disse skolene og institusjonene får sine spørsmål besvart: Granvin, Christi Krybbe, Ulsmåg, Skjold, Nygård og Ytre Arna skole, Kvinnherad Folkebibliotek, Årstad Vg., Caritas forening og Soroptimistene.

Mer info om immunologi her: forskningtilfolket.w.uib.no

Hva avgjør hvor syk du blir av korona? At sykdomsforløpet bestemmes av deg og ikke viruset kan være et ukjent konsept for mange. Forskjellen mellom dem som blir veldig syke og dem som ikke får symptomer i det hele tatt ligger i personene selv, viruset er jo det samme. Professor Rebecca Cox rydder opp i misforståelser og åpner for at immunforsvaret ditt kan være vel så stor en synder som viruset.

Disse skolene får sine spørsmål besvart: Knarvik Vg, Granvin skole, Ravnanger skole, Ulsmåg skole, Brakanes skole, Sotra Vg. og familie og venner.

bildetekst: Immunitet mot sesongkorona kan beskytte deg mot Covid-19.

Det kan være lett å tolke enhver reaksjon fra kroppen på en vaksine som noe negativt, en bivirkning. Men i de fleste tilfeller er det tvert imot en bekreftelse på at immunforsvaret har tatt seg bryet med å reagere på den innsprøytede virusbiten. En immunreaksjon er ingen søndagstur, det krever energi og hardt arbeid fra de som jobber i immunforsvaret. Det betyr at du kan få feber og vondt i hodet mens mobiliseringen av immunceller står på som verst. Professor Rebecca Cox oppklarer forskjellen på virkning og bivirkning for oss.

Disse skolene og organisasjonene fikk sine spørsmål besvart: Knarvik Vg, Årstad Vg, Ullensvang voksenopplæring og Edward Munck Vg.

Bildetekst: Er den vondten du får etter en vaksine forårsaket av det injuserte stoffet eller immunforsvarets reaksjon på stoffet?

Slik Teenage Mutant Ninja Turtles fikk superevner gjennom mutering får Omikronvarianten superevner som gjør den flinkere til å smitte enn Deltavarianten. Professor Rebecca Cox inviterer oss inn på kontoret og i laboratoriet sitt for funderinger på hvorfor koronaviruset - og alle vi andre - driver med mutering. Hva oppnår viruset ved å mutere og hvordan påvirker resultatet vårt sykdomsforløp?

Disse skolene og organisasjonene fikk sine spørsmål besvart: Ulsmåg, Alvøen, Skjold, Christi Krybbe, Storetveit, Knarvik Vg, Holen skole og Soroptimistene.

Bildetekst: Mutasjoner har gitt Omikronvarianten nye evner som gjør at det med letthet kan smitte oss. En teenage mutant ninja Virus – jihaaa!

To uker er gått siden jeg testet positivt på Covid-19 hurtigtest. Jeg er for lengst ute av isolasjon, men tester jeg negativt nå, og er det i så fall det som er min inngangsbillett til samfunnet igjen? Tiltakene har opphørt og en kan får inntrykk av at pandemien er over, men egentlig har den nettopp begynt. Det er utover våren 2022 at de fleste av oss skal bli smittet. Slik blir går pandemien over til å bli endemisk.

Disse personene får sine spørsmål besvart: Henriette og Lars, diverse improvisatører, søsken og familiemedlemmer.

Bildetekst: Er det fravær av strek på hurtigtesten som skal styre min tilværelse fremover?

Da skjedde det som måtte skje. Jeg ble Covid-19 smittet på scenen i en teaterforestilling. Dermed byr anledningen seg til å finne ut om den utkårede er rede til å tilbringe isolasjonen sammen. Vil han dele kjøkken med deg eller blir du forvist til soverommet? Det blir Valentinsdag i isolasjon.