Sign up to save your podcasts
Or
Share Episode 6: Behandling utenfor det offentlige
Share to email
Share to Facebook
Share to X
Share to email
Share to Facebook
Share to X
Or
Episode 6: Behandling utenfor det offentlige
Først blir vi enig en gang for alle om betennelse og det sympatiske nervesystemet er skurk eller helt. Hva tenker du? Så introduserer Henriette sin aller største helt: Regulatorisk T celle (T Reggae), med lystig sang. Videre diskuterer vi høylytt hva hvile og trening faktisk innebærer. Henriette gir noen tips om hvordan håndtere fristende behandlingstilbud fra internett, og okker seg over journalistenes forkjærlighet for enkeltpersoner fremfor data. Til slutt tar vi for oss alternativ behandling, fra østlig medisin til norske kjerringråd. Noen tiltak må muligens dokumenteres på sosiale medier for optimal effekt, andre teknikker verdsatte vi før i tiden, men så ble de plutselig utrendy. Midt i der et sted hedrer vi Vagusnerven, eller vent, er det ikke heller 200 000 Vagusnerver, og hvilken retning går de egentlig?
Transkribert episode
Velkommen til «Den tapte Toleransen». Jeg er Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har også forsket på HIV virus, med den bakgrunnen tillater jeg meg å snakke om sykdommen Long Covid. I dag tar vi en pause fra å snakke om årsaker til Long Covid, bare fordi vi har lyst, og prater heller om behandlingstilbud du ikke kan få fra det offentlige. Kan kalle det alternativ medisin, eller Østens medisin. Det som ikke er respektert i vestlig skolemedisin – den medisinen jeg har min utdanning fra. Østens filosofi snakker gjerne om yin og yang, der balanse er det optimale. Mens vestlig filosofi er mer opptatt av å rangere ting, noe må være bedre enn noe annet.
Så hva er da betennelse? Er det bra eller ikke bra?
Betennelse er i utgangspunktet noe positivt som beskytter kroppen. Rydder opp invaderende smittestoff og erstatter døde celler med ny vekst. Kjempebra. Litt konflikt er bra fordi det røsker opp i ting, ulmende problemer kommer til overflaten så du kan ta tak i det. Diskutere det og få orden på det. Men det er ikke bra om konflikten vedvarer. Et immunforsvar som ikke tolererer leder til kronisk betennelse, fordi alt tolkes som farlig, enten det er fremmede molekyler eller uvante erfaringer.
Hva med det sympatiske nervesystemet? Er det bra eller ikke bra?
De mekanismene som bidrar til Long Covid er noe vi trenger, de er livsviktige reaksjoner som trer inn når kroppen er utsatt for utfordringer eller infeksjon, feks. den derre sabeltigeren. Men alt med måte. Det moderne samfunn med ultraprosessert mat, sosiale medier og helt syke verdier skrur på disse mekanismene alt for ofte.
Betennelse vs å toleranse, og det sympatiske vs. det parasympatiske nervesystem tilsvarer yin og yang i østlig filosofi. Det ene er ikke bedre enn det andre, det er balansen mellom dem som er optimalt. Dette har østlig medisin fullstendig dreis på, men skolemedisinen skjønner ikke det.
Det leder til dagens appell. Jeg vil så gjerne anerkjenne Regulatoriske immunceller. Det var nettopp disse cellene som fikk Nobelpris i medisin i 2025. Det burde vært fredsprisen, men uansett en anerkjennelse cellen virkelig fortjener. Eller T Reggae som jeg kaller ham. Jeg henter inspirasjon, ikke fra østlig filosofi, men fra Jamaica, det blir nok av østlig filosofi senere. Tenk på T Reggae som en immuncelle som spiller Reggaemusikk. Hva skjer med deg når du hører Reggaemusikk, jo du chiller. Du tolererer. Og det er det immunforsvaret til det moderne mennesket trenger å gjøre: tolerere.
Hvordan gjør T Reggae immunforsvaret tolerant?
Den enkelte immuncelle kan gjenkjenne, binde seg til – ett bestemt virus, én bakterie, én parasitt eller ett allergen. Vi har faktisk like mange ulike immunceller som det er forskjellige former, ulike ting, i hele universet. Et eller annet sted i kroppen er det altså én immuncelle som kan kjenne igjen hva enn som måtte komme. Ok? Og hvis den immuncellen binder til et eller annet som er kommet inn utenfra samtidig som alarmen som melder skade ringer, da dannes det en immunrespons, en hel hær av immunceller produseres klare til angripe den tingen som er kommet inn i kroppen. Hvis en immuncelle derimot gjenkjenner noe uten at alarmen utløses samtidig, da blir den immuncellen ganske enkelt fjernet. Eller den blir omgjort til en immuncelle som preker fred, T-Reggae. Reggaemusikken hans får alle immuncellene i nabolaget til å kule `an. Slik blir immunforsvaret tolerant mot harmløse proteiner.
Da skjønner du kanskje at det er er viktig at immunforsvaret blir utsatt for så mange ulike harmløse proteiner som overhode mulig. Slik at immunforsvaret unngår å sette igang immunrespons når det ikke trengs. Harmløse proteiner kan være snille bakterier, det kan være gluten, melkeprotein og alt annet som ikke er smittestoff. Du skjønner forhåpentlig også at om alarmen går kontinuerlig, av en eller annen grunn uavhengig av hva som er kommet inn, så vil alt som kommer inn i kroppen igangsette immunrespons. Det avgjørende er stemningen i kroppen, ikke hva som kommer inn. Og med alarm så mener jeg betennelse (betennelsesfaktorer, sympatisk nervesystem på høygir). Hvis det allerede er betennelse i kroppen vil det meste du utsettes for trigge immunrespons, altså mer betennelse. Hvis stemningen derimot er chill fordi T Reggae er tilstede og spiller Reggaemusikk vil det derimot ikke pumpes ut betennelsesfaktorer fra immunceller og det sympatiske nervesystemet og du får ikke kronisk betennelse.
Jeg snakket tidligere om at nervesystemet og immunforsvaret kommuniserer. Nervesignaler kan føre til betennelse, og betennelse kan trigge nervesignal, inkl. smerte. T Reggae skiller ut stoffer som hemmer smertesignaler og stoffer som hindrer betennelse. Derfor bør du verne om dine regulatoriske T celler. En Covid-19 infeksjon er - hos noen mennesker - en drastisk erfaring for T Reggae cellen som gjør at han skifter identitet til å bli en helt ordinær aggressiv T celle. Denne forandringen i identitet skyldes epigenetikk. Det har vi snakket om i en tidligere episode.
Det var én teori om årsaken til Long Covid. T Reggae er helten min, jeg er superfan. Vi trenger mer pasifisme og toleranse mot det som er fremmed, uventet og ukjent. Så jeg har laget en sang om han, den er fra en forestilling for ungdom, så det er noen referanser som kanskje ikke passer dere umiddelbart, men jeg tror nok du kan kjenne dere igjen likevel
Jeg vil påstå at jeg chillet alt jeg kunne da jeg var syk, jeg hvilte
Mange pasienter opplever PEM (anstrengelsesutløst symptomforverring) etter den miste anstrengelse. Så trening er uaktuelt. Man er tvunget å hvile. Men irriterende nok er ikke hvilen mye til hjelp. Du merker ingen restituering slik man skal når man hviler. Når tankene svirrer, musklene strammer og hjertet og pusten snubler over hverandre er det jo slett ikke hvile. Da foreslår du det du kaller «aktiv hvile» som innebærer pusteøvelser. Og nå skal jeg kverulere, pusteøvelser er jo definitivt trening, det innebærer stadig terping og gjentagelse. Pusteøvelser krever mye av deg, det er en livstilssendring du må fortsette med resten av livet. Det er ikke en quick fix. Det kan virke meningsløst før det blir intuitivt. Hvis ikke det er trening så vet ikke jeg hva trening er. Men kanskje det ikke krever mye energi og ikke gir PEM. Så jeg stemmer for pustetrening.
Pusteøvelsene lager nye nervekoblinger, det lærer deg et nytt reaksjonsmønster slik at du faktisk kan chille på ornt´li. Hvile får du først lov å gjøre når kroppen slutter å tolke en dusj eller en høy lyd som livsfare. Når du kan reise deg fra sofaen uten å trigge det sympatiske nervesystemet til å pumpe ut adrenalin. Igjen er det epigenetikken som er på ferde. Nervecellene får nye egenskaper, skifte identitet, til det bedre. Derfor foreslår jeg å se til østlig medisin, de har erfaring med sånt. Pusteøvelser og yoga. Vestlig medisin vil ikke ha noe å gjøre med det de ikke kan forstå på molekylnivå.
Det sagt, vi bør nok skille mellom forebygging og behandling. Jeg er helt trygg på å anbefale pusteteknikker for å forebygge, og det pirker borti årsaken til kronisk sykdom. Men jeg skal ikke insistere på at det er tilstrekkelig for å reversere epigenetiske forandringer, den nye identiteten i cellen som har etablert seg.
Idrettsmedisinen er jo opptatt av bl. annet pusteteknikker. Er det noe å hente der for Long Covid pasienter?
Det er enkelte forskere innenfor idrettsmedisin som skiftet beite med Covid pandemien (Putrino, Wurst). De innså at ekspertisen de hadde kunne anvendes på personer helt i andre enden av spekteret: ikke de som skal optimalisere sin ytelse mot det ytterste av det menneskekroppen er i stand til, men snarere de som kjemper for å reise seg fra sengen. Det er masse dyrt utstyr og ekspertise vanligvis forbeholdt utøvere med sponsorer i ryggen som nå gjøres tilgjengelig for lav status pasienter. Da mener jeg lav status i forskningsmiljøet, men kanskje dette er i ferd med å skifte, at det gir like mye kred å bruke tid på pasienter som bare vil funke i hverdagen enn på å få en idrettsutøver til å yte langt utover det kroppen er skapt for. Sportsutøvere har lagt seg til en del rare ritualer som skal hjelpe dem i løypen, og de betaler for mentaltrenere som ber dem visualisere at de går fort og vinner. Det hjelper dem tydeligvis, kan det tilsvarende hjelpe Long Covid pasienter å komme seg til postkassen?
Andre likheter mellom sportsutøvere og de som sliter med utmattelse ble illustrert i en ny dokumentar om Klæbo, der anmeldere påpekte hvor ensom tilværelsen kan være for en sportsutøver som er så fokusert på egen kropp. Det handler kun om hva en spiser, å unngå å utsette seg for smitte, å trene optimalt, måle og monitorere. Jeg undres på den isolasjonen Klæbo utsetter seg for, frivillig, kan sammenlignes med det Long Covid pasientene gjennomgår, ufrivillig. Offentligheten har en pinlig intens interesse for idrettsutøvernes helse, mens Long Covid pasienten neppe får fortelle om sitt siste krasj på Dagsrevyen. Personlig synes jeg det hadde vært mer interessant å høre på Long Covid pasienten, enn å få vite antall dobesøk en langrennsløper har hatt, men det er nå meg.
Apropos monitorering. Jeg prøvde å kjenne etter og kommunisere med min egen kropp, kunne en pulsklokke være til hjelp da?
Du beskriver at du snakker med cellene dine. Du spurte dem om lov til å gjennomføre en jobb, en anstrengelse. Du tenker kanskje det høres tullete ut, men virkelig, jeg tror ærlig talt du får mer relevante data på den måten enn om du spør en pulsklokke etter søvnscore og HRV. Det er veldig fine tall, men de er ganske vilkårlige. Så avansert er dog ikke pulsklokketeknologien. Det er kun en mekanisk sensor på håndleddet, den kommer på tverke, den flytter på seg når du beveger hånden. Pulsklokken pådytter deg dessuten krav om å mestre. Eller den vil anta at du har løpt maraton fra ditt lave energinivå. Derfor foreslår den hvile, hele tiden. Jeg frykter du aldri kommer deg ut av sengen noen gang om du lar pulsklokken styre. Da er det bedre å være litt teit og snakke med cellene sine.
Har du noen tips til hvordan man skal forholde seg til alt det som tilbys utenfor det offentlige helsesystemet?
Jeg har ikke veldig stor tro på kostholdstilskudd, men jeg har veldig tro på placeboeffekten. Så fremt de ikke koster skjorten er det neppe til skade, med mindre du tar veldig mange samtidig, eller sammen med reseptbelagte legemidler. Uheldige interaksjoner kan forekomme. Unngå å erstatte orntl’li mat med bare urtete eller juice over lengre tid. Du risikerer å få mangelsykdommer.
En grei måte å spotte kvakksalveri er å se etter de som hevder å «booste» immunforsvaret ditt. Det er jo det siste du vil, du som har et overaktivt immunforsvar. Riktignok skal mange av de kinesiske urtene tvert imot være betennelsesdempende og ikke immunaktiverende, men når de markedsføres med «boosting your immune system» så annonser selgeren sin manglende kunnskap med brask og bramm, og det er jo veldig nyttig for deg, da vet du at det er «kvakksalveri»
Det er mange tilbud du ikke vil få fra det offentlige fordi de skal kun tilby det som er vitenskapelig bevist. Studier på intervensjoner som ikke kan patenteres og ikke gi profitt – inkludert molekyler som finnes i naturen – det er ikke lett å få finansiert, verken fra det private eller det offentlige. Du trenger ikke umiddelbart tolke mangelen på vitenskapelig bevis som et tegn på at intervensjonen ikke virker, men det min refleks, jeg skylder på min utdanning.
Hva med fysioterapeuter og psykologer som holder kurs i gradert trening og kognitiv terapi? Kan det være til hjelp?
La det være sagt, det finnes de som drives av ekte entusiasme, ikke profitt. De har selv hatt hjelp av en teknikk, og har lyst at flere skal få utbytte. Saken er at den enkeltes historie må anses som et anekdotisk bevis, N er 1. Det er ikke vitenskap. Akkurat som journalistikken, jeg har ofte irritert meg over at de for død og liv må ha en case for å skrive om vitenskapelige funn. Når du faktisk har bevist at noe er gyldig for en hel mengde pasienter, så velger journalisten likevel å peke på en anekdote. Befolkningen lærer dermed ikke å verdsette vitenskapelige bevis.
En behandling eller en pille er ikke vitenskapelig før mange mange har mottatt behandlingen og har opplevd nytte av den. Basal forskning på universitetet finner masse gøy, men det blir ikke implementert uten studie. Men i tilfellet Long Covid er det mange undergrupper i årsaker og symptomer blant pasientene. Hvis feks 4% av pasientene i en studie viser god nytte av en behandling er det er jo en mulighet for at det er noe sært med disse 4 prosentene som gjør at akkurat de responderer og ikke andre. Men så lenge de er få vil konklusjonen av studien være at ingen skal få denne behandlingen i det offentlige. Så det er ulempen med kravet om vitenskapelighet. Kan godt være at det er en uheldig praksis for Long Covid pasientgruppen.
Skal vi nevne noen tiltak som kategoriseres som alternative.
Skogbading Shinrin-yoku
Skogbading er en 40 år gammel tradisjon fra Japan og Kina. Da kan legen kan be deg gå ut og sette seg i naturen. Her gjelder det ikke å haste avgårde og bli svett, men å ta seg tid til å ta inn lyder, lukter og synsinntrykk. Skogbading øker antall NK celler og senker andrenalinnivået i blod hevder professor i biodiversitet Kathy Willis. Det å se på gjentakende mønstre, slik som en skog med trær som deler seg i stadig mindre grener skal være bra for oss. Men det må være en naturlig skog, ikke plantede trær på linje. Opphold i skogen eksponerer oss dessuten for bakterier fra jorden som passer vel så godt inni tarmen vår, vi trenger et mangfold av bakterier i vårt mikrobiom. Helst de fra naturen og mindre av de fra by’n – sykdomsfremkallende bakterier fra andre mennesker som du får i deg når du holder i stroppen på bussen. Akkurat de er ikke så ønskelig å inkludere i mikrobiomet ditt, da heller bakterier fra furutreet i skogen. Vi har jo praktisert skogbading i Norge og, i gamle dager. Da sendte vi tuberkulosepasienter på sanatorium med fjordutsikt. Psykiatriske institusjoner har tradisjonelt vært omkranset av fine hager. Og så plutselig glemte vi all den kunnskapen, tydeligvis. Husk: naturen er gratis. Med mindre du faktisk bor i en storby uten parker, men i Norge er naturen gratis.
Noe annet du finner i skogen er flyktige forbindelser (dufter) som skilles ut av planter. De diffunderer inn i lungeblærene.og ender opp i blodet. Disse duftmolekylene er gjerne små og fettløselige, de kan derfor lett gå gjennom blodhjernebarrieren og virke direkte på hjernen. Noen hevder derfor at de kan ha effekt mot hjernetåke og problemer med Vagusnerven. Eksempler er pinen (lukten av furu) og linalool, limonen (lukten av sitron). Disse lages av plantene for å tiltrekke pollinatorer som kan ta med seg pollen til hunblomsten, det gir en godfølelse hos bien, så hvorfor skal det ikke ha tilsvarende effekt på nervesystemet vårt? Tenker da jeg, ikke at jeg har noe data for å bevise det. Akkurat slik stoffene som plantene lager for å drepe eller støte bort predatorer påvirker nervesystemet vårt, ved å sløve ned (opium, THC i cannabis), stimulere (kokain, koffein, nikotin) eller smake bittert, sterkt (koffein, chilli).
De brukes i Ayurvedisk medisin fra india, og i Thai massasje av en grunn. Hvorfor ikke introdusere dem i hjemmet ditt, eller skaffe deg noen planter i vinduskarmen. Du finner dem i essensielle oljer. Det er ikke fettsyrene i seg selv som dufter. Bergamot, frankinscense, ylang ylang, geranium og rose skal redusere blodtrykk, hjertefrekvens og kortisolnivå gjennom økt aktivitet i Vagusnerven og redusert aktivitet over hypothalamus-hypofyse-binyre (HPA)-aksen som styrer utskillelsen av stresshormonet kortisol. Sier noen.
Nypåfunnede lukter vi ikke har evolvert sammen med derimot kan fort tolkes som fare av HPA aksen og det sympatiske nervesystemet, de får mastcellene til å slippe ut sine betennelsesfaktorer rundt seg der de måtte befinne seg. I hud, slimhinner, ved nervendinger. Så du klør og får vabler. Det er ikke parfymen eller vaskemiddelet som er giftig, det er immunforsvaret sin reaksjon som er giftig. La det konseptet synke. Det har lite å gjøre med om noe er naturlig eller kunstig fremstilt, poenget er om menneskearten har hatt mulighet å evolvere side om side med molekylet eller ikke.
Pusteøvelser
Når stadig flere hverdagslige ting tolkes som fare av kroppen innebærer kronisk aktivering av det sympatiske nervesystemet og over hypothalamus-hypofyse-binyre (HPA)-aksen. Det gir et kronisk høyt adrenalinnivå. Adrenalin ber immuncellene produsere betennelsesfaktorer, helt konkret cytokiner, IL6 er et slikt cytokin. Stimulering av Vagusnerven har motsatt effekt. Men før vi sier noe mer om Vagusnerven må jeg påpeke at den ikke er én nerve, men 200 000 nerver. Hvor 80 % er sensoriske ([afferent] sender informasjon fra kroppen inn til hjernen) og 20% motoriske ([Efferent] sender informasjon om handling som skal utføres fra hjernen til kroppen). Vagusnerven er det parasympatiske nervesystemet, og molekylet som Vagusnerven kommuniserer med er acetylcholine. Acetylcholine binder til immuncellene og reduserer cytokinproduksjonen. Du kan stimulere Vagusnerven ved å puste dypt og rolig slik at lungene blir utvidet. Det finnes mange ulike pusteøvelser: Boks pusting, dype inhalasjoner, sakte pust, Wim Hof pusting, Tummo meditering, men det oppnår stort sett det samme.
Problemet er at vi puster for mye, det er ikke bærekraftig. Jeg liker å tenke at vi puster opp oksygenet og tar det fra fremtidige generasjoner. Fordi jeg synes det er et poetisk bilde på det vestlige, kapitalistiske samfunn, men det er vel strengt tatt ikke helt vitenskapelig. For mesteparten av oksygenet vi puster inn, kommer ut igjen. Vi bruker ikke mer av O2 ressursene enn andre, men skiller kanskje ut mer CO2 enn om vi hadde pustet færre ganger. Yogisk filosofi tenker man er født med ett gitt antall pust, og så dør man når man har pustet det antall pust. En besnærende tanke.
Noen gururer anbefaler 6 pust i minuttet, mens en lungehelseforening i USA sier derimot 12 pust er normalt og noe under er problematisk. Jeg har prøvd å måle selv, men det er jammen ikke enkelt. Så fort du blir bevist på pustingen din er det dønn umulig å ikke manipulere den. Som vi har nevnt før er jo pusting den ene autonome funksjonen du kan styre, det vil si at du kan faktisk ikke la være å styre den om du tenker på den. Jeg merker at bare jeg leser om pusting så vil jeg automatisk puste dypt. Kanskje pusteøvelser kan være ganske enkelt å ofre pusten en tanke fra tid til annen. Særlig når du tar deg i å puste kort og overfladisk?
Noen foreslår å stimulere Vagusnerven- som jo ikke er én nerve - men en liten pacemaker som igangsetter nervesignal. Men det er vanskelig å stimulere treffsikkert på den måten. Hvilke nerver som blir trigget, altså at det går signal gjennom, og hvor i kroppen effekten treffer har man ikke kontroll over. Da tenker jeg at det er bedre å gjøre en aktivitet slik at kroppen selv kan dirigere effekten gjennom den rette nerven blant de totalt 200.000. Det finnes en studie på pusting blant innlagte akutt Covid-19 pasienter (Balint 2022 N=46). De som gjorde pusteøvelser oppnådde lavere nivå av betennelsesfaktorer, helt konkret cytokinet IL6 og CRP (C reaktivt protein). Men det mest interessante spørsmålet, nemlig om de unngikk å utvikle Long Covid ble ikke spurt.
Går det ann å fjerne interleukin 6 med et medikament, og på den måten redusere betennelse?
Ja, det gjør det, det finnes antistoffer som vi kan injisere, de binder til IL6 og fjerner det fra kroppen. Hvis du opplever cytokinstorm, så for all del, gjør hva som helst som kan roe stormen i det kritiske øyeblikket, men tror du det er lurt for de som har kronisk betennelse å holde IL6 nivået nede resten av livet? Vi trenger jo betennelse når vi får akutt infeksjon. Betennelse er også en god ting. Burde du ikke heller gjøre noe med årsaken til at IL6 nivået er kontinuerlig høyt? Dessuten, det som forårsaker produksjon av for mye IL6 på feil tid er trolig kilde til andre ugunstige betennelsesfaktorer i tillegg. De er fremdeles tilstede selv om du fjerner IL6, altså kan effekten av å fjerne IL6 være begrenset. Vil du ikke heller få normalisert nivået av alle betennelsesfaktorene, og ikke kun IL6?
Kaldbading?
Pusteøvelser kan jeg anbefale for alle og det finnes vitenskapelig bevis for at det har effekt på Vagusnerven, det parasympatiske nervestystemet. Vi kan redusere stress og betennelse. Det finnes andre metoder som har mindre vitenskapelig fundament, er muligens noe mer hype, men veldig egnet for sosiale medier. Du er gjerne nødt – av sikkerhetshensyn – å gjøre det sammen med andre, så det skaper også felleskap. Jeg snakker om kaldbading, badstu og ekstrem fysisk aktivitet. Kaldbading hevdes å stimulere Vagusnerven gjennom dykkerrefleksen, kaldt vann i ansiktet trigger noen av de 200000 nervene. Og når du har badet et par ganger så slår kanskje det parasympatiske nettverket inn tidligere i badesekvensen. Min erfaring er i hvert fall at jeg ikke lenger hyperventilerer når jeg går i vannet, jeg puster dypt og rolig ganske umiddelbart. Men studier har i mindre grad funnet effekt av kaldbading sammenlignet med pusteøvelser. Kanskje virker det indirekte, ved å styre pustemønsteret ditt. Badingen er en anledning å praktisere dyp pust, fordi du er pent nødt. Eller kanskje er det naturopplevelsen eller mestringsfølelsen som gjør susen. Kaldbading er en konkret, raskt gjennomført utfordring, som du så kan være fornøyd med resten av dagen. Slike prosjekt er det ikke mange av i vår tid. Det er mulig du er nødt å legge ut bilde i sosiale medier for å få fullt utbytte. Og det er jo litt slitsomt i lengden.
Det hevdes riktignok om kaldbading især, det gjelder ikke pusteøvelser, at kaldbading trigger både det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. En intens, kontrollert og fremfor alt kort stressopplevelse – det er plent umulig å gjøre denne type aktivitet over lang tid - gir nemlig så høyt adrenalinnivå at det tvert imot senker cytokinproduksjonen blant immuncellene. Antagelig ved å binde til en annen reseptor, enn det litt lavere nivået av adrenalin er i stand til. Kroppen er ikke ment å kunne bekjempe virus samtidig som du løpet fra sabeltiger. Du kan altså oppnå redusert betennelse gjennom en kontrollert fight and flight/sympatisk indusering hvis du gjør ekstreme ting som vi gjorde daglig i gamle dager. Hvis du faktisk kan plassere deg i en situasjon der du må løpe fra en bjørn, senke deg ned i iskaldt vann, gjennomføre en skikkelig hard treningsøkt eller badstu. Har du hørt om boken «Why Zebra dont get ulcers!? Jeg har faktisk ikke lest den selv, men tittelen holder lenge for min del. Dyr lever jo i absolutt livsfare, men de utvikler ikke magesår eller Long Covid, Du ser ikke på en Zebra at den nettopp har løpt for sitt liv. Den kuler`an i gresset.
Det vi gjør under slike ekstreme aktiviteter er å utfordre kroppens homeostase, sette kroppen ut av likevekt, så begge deler av det autonome nervesystemet får kjørt seg litt, jobbet for å oppnå likevekt igjen: å normalisere blodtrykket, pulsen, kroppstemperaturen. Det moderne mennesket i sofaen foran TV’en har det svært behagelig og får sjelden utfordret det autonome nervesystemet på denne måten med kortvarige adrenalinbooster. Det moderne mennesket utsettes derimot for et kontinuerlig psykisk stress som holder adrenalinivået høyt nok til å vedlikeholde kronisk cytokinproduksjon i immuncellene, alarmen uler hele tiden. De som opplever å være i en kronisk fight og flight tilstand, det sympatiske nervesystemet er på høygir, de bør heller starte med å klaske litt kaldt vann i ansiktet. Ikke hopp rett i ishavet. Ellers risikerer du å utløse PES. Men som forebygging for å unngå å utvikle Long Covid kan kaldbading absolutt anbefales.
View all episodes
By Forskning til FolketFørst blir vi enig en gang for alle om betennelse og det sympatiske nervesystemet er skurk eller helt. Hva tenker du? Så introduserer Henriette sin aller største helt: Regulatorisk T celle (T Reggae), med lystig sang. Videre diskuterer vi høylytt hva hvile og trening faktisk innebærer. Henriette gir noen tips om hvordan håndtere fristende behandlingstilbud fra internett, og okker seg over journalistenes forkjærlighet for enkeltpersoner fremfor data. Til slutt tar vi for oss alternativ behandling, fra østlig medisin til norske kjerringråd. Noen tiltak må muligens dokumenteres på sosiale medier for optimal effekt, andre teknikker verdsatte vi før i tiden, men så ble de plutselig utrendy. Midt i der et sted hedrer vi Vagusnerven, eller vent, er det ikke heller 200 000 Vagusnerver, og hvilken retning går de egentlig?
Transkribert episode
Velkommen til «Den tapte Toleransen». Jeg er Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har også forsket på HIV virus, med den bakgrunnen tillater jeg meg å snakke om sykdommen Long Covid. I dag tar vi en pause fra å snakke om årsaker til Long Covid, bare fordi vi har lyst, og prater heller om behandlingstilbud du ikke kan få fra det offentlige. Kan kalle det alternativ medisin, eller Østens medisin. Det som ikke er respektert i vestlig skolemedisin – den medisinen jeg har min utdanning fra. Østens filosofi snakker gjerne om yin og yang, der balanse er det optimale. Mens vestlig filosofi er mer opptatt av å rangere ting, noe må være bedre enn noe annet.
Så hva er da betennelse? Er det bra eller ikke bra?
Betennelse er i utgangspunktet noe positivt som beskytter kroppen. Rydder opp invaderende smittestoff og erstatter døde celler med ny vekst. Kjempebra. Litt konflikt er bra fordi det røsker opp i ting, ulmende problemer kommer til overflaten så du kan ta tak i det. Diskutere det og få orden på det. Men det er ikke bra om konflikten vedvarer. Et immunforsvar som ikke tolererer leder til kronisk betennelse, fordi alt tolkes som farlig, enten det er fremmede molekyler eller uvante erfaringer.
Hva med det sympatiske nervesystemet? Er det bra eller ikke bra?
De mekanismene som bidrar til Long Covid er noe vi trenger, de er livsviktige reaksjoner som trer inn når kroppen er utsatt for utfordringer eller infeksjon, feks. den derre sabeltigeren. Men alt med måte. Det moderne samfunn med ultraprosessert mat, sosiale medier og helt syke verdier skrur på disse mekanismene alt for ofte.
Betennelse vs å toleranse, og det sympatiske vs. det parasympatiske nervesystem tilsvarer yin og yang i østlig filosofi. Det ene er ikke bedre enn det andre, det er balansen mellom dem som er optimalt. Dette har østlig medisin fullstendig dreis på, men skolemedisinen skjønner ikke det.
Det leder til dagens appell. Jeg vil så gjerne anerkjenne Regulatoriske immunceller. Det var nettopp disse cellene som fikk Nobelpris i medisin i 2025. Det burde vært fredsprisen, men uansett en anerkjennelse cellen virkelig fortjener. Eller T Reggae som jeg kaller ham. Jeg henter inspirasjon, ikke fra østlig filosofi, men fra Jamaica, det blir nok av østlig filosofi senere. Tenk på T Reggae som en immuncelle som spiller Reggaemusikk. Hva skjer med deg når du hører Reggaemusikk, jo du chiller. Du tolererer. Og det er det immunforsvaret til det moderne mennesket trenger å gjøre: tolerere.
Hvordan gjør T Reggae immunforsvaret tolerant?
Den enkelte immuncelle kan gjenkjenne, binde seg til – ett bestemt virus, én bakterie, én parasitt eller ett allergen. Vi har faktisk like mange ulike immunceller som det er forskjellige former, ulike ting, i hele universet. Et eller annet sted i kroppen er det altså én immuncelle som kan kjenne igjen hva enn som måtte komme. Ok? Og hvis den immuncellen binder til et eller annet som er kommet inn utenfra samtidig som alarmen som melder skade ringer, da dannes det en immunrespons, en hel hær av immunceller produseres klare til angripe den tingen som er kommet inn i kroppen. Hvis en immuncelle derimot gjenkjenner noe uten at alarmen utløses samtidig, da blir den immuncellen ganske enkelt fjernet. Eller den blir omgjort til en immuncelle som preker fred, T-Reggae. Reggaemusikken hans får alle immuncellene i nabolaget til å kule `an. Slik blir immunforsvaret tolerant mot harmløse proteiner.
Da skjønner du kanskje at det er er viktig at immunforsvaret blir utsatt for så mange ulike harmløse proteiner som overhode mulig. Slik at immunforsvaret unngår å sette igang immunrespons når det ikke trengs. Harmløse proteiner kan være snille bakterier, det kan være gluten, melkeprotein og alt annet som ikke er smittestoff. Du skjønner forhåpentlig også at om alarmen går kontinuerlig, av en eller annen grunn uavhengig av hva som er kommet inn, så vil alt som kommer inn i kroppen igangsette immunrespons. Det avgjørende er stemningen i kroppen, ikke hva som kommer inn. Og med alarm så mener jeg betennelse (betennelsesfaktorer, sympatisk nervesystem på høygir). Hvis det allerede er betennelse i kroppen vil det meste du utsettes for trigge immunrespons, altså mer betennelse. Hvis stemningen derimot er chill fordi T Reggae er tilstede og spiller Reggaemusikk vil det derimot ikke pumpes ut betennelsesfaktorer fra immunceller og det sympatiske nervesystemet og du får ikke kronisk betennelse.
Jeg snakket tidligere om at nervesystemet og immunforsvaret kommuniserer. Nervesignaler kan føre til betennelse, og betennelse kan trigge nervesignal, inkl. smerte. T Reggae skiller ut stoffer som hemmer smertesignaler og stoffer som hindrer betennelse. Derfor bør du verne om dine regulatoriske T celler. En Covid-19 infeksjon er - hos noen mennesker - en drastisk erfaring for T Reggae cellen som gjør at han skifter identitet til å bli en helt ordinær aggressiv T celle. Denne forandringen i identitet skyldes epigenetikk. Det har vi snakket om i en tidligere episode.
Det var én teori om årsaken til Long Covid. T Reggae er helten min, jeg er superfan. Vi trenger mer pasifisme og toleranse mot det som er fremmed, uventet og ukjent. Så jeg har laget en sang om han, den er fra en forestilling for ungdom, så det er noen referanser som kanskje ikke passer dere umiddelbart, men jeg tror nok du kan kjenne dere igjen likevel
Jeg vil påstå at jeg chillet alt jeg kunne da jeg var syk, jeg hvilte
Mange pasienter opplever PEM (anstrengelsesutløst symptomforverring) etter den miste anstrengelse. Så trening er uaktuelt. Man er tvunget å hvile. Men irriterende nok er ikke hvilen mye til hjelp. Du merker ingen restituering slik man skal når man hviler. Når tankene svirrer, musklene strammer og hjertet og pusten snubler over hverandre er det jo slett ikke hvile. Da foreslår du det du kaller «aktiv hvile» som innebærer pusteøvelser. Og nå skal jeg kverulere, pusteøvelser er jo definitivt trening, det innebærer stadig terping og gjentagelse. Pusteøvelser krever mye av deg, det er en livstilssendring du må fortsette med resten av livet. Det er ikke en quick fix. Det kan virke meningsløst før det blir intuitivt. Hvis ikke det er trening så vet ikke jeg hva trening er. Men kanskje det ikke krever mye energi og ikke gir PEM. Så jeg stemmer for pustetrening.
Pusteøvelsene lager nye nervekoblinger, det lærer deg et nytt reaksjonsmønster slik at du faktisk kan chille på ornt´li. Hvile får du først lov å gjøre når kroppen slutter å tolke en dusj eller en høy lyd som livsfare. Når du kan reise deg fra sofaen uten å trigge det sympatiske nervesystemet til å pumpe ut adrenalin. Igjen er det epigenetikken som er på ferde. Nervecellene får nye egenskaper, skifte identitet, til det bedre. Derfor foreslår jeg å se til østlig medisin, de har erfaring med sånt. Pusteøvelser og yoga. Vestlig medisin vil ikke ha noe å gjøre med det de ikke kan forstå på molekylnivå.
Det sagt, vi bør nok skille mellom forebygging og behandling. Jeg er helt trygg på å anbefale pusteteknikker for å forebygge, og det pirker borti årsaken til kronisk sykdom. Men jeg skal ikke insistere på at det er tilstrekkelig for å reversere epigenetiske forandringer, den nye identiteten i cellen som har etablert seg.
Idrettsmedisinen er jo opptatt av bl. annet pusteteknikker. Er det noe å hente der for Long Covid pasienter?
Det er enkelte forskere innenfor idrettsmedisin som skiftet beite med Covid pandemien (Putrino, Wurst). De innså at ekspertisen de hadde kunne anvendes på personer helt i andre enden av spekteret: ikke de som skal optimalisere sin ytelse mot det ytterste av det menneskekroppen er i stand til, men snarere de som kjemper for å reise seg fra sengen. Det er masse dyrt utstyr og ekspertise vanligvis forbeholdt utøvere med sponsorer i ryggen som nå gjøres tilgjengelig for lav status pasienter. Da mener jeg lav status i forskningsmiljøet, men kanskje dette er i ferd med å skifte, at det gir like mye kred å bruke tid på pasienter som bare vil funke i hverdagen enn på å få en idrettsutøver til å yte langt utover det kroppen er skapt for. Sportsutøvere har lagt seg til en del rare ritualer som skal hjelpe dem i løypen, og de betaler for mentaltrenere som ber dem visualisere at de går fort og vinner. Det hjelper dem tydeligvis, kan det tilsvarende hjelpe Long Covid pasienter å komme seg til postkassen?
Andre likheter mellom sportsutøvere og de som sliter med utmattelse ble illustrert i en ny dokumentar om Klæbo, der anmeldere påpekte hvor ensom tilværelsen kan være for en sportsutøver som er så fokusert på egen kropp. Det handler kun om hva en spiser, å unngå å utsette seg for smitte, å trene optimalt, måle og monitorere. Jeg undres på den isolasjonen Klæbo utsetter seg for, frivillig, kan sammenlignes med det Long Covid pasientene gjennomgår, ufrivillig. Offentligheten har en pinlig intens interesse for idrettsutøvernes helse, mens Long Covid pasienten neppe får fortelle om sitt siste krasj på Dagsrevyen. Personlig synes jeg det hadde vært mer interessant å høre på Long Covid pasienten, enn å få vite antall dobesøk en langrennsløper har hatt, men det er nå meg.
Apropos monitorering. Jeg prøvde å kjenne etter og kommunisere med min egen kropp, kunne en pulsklokke være til hjelp da?
Du beskriver at du snakker med cellene dine. Du spurte dem om lov til å gjennomføre en jobb, en anstrengelse. Du tenker kanskje det høres tullete ut, men virkelig, jeg tror ærlig talt du får mer relevante data på den måten enn om du spør en pulsklokke etter søvnscore og HRV. Det er veldig fine tall, men de er ganske vilkårlige. Så avansert er dog ikke pulsklokketeknologien. Det er kun en mekanisk sensor på håndleddet, den kommer på tverke, den flytter på seg når du beveger hånden. Pulsklokken pådytter deg dessuten krav om å mestre. Eller den vil anta at du har løpt maraton fra ditt lave energinivå. Derfor foreslår den hvile, hele tiden. Jeg frykter du aldri kommer deg ut av sengen noen gang om du lar pulsklokken styre. Da er det bedre å være litt teit og snakke med cellene sine.
Har du noen tips til hvordan man skal forholde seg til alt det som tilbys utenfor det offentlige helsesystemet?
Jeg har ikke veldig stor tro på kostholdstilskudd, men jeg har veldig tro på placeboeffekten. Så fremt de ikke koster skjorten er det neppe til skade, med mindre du tar veldig mange samtidig, eller sammen med reseptbelagte legemidler. Uheldige interaksjoner kan forekomme. Unngå å erstatte orntl’li mat med bare urtete eller juice over lengre tid. Du risikerer å få mangelsykdommer.
En grei måte å spotte kvakksalveri er å se etter de som hevder å «booste» immunforsvaret ditt. Det er jo det siste du vil, du som har et overaktivt immunforsvar. Riktignok skal mange av de kinesiske urtene tvert imot være betennelsesdempende og ikke immunaktiverende, men når de markedsføres med «boosting your immune system» så annonser selgeren sin manglende kunnskap med brask og bramm, og det er jo veldig nyttig for deg, da vet du at det er «kvakksalveri»
Det er mange tilbud du ikke vil få fra det offentlige fordi de skal kun tilby det som er vitenskapelig bevist. Studier på intervensjoner som ikke kan patenteres og ikke gi profitt – inkludert molekyler som finnes i naturen – det er ikke lett å få finansiert, verken fra det private eller det offentlige. Du trenger ikke umiddelbart tolke mangelen på vitenskapelig bevis som et tegn på at intervensjonen ikke virker, men det min refleks, jeg skylder på min utdanning.
Hva med fysioterapeuter og psykologer som holder kurs i gradert trening og kognitiv terapi? Kan det være til hjelp?
La det være sagt, det finnes de som drives av ekte entusiasme, ikke profitt. De har selv hatt hjelp av en teknikk, og har lyst at flere skal få utbytte. Saken er at den enkeltes historie må anses som et anekdotisk bevis, N er 1. Det er ikke vitenskap. Akkurat som journalistikken, jeg har ofte irritert meg over at de for død og liv må ha en case for å skrive om vitenskapelige funn. Når du faktisk har bevist at noe er gyldig for en hel mengde pasienter, så velger journalisten likevel å peke på en anekdote. Befolkningen lærer dermed ikke å verdsette vitenskapelige bevis.
En behandling eller en pille er ikke vitenskapelig før mange mange har mottatt behandlingen og har opplevd nytte av den. Basal forskning på universitetet finner masse gøy, men det blir ikke implementert uten studie. Men i tilfellet Long Covid er det mange undergrupper i årsaker og symptomer blant pasientene. Hvis feks 4% av pasientene i en studie viser god nytte av en behandling er det er jo en mulighet for at det er noe sært med disse 4 prosentene som gjør at akkurat de responderer og ikke andre. Men så lenge de er få vil konklusjonen av studien være at ingen skal få denne behandlingen i det offentlige. Så det er ulempen med kravet om vitenskapelighet. Kan godt være at det er en uheldig praksis for Long Covid pasientgruppen.
Skal vi nevne noen tiltak som kategoriseres som alternative.
Skogbading Shinrin-yoku
Skogbading er en 40 år gammel tradisjon fra Japan og Kina. Da kan legen kan be deg gå ut og sette seg i naturen. Her gjelder det ikke å haste avgårde og bli svett, men å ta seg tid til å ta inn lyder, lukter og synsinntrykk. Skogbading øker antall NK celler og senker andrenalinnivået i blod hevder professor i biodiversitet Kathy Willis. Det å se på gjentakende mønstre, slik som en skog med trær som deler seg i stadig mindre grener skal være bra for oss. Men det må være en naturlig skog, ikke plantede trær på linje. Opphold i skogen eksponerer oss dessuten for bakterier fra jorden som passer vel så godt inni tarmen vår, vi trenger et mangfold av bakterier i vårt mikrobiom. Helst de fra naturen og mindre av de fra by’n – sykdomsfremkallende bakterier fra andre mennesker som du får i deg når du holder i stroppen på bussen. Akkurat de er ikke så ønskelig å inkludere i mikrobiomet ditt, da heller bakterier fra furutreet i skogen. Vi har jo praktisert skogbading i Norge og, i gamle dager. Da sendte vi tuberkulosepasienter på sanatorium med fjordutsikt. Psykiatriske institusjoner har tradisjonelt vært omkranset av fine hager. Og så plutselig glemte vi all den kunnskapen, tydeligvis. Husk: naturen er gratis. Med mindre du faktisk bor i en storby uten parker, men i Norge er naturen gratis.
Noe annet du finner i skogen er flyktige forbindelser (dufter) som skilles ut av planter. De diffunderer inn i lungeblærene.og ender opp i blodet. Disse duftmolekylene er gjerne små og fettløselige, de kan derfor lett gå gjennom blodhjernebarrieren og virke direkte på hjernen. Noen hevder derfor at de kan ha effekt mot hjernetåke og problemer med Vagusnerven. Eksempler er pinen (lukten av furu) og linalool, limonen (lukten av sitron). Disse lages av plantene for å tiltrekke pollinatorer som kan ta med seg pollen til hunblomsten, det gir en godfølelse hos bien, så hvorfor skal det ikke ha tilsvarende effekt på nervesystemet vårt? Tenker da jeg, ikke at jeg har noe data for å bevise det. Akkurat slik stoffene som plantene lager for å drepe eller støte bort predatorer påvirker nervesystemet vårt, ved å sløve ned (opium, THC i cannabis), stimulere (kokain, koffein, nikotin) eller smake bittert, sterkt (koffein, chilli).
De brukes i Ayurvedisk medisin fra india, og i Thai massasje av en grunn. Hvorfor ikke introdusere dem i hjemmet ditt, eller skaffe deg noen planter i vinduskarmen. Du finner dem i essensielle oljer. Det er ikke fettsyrene i seg selv som dufter. Bergamot, frankinscense, ylang ylang, geranium og rose skal redusere blodtrykk, hjertefrekvens og kortisolnivå gjennom økt aktivitet i Vagusnerven og redusert aktivitet over hypothalamus-hypofyse-binyre (HPA)-aksen som styrer utskillelsen av stresshormonet kortisol. Sier noen.
Nypåfunnede lukter vi ikke har evolvert sammen med derimot kan fort tolkes som fare av HPA aksen og det sympatiske nervesystemet, de får mastcellene til å slippe ut sine betennelsesfaktorer rundt seg der de måtte befinne seg. I hud, slimhinner, ved nervendinger. Så du klør og får vabler. Det er ikke parfymen eller vaskemiddelet som er giftig, det er immunforsvaret sin reaksjon som er giftig. La det konseptet synke. Det har lite å gjøre med om noe er naturlig eller kunstig fremstilt, poenget er om menneskearten har hatt mulighet å evolvere side om side med molekylet eller ikke.
Pusteøvelser
Når stadig flere hverdagslige ting tolkes som fare av kroppen innebærer kronisk aktivering av det sympatiske nervesystemet og over hypothalamus-hypofyse-binyre (HPA)-aksen. Det gir et kronisk høyt adrenalinnivå. Adrenalin ber immuncellene produsere betennelsesfaktorer, helt konkret cytokiner, IL6 er et slikt cytokin. Stimulering av Vagusnerven har motsatt effekt. Men før vi sier noe mer om Vagusnerven må jeg påpeke at den ikke er én nerve, men 200 000 nerver. Hvor 80 % er sensoriske ([afferent] sender informasjon fra kroppen inn til hjernen) og 20% motoriske ([Efferent] sender informasjon om handling som skal utføres fra hjernen til kroppen). Vagusnerven er det parasympatiske nervesystemet, og molekylet som Vagusnerven kommuniserer med er acetylcholine. Acetylcholine binder til immuncellene og reduserer cytokinproduksjonen. Du kan stimulere Vagusnerven ved å puste dypt og rolig slik at lungene blir utvidet. Det finnes mange ulike pusteøvelser: Boks pusting, dype inhalasjoner, sakte pust, Wim Hof pusting, Tummo meditering, men det oppnår stort sett det samme.
Problemet er at vi puster for mye, det er ikke bærekraftig. Jeg liker å tenke at vi puster opp oksygenet og tar det fra fremtidige generasjoner. Fordi jeg synes det er et poetisk bilde på det vestlige, kapitalistiske samfunn, men det er vel strengt tatt ikke helt vitenskapelig. For mesteparten av oksygenet vi puster inn, kommer ut igjen. Vi bruker ikke mer av O2 ressursene enn andre, men skiller kanskje ut mer CO2 enn om vi hadde pustet færre ganger. Yogisk filosofi tenker man er født med ett gitt antall pust, og så dør man når man har pustet det antall pust. En besnærende tanke.
Noen gururer anbefaler 6 pust i minuttet, mens en lungehelseforening i USA sier derimot 12 pust er normalt og noe under er problematisk. Jeg har prøvd å måle selv, men det er jammen ikke enkelt. Så fort du blir bevist på pustingen din er det dønn umulig å ikke manipulere den. Som vi har nevnt før er jo pusting den ene autonome funksjonen du kan styre, det vil si at du kan faktisk ikke la være å styre den om du tenker på den. Jeg merker at bare jeg leser om pusting så vil jeg automatisk puste dypt. Kanskje pusteøvelser kan være ganske enkelt å ofre pusten en tanke fra tid til annen. Særlig når du tar deg i å puste kort og overfladisk?
Noen foreslår å stimulere Vagusnerven- som jo ikke er én nerve - men en liten pacemaker som igangsetter nervesignal. Men det er vanskelig å stimulere treffsikkert på den måten. Hvilke nerver som blir trigget, altså at det går signal gjennom, og hvor i kroppen effekten treffer har man ikke kontroll over. Da tenker jeg at det er bedre å gjøre en aktivitet slik at kroppen selv kan dirigere effekten gjennom den rette nerven blant de totalt 200.000. Det finnes en studie på pusting blant innlagte akutt Covid-19 pasienter (Balint 2022 N=46). De som gjorde pusteøvelser oppnådde lavere nivå av betennelsesfaktorer, helt konkret cytokinet IL6 og CRP (C reaktivt protein). Men det mest interessante spørsmålet, nemlig om de unngikk å utvikle Long Covid ble ikke spurt.
Går det ann å fjerne interleukin 6 med et medikament, og på den måten redusere betennelse?
Ja, det gjør det, det finnes antistoffer som vi kan injisere, de binder til IL6 og fjerner det fra kroppen. Hvis du opplever cytokinstorm, så for all del, gjør hva som helst som kan roe stormen i det kritiske øyeblikket, men tror du det er lurt for de som har kronisk betennelse å holde IL6 nivået nede resten av livet? Vi trenger jo betennelse når vi får akutt infeksjon. Betennelse er også en god ting. Burde du ikke heller gjøre noe med årsaken til at IL6 nivået er kontinuerlig høyt? Dessuten, det som forårsaker produksjon av for mye IL6 på feil tid er trolig kilde til andre ugunstige betennelsesfaktorer i tillegg. De er fremdeles tilstede selv om du fjerner IL6, altså kan effekten av å fjerne IL6 være begrenset. Vil du ikke heller få normalisert nivået av alle betennelsesfaktorene, og ikke kun IL6?
Kaldbading?
Pusteøvelser kan jeg anbefale for alle og det finnes vitenskapelig bevis for at det har effekt på Vagusnerven, det parasympatiske nervestystemet. Vi kan redusere stress og betennelse. Det finnes andre metoder som har mindre vitenskapelig fundament, er muligens noe mer hype, men veldig egnet for sosiale medier. Du er gjerne nødt – av sikkerhetshensyn – å gjøre det sammen med andre, så det skaper også felleskap. Jeg snakker om kaldbading, badstu og ekstrem fysisk aktivitet. Kaldbading hevdes å stimulere Vagusnerven gjennom dykkerrefleksen, kaldt vann i ansiktet trigger noen av de 200000 nervene. Og når du har badet et par ganger så slår kanskje det parasympatiske nettverket inn tidligere i badesekvensen. Min erfaring er i hvert fall at jeg ikke lenger hyperventilerer når jeg går i vannet, jeg puster dypt og rolig ganske umiddelbart. Men studier har i mindre grad funnet effekt av kaldbading sammenlignet med pusteøvelser. Kanskje virker det indirekte, ved å styre pustemønsteret ditt. Badingen er en anledning å praktisere dyp pust, fordi du er pent nødt. Eller kanskje er det naturopplevelsen eller mestringsfølelsen som gjør susen. Kaldbading er en konkret, raskt gjennomført utfordring, som du så kan være fornøyd med resten av dagen. Slike prosjekt er det ikke mange av i vår tid. Det er mulig du er nødt å legge ut bilde i sosiale medier for å få fullt utbytte. Og det er jo litt slitsomt i lengden.
Det hevdes riktignok om kaldbading især, det gjelder ikke pusteøvelser, at kaldbading trigger både det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. En intens, kontrollert og fremfor alt kort stressopplevelse – det er plent umulig å gjøre denne type aktivitet over lang tid - gir nemlig så høyt adrenalinnivå at det tvert imot senker cytokinproduksjonen blant immuncellene. Antagelig ved å binde til en annen reseptor, enn det litt lavere nivået av adrenalin er i stand til. Kroppen er ikke ment å kunne bekjempe virus samtidig som du løpet fra sabeltiger. Du kan altså oppnå redusert betennelse gjennom en kontrollert fight and flight/sympatisk indusering hvis du gjør ekstreme ting som vi gjorde daglig i gamle dager. Hvis du faktisk kan plassere deg i en situasjon der du må løpe fra en bjørn, senke deg ned i iskaldt vann, gjennomføre en skikkelig hard treningsøkt eller badstu. Har du hørt om boken «Why Zebra dont get ulcers!? Jeg har faktisk ikke lest den selv, men tittelen holder lenge for min del. Dyr lever jo i absolutt livsfare, men de utvikler ikke magesår eller Long Covid, Du ser ikke på en Zebra at den nettopp har løpt for sitt liv. Den kuler`an i gresset.
Det vi gjør under slike ekstreme aktiviteter er å utfordre kroppens homeostase, sette kroppen ut av likevekt, så begge deler av det autonome nervesystemet får kjørt seg litt, jobbet for å oppnå likevekt igjen: å normalisere blodtrykket, pulsen, kroppstemperaturen. Det moderne mennesket i sofaen foran TV’en har det svært behagelig og får sjelden utfordret det autonome nervesystemet på denne måten med kortvarige adrenalinbooster. Det moderne mennesket utsettes derimot for et kontinuerlig psykisk stress som holder adrenalinivået høyt nok til å vedlikeholde kronisk cytokinproduksjon i immuncellene, alarmen uler hele tiden. De som opplever å være i en kronisk fight og flight tilstand, det sympatiske nervesystemet er på høygir, de bør heller starte med å klaske litt kaldt vann i ansiktet. Ikke hopp rett i ishavet. Ellers risikerer du å utløse PES. Men som forebygging for å unngå å utvikle Long Covid kan kaldbading absolutt anbefales.