Hvorfor husker vi detaljer fra barndommen, som gardinene på soverommet, tapetet i stuen eller komfyren på kjøkkenet? Vi reflekterer rundt det å være tilstede i omgivelsene, og å faktisk observere rommet og omgivelsene våre. Tar vi dette bort i fra dagens barn, når de får skjerm, eller andre kontinuerlige inntrykk? Er dette med å påvirke hvorfor mange barn i dag ikke klarer å sitte i ro i 15 minutter for å bli lest for?

Dette var et spennende tema å reflektere rundt, og diskutere litt. Som alltid; Vi har ingen fasiter, bare våre egne tanker og erfaringer, delt med dere!