En tale fra serien «Møter med Jesus» i Johannesevangeliet, med utgangspunkt i fortellingen om Lasarus. Når Martha og Maria mister broren sin, møter vi både sorg, skuffelse og de velkjente «hvis bare»-tankene. Hvor var Jesus da de trengte ham mest? Historien viser at Gud ikke alltid handler på våre premisser eller vår tidsplan, men at han er til stede midt i smerten og til og med gråter sammen med oss.

Samtidig åpenbarer Jesus noe langt større enn et enkelt mirakel. Han sier «Jeg er oppstandelsen og livet» og peker på seg selv som håpet, ikke bare for framtiden, men for livet her og nå. Oppvekkelsen av Lasarus blir et tegn på hvem Jesus er, hans makt over døden og en smakebit på den nye virkeligheten Gud en dag skal fullføre. Talen inviterer oss til å komme til Jesus med ærlighet, tillit og forventning, også når vi ikke forstår.

Bibelvers nevnt i talen:

· Johannes 11:1–44

· Johannes 3:14–16

· Matteus 6:10

En tale om å dele tro på en naturlig og trygg måte. Troen er ikke ment til å gjemmes bort som noe privat vi må spare på, men se den som en gave som blir større når den deles. Talen viser et spenn mellom ideal og praksis: Mange sier tro er ment å deles, men få har språk eller frimodighet til å snakke om den.

Gjennom bibelfortellingene om Andreas og Filip som inviterer venner til Jesus, og den samaritanske kvinnen som løper tilbake til byen etter møtet med ham, blir poenget tydelig: Vi leder ikke folk til en aktivitet, men til en person. Å dele tro handler ofte mindre om å presse inn Jesus i enhver setning, og mer om å være nysgjerrig på mennesker, snakke sant om livet, og la troen bli en naturlig del av samtalen.

Talen gir konkrete ideer til hvordan man kan få relasjoner til mennesker utenfor “kristen-bobla».

Bibelvers:

· Romerne 1:16

· Johannes 1:40–46

· Johannes 4:28–30, 39–42

· Matteus 28:18–20

· Matteus 11:28