Øyvind møter Rolf Sundet - gitarspillende, musikkelskende, doktor i psykologi hjemme hos Rolf. Med 50 års erfaring snakker Rolf åpent om utfordringene i det evidensbasert og det å møte mennesker. I det forskningsbaserte har man få tegn til at økt utdannelse gir mer hjelp i møte med mennesker. Han er opptatt at det å hjelpe mennesker må handle om en form for improvisasjon.

"Det er når jeg sitter fast at jeg er nærmest folks problem", sier Rolf. De reflekter rundt bruk av ord, metoder og språket vi bruker når vi snakker sammen. Mennesker søker å bli forstått og vi søker å forstå - det å snakke med folk handler vell så mye om å være tilstede i møtet. Rolf tenker på psykoterapi som noe man former sammen med folk - følelser, tanker, ord, historier kan form en ny virkelighet.

Lytt inn i en ufiltrert, nær og transparent samtale.

Dyrevelferd er menneskevelferd? Øyvind møter Ingrid Marie blant skjeve vinkler på Vålerenga.

Møt Harriet Due-Karlsen i samtale med Øyvind. Harriet har vært ute mang en vinterdag siden hun kom fra Danmark. Hør hvordan hun har varmebehandlet sine møter med andre og seg selv! De snakker om livet, det å ha et barn med ekstra behov, gå på en vegg og mye annet. 

Hva hører du?

I denne episoden møter du familieterapeutene Øyvind Iversen og Tom Hartmann.  

I episoden snakker de om famling. Hva vil det si for dem og på hvilke måter bidrar det i både arbeid og i hverdagslivet. De snakker om hva som inspirerer til en dialogisk holdning og hvordan Tom ønsker å møte folk. I samtalen reflekteres det også omkring forskning og metoder, og hvordan dialog og famling kan bevares. Tom nevner blant annet «å ikke famle, kan gjøre en dialog veldig stiv».  Velkommen inn i samtalen.

I denne episoden forteller Trine Urdal om noen av sine livserfaringer. Trine skildrer hvordan hennes møte med «veggen» var, som hun først trodde var en influensa, men hun var utslitt. Trine beskriver hvordan erfaringene har gitt henne muligheter for forskjeller og vekst. Hun sier hun nå tør å være mer sårbar og ikke lenger «være best i alt». Lytt til hennes samtale med Øyvind.

Lennart Lorås ønsker at familieterapien skal bli mer kunnskapsbasert. Han tror på å ha et samtidig fokus på forskning sammen med grunnlagsforståelsen i i familieterapi, med et tilbakemeldingssystem for klienten. Lennart frykter at familieterapien skal forsvinne fra flere kontekster, fordi vi ikke følger med i tiden. Videre mener han at vi må forske mer på på egen praksis, og sjekke ut om det vi driver med har effekt. "What works in therapy", opptar Lennart og han frykter at dagens familieterapeuter ikke er oppdatert på forskningsfeltet innen psykoterapi. 

Øyvind stiller seg spørrende til Lennart sin posisjon og lurer på om det er plass til hans filosofi og grunnlagskunnskap? Øyvind er opptatt av maktposisjoner, ikke vite og dialog som grunnlaget i møte med folk. Han er redd for at med forskning, blir mennesker definert og blir i et «er» uten mulighet for bevegelse.   

Hva er terapi? Hva virker? Hvordan kan vi vite at noe virker i terapi? Kan Lennarts og Øyvinds perspektiver forenes? God lytting!

Noen ganger kan det vi sier og gjør bety mer enn det vi kjenner og opplever her og nå. 

I samtalen med Øyvind deler Morgan Adolfsen en slik 12 år gammel historie.  Det å være terapeut er som et teaterstykke med manus som en mulighet og teatersport som en nødvendighet - man vet ikke helt hvor det ender, men våger å bli med på den andres bevegelse. I slike møter med mennesker kan man oppleve og oppdage uventede ting, kanskje mest som et medmenneske mer enn som terapeut.  

Velkommen med inn i samtalen.

Øyvind møter familieterapeut Susanne Vetter og samtalen gir rom for refleksjoner rundt begrepene vennlighet, langsomhet og stillhet. De deler opplevelser og øyeblikk fra sine liv og assosierer sammen.

For Susanne er løping, musikk, dans, maling og kreativitet viktige ingredienser og impulser til livet. Det å kunne uttrykke seg uten ord er viktig og kan gi livet en større helhet. Alt det som foregår på innsiden trenger mer enn ord - med ord er det ofte så lite vi får sagt. Det å være, sanse og oppleve kan gi gyldne øyeblikk - alene og i felleskapet med andre. 

Vi kan ikke se at noe koker før det nærmer seg 100 grader - det er håpefullt at ting plutselig kan skje med mennesker og at tid, tålmodighet og nysgjerrighet nettopp kan lede mennesker videre.