Fastlegetimen

Mange som sliter med kronisk utmattelse opplever at trening gjør dem mer slitne. Ukens episode av podkasten Fastlegetimen handler om nettopp dette. Utgangspunktet er et spørsmål fra en trebarnsfar:

Jeg har dessverre jeg fått en kronisk sykdom som påvirker meg mye. I alle kanaler anbefales trening, men jeg blir så sliten. Kan det være fatigue? Jeg er gift og har tre barn - to av dem på barneskolen og jeg vil gjerne orke å være sammen med dem. Jeg vet jo at trening er bra for meg. Har dere noen tanker om dette dilemma?

– Jeg synes ikke det er noe rart at du føler at dette ikke gjør deg noe godt. Dette er frustrerende, det er lett å forstå, mener fastlege Cathrine Abrahamsen.

Hun forteller at dette er vanlig.

– Pasienter som lider av utmattelse trenger hjelp. Vi har forskning som viser at disse pasientene kan bli enda mer utmattet bare ved å se på bilder av folk som bærer tunge bæreposer. Det hjelper ikke så prøve å snakke hardt til seg selv, sier Abrahamsen.

– Nei, dette er ikke viljestyrt, bekrefter Siri Dalsmo Berge.

Ifølge fastlegene fungerer hjernen som en god meteorolog som «spår» at du blir sliten av å bære tungt eller gå en tur – og derfor blir du det.

– Det er sårt når vi ønsker å gjøre noe sammen med ungene våre, og du ikke orker. Løsningen er å gjøre mikroendringer - bitte små endringer, som kan endre hjernens forventninger.

1. Begynn forsiktig: I stedet for å bære fire tunge bæreposer, bær én, og erfart at det «ikke gikk så aller verst».
2. Fortsett til tross for slit: Selv om du er sliten, gå den lille turen du planla. Dette tvinger hjernen til å registrere at aktiviteten gikk bedre enn forventet.
3. Endre sporet: Når du fortsetter å gjøre det du hadde tenkt, får du trent opp et nytt spor i hjernen som sier at «dette går fint».

Over tid vil hjernen justere «spådommene» sine, redusere kroppens stressrespons, og dermed gi mindre utmattelse.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

LYTTERSPØRSMÅL:

Jeg er alenemor med to tenåringer.

Gjennom TikTok og Instagram blir de utsatt for mye press. Det handler om kostholdsråd, treningstips, kalde bad, badstuebesøk og matoppskrifter.

Men også om et voldsomt materialistisk press, som gjør at de mener at de hele tiden trenger flere ting. Mer klær. Mer kosmetikk. Og med Gud veit hvor mange kjemiske stoffer. Hva gjør dette her med ungdommene våre? Hvordan i all verden kan vi veilede dem gjennom denne informasjons-jungelen?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen mener det gjelder å finne balansen mellom å følge med – og å beskytte seg mot overveldende inntrykk.

– Det føles jo av og til som den ene verdenskrisen avløser den andre, sier fastlege Siri Dalsmo Berg. Sammen med kollega Cathrine Abrahamsen reflekterer hun over hvordan vi kan bevare roen når alt rundt oss virker usikkert.

De ser at både pasienter og barn uttrykker uro for verdenssituasjonen – og at mange føler seg maktesløse. Noen opplever at bekymringen er konstant.

– Jeg hadde faktisk en pasienten som bare klarte å slappe av «når Trump sov». Da handler det kanskje om å finne ut hva som trigger deg, og å begrense eksponeringen for nyheter, sier Abrahamsen.

– Ikke les på kvelden, ikke ha nyhetsvarsler på mobilen, og ikke la TV-kanalene stå på hele tiden.

Begge legene understreker at det ikke handler om å snu ryggen til verden, men om å dosere nyhetsstrømmen slik at den ikke tapper livsgleden. For barn og unge handler det dessuten om å hjelpe dem å sortere hva som er viktig, og hva som ikke er verdt å bruke energi på.

– Det går an å bruke bekymringen konstruktivt, sier Dalsmo Berge.

– Gjør noe lite, som å leve mer bærekraftig, ikke kaste mat eller sykle mer. Det gir en følelse av handlekraft, mener hun.

Legene mener også at det å være litt forberedt – for eksempel ha et lite beredskapslager hjemme – kan gi trygghet. Samtidig minner de om betydningen av det helt enkle livet.

– Begrens nyhetsforbruket, hold på hverdagsrutinene, og sørg for å ha gode mennesker rundt deg. Det høres traust ut, men det er faktisk det som gjør oss mest robuste, sier Abrahamsen.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Et kjedelig A4-liv kan være oppskriften på en tipp topp hverdag, mener fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge.

De siste årene har sosiale medier (og helt ordinære medier) flommet over av historier om helsebringende greier som infrarødt lys-terapi, cryoterapi, biohacking, mikrodosering, isbading, rapid pusting og andre avanserte og tidkrevende øvelser. Men skal vi lytte til Abrahamsen og Berge, kan vi slippe unna med minimal innsats - og likevel få en bedre mental helse.

– Det er mange råd om yoga og pusteteknikker i podkaster og selvhjelpsbøker. Jeg sier ikke at det ikke er lurt, men det er ikke nødvendig for å ha det bra. Noen blir veldig stressa av alt de tror de burde gjort. En vanlig hverdag med nok søvn, et variert kosthold og litt turgåing er egentlig den beste medisinen, sier fastlege Cathrine Abrahamsen fra Nøtterøy.

10. oktober er det verdensdagen for psykisk helse. I podkasten Fastlegetimen snakker Abrahamsen og fastlegekollega Siri Dalsmo Berge om de enkle hverdagsknepene som gjør at vi kan bygge det vi kaller «psykisk beredskap».

– Det er fint å være rustet når vi møter kriser i eget liv, for det gjør vi alle en eller flere ganger i løpet av livet. Da trenger vi litt god psykisk beredskap, sier de.

Episoden er stappfull av enkle hverdagstips. Skal vi kalle det «anti-råd» på lavt nivå?

– Alle møter motstand, men det er ofte denne motstanden som gir oss styrke. En passe mengde motstand gjør oss robuste. Det er bra, både for den fysiske og den mentale helsa vår.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Trebarnsmoren er utbrent: – Jeg er helt pudding etter 18 år med bekymringer og utfordringer 

Kvinnen er sykmeldt med utbrenthet, og har vært det siden før jul.

– Det har vært mange krevende år etter vi fikk vårt første barn for 18 år siden. Vi har tre barn, og det har vært både bekymringer og utfordringer med tre barn. Nå går det bedre med barna, men jeg sitter igjen som en pudding. Jeg er omsorgstrett og kjenner på en livssorg. Nervesystemet mitt er veldig dysregulert, sier hun.

Hun blir bedre av å hvile meg på dagtid når barna er på skolen. Nå har hun spurt legene i Tønsbergs Blads podkast Fastlegetimen om råd. Kvinnenes egen fastlege har vist henne Cathrine Abrahamsens forklaringsmodell for langvarige fysiske symptomer.

– Jeg har skrevet opp alle bekymringene jeg har og de store hendelsene som har satt spor i livet. Jeg jobber meg gjennom utfordringene, men jeg er utålmodig. Hva mer skal jeg gjøre, spør hun fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge.

Fastlegene er imponert over alt kvinnen selv har tatt tak i.

– Det er så bra at hun har tatt kontakt med fastlegen sin og vært så åpen. At hun har skrevet ned bekymringene sine, selv om det er så mange, er veldig nyttig. Jeg vil også si at det er bra å være utålmodig. I det ligger håpet, sier Cathrine Abrahamsen.

I ukens episode kan du høre hele samtalen de to legene har om kvinnens utfordringer og hvilke råd de kommer med.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

«Når er det for mye alkohol? Hva er faresignalene? Mange jeg kjenner drikker mer når de er midt i livet, og barna klarer seg mer selv. Hvordan skiller dette fra alkoholavhengighet? Og hva er et problematisk forbruk av alkohol?»

Dette lytterspørsmålet er utgangspunkt for ukens episode av Fastlegetimen, der fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge svarer.

– Det er et veldig godt spørsmål. Hva er «for mye» alkohol? På fastlegekontoret spør jeg innimellom pasientene mine om alkoholvanene deres. Det som er litt interessant er at hvis jeg spør om vedkommende drikker mye eller lite, vil nesten alle si lite eller moderat. Men hvis jeg spør om hvor mye de drikker på en dag, en uke eller en måned, er det ingen sammenheng mellom om de kaller det moderat eller lite, og hvor mange enheter vi snakker om, sier Dalsmo Berge

– Du kanskje skal være litt obs hvis du drikker mer, eller oftere enn du hadde tenkt. Og hvis du bruker alkohol for å håndtere følelser og stress og søvn, er det i hvert fall greit å se på dette, mener Abrahamsen

De to legene deler praktiske tips for å få kontroll på drikkingen, fra å bruke bilturer som «naturlig bremsekloss» til å velge mindre flasker for å lure seg selv.

I episoden snakker de to også om hvorfor helsemyndighetene nå har snudd helt på alkoholrådene. Der man tidligere anbefalte opptil sju enheter i uken for kvinner, er budskapet nå krystallklart: Null alkohol er tryggest.

– Det har vært en misoppfattelse i mange år om at det er sunt med litt alkohol, forteller Dalsmo Berge.

Fastlegene forklarer forskjellen på alkoholavhengighet og problematisk forbruk, og gir konkrete faresignaler å være obs på – som å bruke alkohol for å håndtere stress eller søvnproblemer.

Du får alle de praktiske rådene og triksene legene bruker med sine egne pasienter.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Når fastlege Siri Dalsmo Berge møter pasienter med akutte ryggsmerter, ser hun det med en gang på venterommet. Noen må til og med ta konsultasjonen stående fordi det gjør for vondt å sette seg.

Men det er en annen gruppe pasienter som bekymrer henne mer: De med langvarige ryggsmerter som har gått i månedsvis eller år.

– Det viktigste rådet er faktisk å holde seg i bevegelse, sier Dalsmo Berge. – Forskningen viser at det er den helt overlegent beste behandlingen. Det kommer fram i ukens episode av podkasten Fastlegetimen.

Fastlege Cathrine Abrahamsen forstår de pasientene som lurer når de får denne beskjeden.

– Det kan være litt provoserende. Du kommer til legen og kan nesten ikke gå, og så får du beskjed om at nå skal du ut og gå, sier Abrahamsen.

Men hun forklarer at vi står oppreist takket være et nettverk av små muskler som binder ryggsøylen sammen, ikke bare på grunn av skjelettet.

– Det handler om å overstyre smertealarmen og tenke at du vet hva som egentlig er best for kroppen. Så lenge legen din har utelukket alvorlig sykdom, er det bare å kjøre på, sier Cathrine Abrahamsen.

Mange pasienter ønsker MR-undersøkelse for å finne årsaken til smertene. Men legene advarer mot at bildene kan skape mer frykt enn nytte.

– Vi har rynker innvendig, på samme måte som vi får rynker i huden. Det kan være vanskelig å forklare alle rynkene på MR, sier Dalsmo Berge.

Abrahamsen legger til at mange får prolaps uten å merke det, og at MR-funn ikke alltid har sammenheng med smertene.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Den nye abortloven som trådte i kraft 1. juni i år har ikke bare utvidet retten til selvbestemt abort fra 12 til 18 uker. Den har også innført en viktig rettighet som mange kanskje ikke kjenner til: Kvinner har nå rett til to gratis samtaler hos fastlegen etter en provosert abort.

Det forklarer fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen i ukens episode av podkasten Fastlegetimen. De har flere gode råd til kvinner som velger å ta abort. Denne episoden gir også god støtte til deg som allerede har tatt en abort.

Legene har en huskeliste til deg som trenger denne kunnskapen: 

• Be om at epikrise sendes til fastlegenhvis du ønsker det
• Ta kontakt med fastlegen for oppfølgingssamtaler
• Vit at du har rett til to gratis samtaler om aborten. Får du regning, kan de henvise til de nye reglene

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Denne ukens episode er et lytterspørsmål:

«Hvorfor er leger så negative til å se på fibromyalgi?  Nå viser forskning at det muligens er en autoimmun sykdom. Pasienter må gjennom utallige undersøkelser som ikke gir svar før noen få vil se på fibromyalgi. Det tærer på kreftene.»

Dette spørsmålet blir fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge veldig glad for. Hør her hva de mener om dette spørsmålet og hvilke råd de gir til kvinnen som har sendt inn spørsmålet. 

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sommerferien er over. Fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge møtes igjen. I denne episoden snakker de om alt det gode med sommeren de vil ta med seg inn i høsten. 

– Noen av de små vanene vi har om sommeren kan være fine å holde på. Det er så lett at de forsvinner når vi kler på oss og går tilbake til hverdagslivet. 

Hva skjer om vi fortsetter å drikke kaffen på senga, eller går en morgentur, eller tar et bad i sjøen også når september står for tur? 

Mye fint, både for familielivet og for helsa, skal vi tro legene.  

See omnystudio.com/listener for privacy information.