Egil Lund Svartdahl avslutter serien «Røtter, rytme og retning» med fokus på kursen i livet. Vi overvurderer øyeblikk – og undervurderer retning. Han stiller tre enkle spørsmål: Hvem vil jeg følge? Hvilken vei vil jeg gå? Hva er målet? Hagar og Emmaus viser en Gud som finner oss, vender oss om og kaller: «Følg meg.» Å følge Jesus er ikke en merkelapp, men en retning – han er selve veien. Målet er ikke bare «himmel» som sted, men å være der Jesus er. Dagens invitasjon: kalibrer kompasset, velg veien mot Jesus, og la kjærligheten til ham forme stegene videre.

Vi fortsetter serien «Røtter, rytme og retning» og Andreas Hegertun snakker denne gangen om rytme. Han minner oss om at Gud har skapt verden med rytmer – dag og natt, uke og hviledag, sesonger og høytider. Poenget er at også vi trenger rytmer i livet som former oss over tid. Det handler ikke bare om øyeblikksopplevelser, men om de vanene vi gjentar – bønn, bibel, gudstjeneste og fellesskap. Disse rytmene bevarer sjelen vår. Men de må kobles på «musikken» – Guds kjærlighet og nærvær – ellers blir det bare slit. Rytme er ikke tvang, men liv.

David André Østby starter taleserien «Røtter, rytme og retning» med å snakke om røtter. Gjennom personlige historier og Jesu ord fra Johannes 15 minner han oss om hvor avgjørende det er å være rotfestet i Kristus. Vi kan fort bli rykket opp av bekymringer, prestasjonsjag og distraksjoner, men Jesus kaller oss til å «bli i ham» – å finne hvile, identitet og næring hos ham. Akkurat som et tre bare kan bære frukt når det er plantet dypt, kan vi bare bære åndens frukt når vi lever koblet på Jesus. Vil du bli som Jesus? Da må du forbli i ham.

Vetle Jarandsen deler reisen fra å le av kristen tro som tenåring til å se hvordan Gud fortsatt forvandler liv i dag. Med historien om Elias på Karmelfjellet spør han rett ut: Hvem følger du egentlig – Gud, eller alt det andre som prøver å ta plassen hans? Han snakker ærlig om hvordan karriere, penger, utseende og til og med gode ting kan bli «avguder» i livet vårt. Vetle utfordrer oss til å rydde plass for Gud i hverdagen, bygge et “alter” i livet og be frimodig om at Gud fyller oss med ild, Ånd, retning og nytt mot.

I denne talen forkynner David André Østby over hvorfor sang og lovsang er en så sentral del av den kristne tro og praksis. Han peker på at kristne synger som en respons på frelsen i Jesus Kristus, som et vitnesbyrd til verden og som et uttrykk for håpet om evigheten. Lovsang er ikke kun musikk eller følelser, men en dyp takknemlighet og tilbedelse som springer ut fra Guds nåde. Østby viser hvordan sang former både troen og fellesskapet, og minner oss om at lovsang peker frem mot den endelige fullendelsen i Guds rike.

Joakim Skavern forkynner med glimt i øyet og dypt alvor. Med utgangspunkt i sin barndomsfascinasjon for flammer, spør han: Går det an å leve brennende uten å bli utbrent? Gjennom fortellinger om sine besteforeldre og deres takknemlige, varme trosliv, løfter han frem betydningen av å leve nært Jesus. Han understreker at stillhet og bønn er livsnødvendige pusterom for troen. Med Jesusbønnen og takknemlighet som livsstil, kan vi bevare ilden uten å brenne ut.

David Haddeland forkynner om etterfølgelse av Jesus.

Daniel Egeli forkynner om trofasthet og Guds uforanderlige nærvær i en verden preget av konstant endring og jag etter selvrealisering. Han advarer mot å sette "jeg" i sentrum og minner oss om at vår verdi og trygghet finnes i relasjonen til Gud – ikke i prestasjon eller kontroll. Gjennom navnet Immanuel – Gud med oss – understreker han at Gud er nær, også når livet er vanskelig. Han peker på Jesus som vår frelser, og at Gud er trofast, evig og uforanderlig – den vi kan stole på i både medgang og motgang, dag og natt.

Marta Elvira forkynner på årets første sommergudstjeneste. Hun forkynner om Jesus som den som ser, forsørger og gir seg selv. Ut fra fortellingen om da Jesus metta 5000, minner hun oss om at vi er skapt med behov – og at Jesus møter dem med inderlig medfølelse. Når vi selv kjenner på tomhet og begrensning, inviterer han oss til hvile, fellesskap og påfyll. Disiplene så på hva de selv kunne få til, men Jesus tok det lille de hadde – og gjorde det mer enn nok. Han er ikke bare den som gir mat, men som er livets brød. Det er ham vi dypest sett trenger.

Daniel Egeli forkynner om verdien av trofasthet i en tid preget av forandring, usikkerhet og kortsiktighet. Han spør: Hva skjer om vi pensjonerer trofasthet? Med humor og varme historier minner han om at trofasthet gir stabilitet, trygghet og retning – som et anker og et kompass i livets stormer. Gud er selv trofast, uavhengig av vår troløshet. Når vi lar Guds trofasthet prege våre liv, bygger det karakter, integritet og langsiktige relasjoner. Egeli utfordrer oss til å gi trofasthet en ny plass i livene våre – i ekteskap, vennskap, valg og hverdag.