Man kan anklage fredsbevegelsen for mye rart, men neppe for å gå med strømmen. For mens hele vesten snakker om luftvern, droner og strategisk autonomi, hevder fredsbevegelsen at mer våpen gjør oss mindre, ikke mer trygge.

Bevegelsen har liten makt, lite penger og får sjelden definere premissene i debatten. Men den stiller spørsmål som er verdt å tenke over: Fungerer egentlig militær avskrekking? Hva gjør opprustningen med oss som samfunn? Og finnes det reelle alternativer til den logikken som dominerer i Vesten i kjølvannet av krigen i Ukraina?

I denne episoden prøver vi å utfordre en av bevegelsens skarpeste stemmer, og å la henne utfordre oss. Linn Stalsberg er sosiolog, journalist og forfatter, og i 2024 ga hun ut boka «Krig er forakt for liv». Linns definisjon av krig er brutalt enkelt: å vinne betyr å ødelegge så mye som mulig — mennesker, hus og infrastruktur. Og hun argumenterer for at vi må slutte å romantisere krig hvis vi noen gang skal få slutt på den.

Vi er ikke enige om alt — kanskje ikke om særlig mye. Og det er slettes ikke et dumt utgangspunkt for en samtale.

Kunstig intelligens har blitt sammenlignet med både internett og den industrielle revolusjonen. Men hva skjer når teknologien ikke bare automatiserer arbeid, men også vår egen tenkning? Er KI egentlig intelligent, eller bare avansert statistikk? Og hvem skal kontrollere systemene som i økende grad blir en del av strømnettet, helsevesenet, forsvaret og offentlig forvaltning – i en tid der vi ikke lenger kan ta det transatlantiske forholdet for gitt?

Dagens gjest er Michael Alexander Riegler – KI-spesialist og sjefsforsker ved SimulaMet. Han har forsket på kunstig intelligens i over et tiår, og har de siste årene blitt en tydelig stemme i debatten om KI-sikkerhet og demokratisk kontroll. Nylig var han med på å etablere Simulas nye senter for KI-sikkerhet og -trygghet, og han er en av dem som insisterer på at teknologispørsmål også er politiske spørsmål.

PS. Filters podcaststudio ble nylig fordrevet av en ramen-restaurant, og denne episoden ble spilt inn i en bakgård i Oslo sentrum før vi ble innlosjert i nye lokaler. I tillegg til samtalen med Michael inneholder episoden dermed også noen sirener, restaurantarbeidere som gjør klar en uteservering og andre lyder fra Oslo sentrum en helt vanlig vårdag. Det provisoriske studioet streiket også mot slutten av opptaket, så episoden ender litt brått. Vi beklager, men tror og håper samtalen likevel er verdt det.

Foto: Erik Engblad / UiO

Demokratiet er på retrett.

Ifølge verdens største og mest omfattende demokratimålingsprosjekt, V-Dem – Varieties of Democracy, er demokratiet nå tilbake på 1978-nivå. Nær sagt alle gevinstene fra demokratiseringsbølgen på 80- og 90-tallet er visket ut, og nesten en fjerdedel av verdens land gjennomgikk demokratisk tilbakegang i 2025. Seks av de ti nye landene som nå er på vei mot autoritært styre, befinner seg i Europa og Nord-Amerika.

Men hva om denne fortellingen ikke er hele sannheten? Hva om det liberale demokratiet faktisk er mer seigt og robust enn tallene antyder – og at et velfungerende liberalt demokrati faktisk er nesten umulig å velte? Og hva sier det oss at Orbán – mannen som bygde Europas fremste laboratorium for illiberal styring over seksten år – ble felt av det samme valgsystemet han i årevis hadde manipulert?

Professor i Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Carl Henrik Knutsen, har analysert data fra 187 land over 216 år for å finne noen svar. Resultatene, som vil overraske de fleste, ble publisert dagen etter at Orban tapte det ungarske valget. Knutsen er ikke bare en av lederne for V-Dem-prosjektet, men vinner av UiOs forskningspris for 2025 – og en av verdens fremste demokratiforskere.

Idagens episode byr vi på en time og tjue minutter med demokrati-nerding.

Relevante lenker: Knutsens ferske artikkel «Successful liberal democracy as a self-reinforcing condition».

Det er ikke ofte en sak om bistand, tankesmier og byråkratiske prosesser skaper offentlig debatt i Norge. Men de siste månedene har en sak gjort nettopp det.

Den handler selvfølgelig om norsk støtte til Terje Rød Larsens tankesmie International Peace Institute, IPI – en støtte som gikk gjennom Utenriksdepartementet, samtidig som IPI hadde tette bånd til den dømte sexforbryteren Jeffrey Epstein og kan ha blitt brukt til trafficking.

Hvordan kunne det skje? Hvordan behandles slike søknader i praksis i et departement? Og hva skjer når – som en tidligere UD-ansatt beskriver – det kommer en «tydelig føring ovenfra» om at støtten skal innvilges?

Bak enkeltsaken ligger større spørsmål om systemene som forvalter norsk bistand. Om forholdet mellom Utenriksdepartementet og Norad. Og om hva som skjer når administrasjon og politikk blandes sammen.

I denne episoden skal vi prøve å svare på noen av disse spørsmålene.

Dagens gjest er Tor E. Gjerde. Han tilbrakte store deler av sitt yrkesliv inne i systemet – i UD og Norad fra 1980 til 2017, og jobbet med alt dra FN-spørsmål og bistandsevaluering til Midtøsten-politikk. Han har vært stasjonert i Tanzania, Bangladesh og Sør-Afrika, og ledet bistandsenheten ved Norges representasjonskontor i Palestina. Og han var selv med på å behandle søknadene fra International Peace Institute.

Asle Toje hevdet han fikk i oppgave å kontakte holocaustfornekter. Vi ringte Cambridge-professoren og spurte.

Her er Toje-debatten oppsummert.

Demonstrasjoner som startet i Iran før nyttår, har tiltatt i styrke og omfang, og prestestyret gjør nå alt det kan for å kvele all opposisjon. Internett og telefonlinjer er stengt, og ifølge humanitære organisasjoner skal mange tusen være drept.

Det som begynte som økonomisk uro, har utviklet seg til et bredt opprør mot hele maktstrukturen i landet. Og for første gang siden opptøyene i 2022 stiller mange spørsmålet: Kan regimet faktisk falle?

Men hvem er det som demonstrerer, og hvorfor akkurat nå? Hva skiller denne protestbølgen fra tidligere opprør i Iran? Og hva betyr det at grupper som tidligere har støttet regimet, nå ser ut til å vende seg mot det?

For å gi noen svar inviterte vi Pardis Shafafi i studio. Shafafi er en britisk-iransk antropolog og tilknyttet Laboratoire d’Anthropologie Politique ved EHESS i Paris. Hun forsker på statlig vold og politisk undertrykkelse i Iran og er medredaktør for det fagfellevurderte tidsskriftet Anthropology in Action. Senere i år er hun aktuell med boken The Long Iranian Revolution – State Violence and Silenced Histories, som blir utgitt på Bloomsbury.

I kjølvannet av Trumps framstøt mot Grønland har flere kommentatorer pekt på hvor lite Danmark – og Europa – egentlig har å stille opp med mot amerikansk hard makt. Mange innrømmer at vi på sikt må frigjøre oss fra USA, men mener det må skje gradvis, fordi vi i dag ikke har reelle alternativer.

Andre går enda lenger, og hevder at vi i praksis må bite i oss en amerikansk overtakelse av Grønland – fordi vi er helt avhengige av USA i avskrekkingen av Russland.

Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen er ikke enig.

I en kronikk i Filter Nyheter argumenterer han for at USAs framferd må møtes med motstand. «Det vil kosta pengar. Det kan kosta liv», skriver han. «Men framfor alt vil det kosta noko me lenge har klamra oss til: eit underdanig politisk tankegods, nært gjennom åtti år med valt eller innbilt avhengigheit av USA.»

Ved siden av å være orlogskaptein underviser Strømmen ved Sjøkrigsskolen, der han forsker på maritim strategi og sjømakt.

Vi inviterte ham i studio for å diskutere hvorfor han mener motstand er nødvendig nå, hva et mer selvstendig Europa realistisk kan innebære – og om vi faktisk risikerer mer ved å bøye av enn ved å reise oss.

Forrige helg samlet nynazister seg på Enderudhytta, en kommunal turhytte og et arrangementslokale med plass til 60 mennesker, et sted i Eidskog. Anledningen var en slags festival – «Alien Terminator Fest» – to dager med musikk fra norske og utenlandske høyreekstreme artister.

Og på tross av medieoppmerksomhet og et halvhjertet forsøk fra kommunen på å stanse arrangementet, gikk det av stabelen som planlagt.

Hvem var det egentlig som møttes på Enderudhytta? Og hvilken rolle spiller musikk, konserter og subkultur i høyreekstreme miljøer? Hva er det ideologiske og organisatoriske bakteppet for slike konserter, og hva er voldspotensialet til deltakerne?

Vår egen in-house nynazist-ekspert, Harald Klungtveit, gir ikke bare svar på disse spørsmålene, men også et innblikk i hvordan Filter jobber med å dekke arrangementer som dette.

Harald er ansvarlig redaktør i Filter Nyheter og en av journalistene i Norge som har fulgt høyreekstreme miljøer tettest.

Krigen i Ukraina har kostet titusenvis av liv, sendt millioner av mennesker på flukt og satt hele den europeiske sikkerhetsordenen i spill. Hva skjer om Ukraina taper? Hva betyr det – ikke bare for Ukraina, men for Europa, for Norge og for vår egen framtidige trygghet?

Norsk utenrikspolitisk institutt, NUPI, publiserte nylig rapport med bidrag fra SSB, analyseselskapet Corisk og Krigsskolen, der de forsøker å gi noen svar. De beregner kostnadene av to mulige utfall av krigen: ett der Europa trapper opp støtten slik at Ukraina kan gjenvinne initiativet og vinne en delseier, og ett der vi fortsetter som i dag, og der Russland får overtaket og på sikt kan true enda mer av Europa. Rapporten viser at det er dyrt å hjelpe Ukraina – men at det motsatte blir langt dyrere.

Men er det realistisk å «kjøpe» en ukrainsk delseier? Og hva skjer hvis politiske skifter, økonomisk utmattelse eller framvekst av høyrepopulisme gjør at støtten svikter?

Karsten Friis er seniorforsker ved NUPI og en av landets fremste eksperter på europeisk sikkerhetspolitikk og NATO. Han er en av dem som har fulgt krigen i Ukraina tettest, og i denne episoden snakker vi om rapportens funn, usikkerhetene rundt dem – og hvordan det som skjer i Ukraina påvirker Europa og Norge.

Hva skjer hvis Russland etablerer en sikkerhetssone rundt sine atomvåpen på Kola? Hvordan skal Norge forsvare seg mot trusler som spenner fra cyberangrep til sabotasje? Og hvordan bygger vi et forsvar som både avskrekker og kan stå imot hvis det verste skulle skje?

Dagens gjest er Eirik Kristoffersen, general og Norges forsvarssjef. Kristoffersen har bakgrunn fra spesialstyrkene, omfattende erfaring fra internasjonale operasjoner og er dekorert med Krigskorset med sverd. Han har både førstehåndskjennskap til krigens realiteter og det overordnede ansvaret for å bygge et forsvar som faktisk virker.