Vi senker oss ned i det folkelige og blir TV-anmeldere for snakkisen "Familien Nerdrum". Eller opphøyer vi oss til det evige og kunstneriske? Lager Odd Nerdrum kitsch eller er hans påstand om å være en kitschmaler egentlig hans knyttneveslag i ansiktet til den stadig mer pretensiøse kunstverdenen? Pål har nettopp betalt ned studielånet etter 23 år og kan derfor bruke et fremmedord i denne episoden istedenfor et enklere ord.
Gi podcasten 5 stjerner, abonnér, lik, del og skryt.
Økonomisk hyllest/Findom/OnlyFans-side: https://buymeacoffee.com/fritenkernesfrikvarter
"Eksil & Evighet"
(En opera-rap i Odd Nerdrums ånd)
Refrenget (Opera, mektig, tidløst)
O, himmelens dom!
Jorden brenner, natten skriker,
I skyggene vandrer vi,
Uten navn, uten tid!
Vers 1 (Rap, mørk, filosofisk, med langsomme beats)
Eksil fra verden, vi bærer vår bør,
Kunstnerens hånd, en evig forfølgelse før,
Skyggene danser på lærret og vegg,
Lyset er borte, men jeg står her i sverd!
Skapelsen brenner, de gamle forgår,
Gudenes ansikt i oljen består,
Drapert i tårer, i blod og i skam,
Mal meg i gull, gi meg evighetens navn!
Refrenget (Opera, storslått, dramatisk)
O, himmelens dom!
Jorden brenner, natten skriker,
I skyggene vandrer vi,
Uten navn, uten tid!
Vers 2 (Rap, mer intens, som en profeti)
Fra huler og ild, fra mørket vi steg,
Sannheten stjålet, men visjonen er bred,
Børsten er våpen, jeg maler din dom,
Ansikter smelter i evighetens rom!
Tidsåndens fanger, vi skaper vårt land,
Utenfor lover, vi bygger med sand,
Katedraler av farger, en frossen passé,
Men kunsten skal seire – det vet vi, vi vet!
Bro (Opera og rap smelter sammen, messende, mystisk)
(Opera, sakte, som en klagesang)
De falne reiser seg – og verden skal se…
(Rap, skjebnetungt)
Legenden er født, det er jeg som er her…
Finale (Opera, orkestral, økende intensitet)
Oh, hør mitt rop!
Verden svinner, sjeler visner,
Men penselen glemmer ei –
Evigheten er vår vei!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.