Vi har sett Kylie, Netflix' dokumentarserie om Kylie Minouge.

Ved hjelp av mengder med egne filmopptak og bilder, sammenklippet med klipp fra Neighbours, TV-intervjuer, konsertopptak og ikke minst intervjuer med Kylie og en del folk rundt henne (hei på deg, Nick Cave!) så får vi gjenfortalt liv og karriere fra 80-tallet til nå.

Slutten er veldig rar og uforløst, men frem til det er dette nostalgisk kos så det holder.

Ellers tenner vi et lys for Anthony Stewart Head som døde denne uken. For oss vil han alltid være Rupert Giles, den beste voksenpersonen i hele Sunnydale.

Vi er også innom fotball-VM. Det nærmer seg avspark, så det er bare å sørge for å komme i stemning, ellers blir de neste ukene uutholdelige.

(Vi kom litt ut av synk i løpet av episoden, beklager tilfeller der vi snakker mer i munnen på hverandre enn vanlig)

Vi har ikke bare sett sesong 2 av Netflixserien Four Seasons, vi har sett sesong 1 om igjen, og ikke minst har vi sett filmforelegget fra 1981. Så kom ikke her å si at vi ikke går i dybden.

Tina Fey ble åpenbart så glad i disse karakterene at hun valgte å dra historien videre; redaksjonen vår har ulike tanker om hvorvidt det var nødvendig, men det er et koselig univers å befinne seg i, selv om de tidvis er sjukt irriterende folk. Men det er jo folk generelt sett, så det kan vi ikke laste serien for, tvert i mot. Og gøyere enn man skulle tro med en hel episode med covid-tilbakeblikk!

Vi har også sett siste episoden av Tuva og Ronnys hotelldrøm, og Ida er sur på podcastere som mener i vilden sky uten å ha sett noe. Bare slutt med det, vær så snille.

Men vi har også tips om god podcast, det er ikke bare elendighet der ute. Heng med oss for gode tips!

Vi har sett Netflix-serien Legends, der Steve Coogan med vekslende hell prøver å ikke være den karakteren han var hele nittitallet, men tøff politi i stedet.

Serien er basert på en sann historie, men vi syns kanskje ikke at den forvalter det forholdet til virkeligheten så godt som den kunne gjort. Men det er en helt vill historie; helt klart noe man kan bruke tid på om man ikke har annet å se, men kanskje ingen klassiker.

Det som derimot er en klassiker, er SVTs DIPS. Det må altså være det morsomste som er laget på lang lang tid, ikke bare i Sverige, men i verden! Det slår alle veier, prøver ut alle ville idéer og lander dem på beste satiriske vis, blandet med det rene tullball. Som Cecilie sier; vi kan ikke snakke med folk som ikke har sett denne serien, så alle må se nå med en gang!

Hurra for 17. mai! Det at Eurovision har det med å falle i samme uke som nasjonaldagen gjør dette til årets absolutt travleste og gøyeste uke for oss.

Vi har så klart fulgt både semifinaler og finale tett, og sosiale medier har flommet over med fest og tullball.

Linda Lampenius har løpt og løpt uten at det hjalp stort. Norge mistet stemmen, Sverige mistet stemmer, Romania ville kveles, programlederne var av absolutt verste sort og risikoen for at Israel skulle vinne lå tungt over arenaen mot slutten.

Men her kom Bulgaria inn fra siden og sørget for at vi slapp den diskusjonen, og nå kan alle strandbarer Europa rundt legge Bangaranga rett i spillelisten.

Vi har også fått klarhet i hvor eksakt i Europa overgangen fra brun til rød mat skjer, der kål og potet erstattes med tomat og pasta. Og nei, det er ikke Italia. Det finnes et overgangsland!

Tuva og Ronnys optimisme og tro på at det er liv laga med denne hotelldrømmen gjør oss altså så nervøse! Vi savner regneark og oversikt over inntekter og utgifter, hvilket jo forklarer hvorfor vi aldri kommer i nærheten av denne typen eventyr.

Jon blir bonde har avsluttet sesongen, og der er de jo litt mer opptatt av økonomien. Ikke at det går sånn kjempebra, men de har grønne tall! Vi koser oss helt glugg med denne serien, og ønsker oss minst ti sesonger til.

Adresse Wien avsluttet denne uken, og heldigvis var Staysman tilbake for å dele stort og smått fra privatlivet, og ikke minst bidra med positive vurderinger av de mest overraskende ting. Å klare og si noe som helt positivt om Englands bidrag er godt gjort!

Nå går vi alle inn i årets beste og travleste Eurovision-uke, og vi stiller så klart med ferske inntrykk og vurderinger på sjølvaste 17. mai!

Selv om Ida interrailer seg gjennom Europa så har vi fått sett så mye bra TV!

Sesong 3 av politiserien Blue Lights fra Belfast ligger nå i NRK TV-appen, og den holder kvaliteten oppe. Det er menneskelige, fine politifolk i uløselige trasige situasjoner, det er litt for skurkete skurker fra Dublin, det er underliggende kulturtrøbbel i en delt by, og det er så fint, så fint.

Sesong 3 av den svenske humorserien Dips er også ute i SVT Play-appen (tilgjengelig i Norge også), og de har heldigvis også gjort sesong 1 og 2 tilgjengelig. Dette er kvalitetshumor på øverste hylle, der ramsalt satire kombineres med uovertruffent tullball og veldig gøyal fysisk humor. Her får svensk UD spesielt, men egentlig alle slags byråkratier, gjennomgå på helt mesterlig vis.

Vi følger så klart Adresse Wien helt slavisk; episode 4 hadde et elendig låtutvalg med ett hederlig unntak; Bangaranga fra Bulgaria seiler opp som favoritt for oss!

Jada, vi har snakket om The Pitt flere ganger før, men nå er sesong 2 ferdig, og det er tid for å snakke om de to sesongene i sin helhet.

Det er jo ingen nyskapende tanke å si at dette er glitrende drama, men en god ting kan aldri gjentas for ofte. For det er virkelig så bra! Dette er en serie som stoler på seerne sine og lar karakterene få utvikle seg i et perfekt tempo. Pasienter kommer og går, de feiler smått og stort, leger og sykepleiere sliter med sitt, og midt i det hele står doktor Robbie og prøver å holde både akuttmottaket og seg selv sammen, med vekslende hell.

Noen ganger blir det i overkant overtydelig når det kommer til det politiske, men hvem kan laste dem for det slik ståa er i USA? Det skal de jammen få lov til.

Vi gleder oss voldsomt til en sesong 3, og håper at doktor Robbie har adoptert Baby Jane Doe i stedet for å legge ut på suicidal motorsykkeltur.

Ellers har vi såklart sett Adresse Wien, der Danmarks sexye bidrag tok innersvingen på alle. Her står vi i fare for å på klassisk skandinavisk vis overvurdere de skandinaviske bidragenes generelle appell, men Danmark kan gå langt i år!

Vi har fråtset i alt mulig denne uken, ikke minst siden vi midlertidig har opphevet boikotten av Amazon Prime. Det måtte vi jo, siden Janne Stigen Drangsholt tipset oss om den australske serien Deadloch.

Det er en crimedy fra en småby i Tasmania der de mannlige likene hoper seg opp mens en obskur lesbisk festival er i full sving. Her gjøres det narr av absolutt alt og alle, men heldigvis glemmer de ikke å følge opp krimhistorien sin.

Vi har også sett Paradise på Disney, som er en litt mer trad thriller/katastrofeserie, men den klarer å holde spenningen oppe mens den spekulerer i hvem vi blir som mennesker når den store katastrofen skjer.

Adresse Wien leverer sin kanskje mest sjarmerende og morsomme episode noensinne. Staysman fortsetter å dele uhemmet fra eget liv, mens Marte Stokstad briljerer i presentasjonen av låter og land. Her var det en utsøkt samling elendige låter, og en nesten god en fra Frankrike, helt til de valgte å gå for opera i stedet for refreng. Det er aldri en god løsning!

Bakemesterskapet hadde brøduke, men er lefse brød? Er det greit at deltagerne for utdelt ferdighevet deig for å flette brød? Vi er usikre.

Da var det endelig premiere på den mye omtalte sesong 3 av Bakemesterskapet, der Julie Strømsvåg tok over som programleder.

Vi er imponert over deltagerne i denne sesongen, de lager noen imponerende mesterverk! Vi er litt mindre imponert over dommerne, som stadig bare snakker om krønsj og krem, men ikke gir tips om stort annet. Vi har så lyst til å lære noe!

Ellers har det vært premiere på vårens vakreste eventyr, Adresse Wien, der alle våre favorittmennesker er med for å bedømme årets Eurovision-bidrag. Herfra meldes det bare; hva i alle dager er det Sverige har sendt avgårde?

Vi har også sett Fra bølle til bestevenn, der et nytt kull med folk som man lurer på hvorfor i alle dager skaffet seg hund forhåpentligvis blir bedre hundeeiere underveis. Om det kan stoppe Ida fra å bli angrepet av hund i park så er det verdt det!

Ida har også sett den nye norsk sykehusserien LIS, og er riktig så imponert. Har vi flaks nå så kan denne rulle og gå i årevis!

Siden vi har gjort dette hvert år er det nå en tradisjon vi ikke slipper unna:

Om du vil ha hot takes på Harry Hole, Mord i Sogn eller noe av den mengden middelmådig engelsk krim vi utsetter oss selv for i dette landet så finner du det her!

Vi har lidd oss gjennom mye, kost oss med noe, og applaudert veldig lite.

Men tradisjon er tradisjon, så vi minner om kriteriene: er det gjennomgående krimsak over flere episoder KAN det være påskekrim, er det en ny sak i hver epiode så er det ikke det. Ender du med å fundere over livets mangfoldighet så er det påskekrim, om det er en litt for spektakulær seriemorder er det ikke det.

Heng med for å høre hva som oppfyller kriteriene våre!