"Josef tok legemet, svøpte det i et rent
linklede og la det i en ny grav, som var hogd ut til ham selv i
bergveggen." (Matt. 27, 59-60)
Vet du, jeg syns det er så nydelig. Det var en Josef som tok imot Jesus da Han ble født,
og en Josef som tok seg av Ham da Han døde. Navnet Josef har sammenheng
med det hebraiske ordet for å gi enda en, kan vi lese i Gamletestamentet
(1. Mos. 30, 24), og det er som om det vitner om at Gud ga Jesus enda
en far. Josef, Marias mann, hører vi om fram til Jesus ble igjen i
templet da Han var 12 år. Etter det nevnes han ikke mer, og det tolkes
som at han døde en gang før Jesus begynte gjerningen sin i 30-års
Nå var Jesus død, henrettet sammen med
forbrytere. Hvem kunne gi Ham en verdig begravelse? Da er det altså at
Gud sender enda en Josef inn på banen. En rik rådsherre, god og
rettskaffen, en hemmelig disippel av Jesus, forteller Bibelen (Luk. 23,
50-51; Joh. 19, 38). Der var en Josef både ved begynnelsen og ved
slutten av Jesu jordiske liv. Gud har omsorg for selv de minste
detaljer. Og nettopp den omsorgen der kan vi få dvele litt ved denne
påska, en omsorg som også innbefatter hele frelsesplanen for å føre oss