"Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst." (Luk. 8,50)

Synagoge-forstanderen Jairus hadde oppsøkt Jesus og bedt Ham komme og hjelpe dattera som lå for døden. På veien ble Jesus hefta av andre som trengte hjelp, og så kom budskapet om at dattera allerede var død. De andre ba Jairus gå fra Jesus (v. 41-49).

Men Jesus ba ham om det motsatte. Å ikke frykte, bare tro, handlet ikke om å tvinge frykten ut av kroppen og strutte av tro, men om å la Jesus få bli med videre. Inn i hus og heim, helt inn i det mørkeste rommet der sorgen og smerten var. Uavhengig av følelsene.

Jairus gjorde det. Og erfarte at det umulige ble mulig. Jesus ga nytt liv og forvandlet dyp sorg til jublende glede, kan vi lese (v. 51-56). Slik også for oss. Å tro på Jesus og ikke gi rom for frykten (Joh. 14,1), handler ikke nødvendigvis om følelser, men om å gå sammen med Ham, invitere Ham inn i mørket, smerten og sorgen. Da vil vi også oppleve at det fører til frelse og helbredelse, nytt liv og glede!

Og hvis du er der i dag at alt er bare så vondt og vanskelig, og kanskje til og med får høre at andre sier: bare gi opp troen, Gud bryr seg ikke, det er for seint… Nei, da skal du vite det, at nettopp da er det viktig å gå videre til Jesus, invitere Ham inn i alt dette som er så vondt, så vil du få oppleve, på en eller annen måte, at Han forvandler. Frykt ikke, bare tro!

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men Gud sa til Abraham: Frykt ikke for guttens eller din trellkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier deg. For i Isak skal det nevnes deg en ætt." (1. Mos. 21,12)

Det var vondt for Abraham å skulle sende Hagar og Ismael vekk. Hvordan skulle de klare seg uten hans forsørgelse og beskyttelse? Kanskje tenkte han på hva det ville gjøre med Ismael å skilles fra faren. Han ante i alle fall ikke at alt dette senere skulle bli brukt til å forklare åndelige sannheter i den nye pakt, slik som vi kan lese i Galaterne (4,21-31).

Gud lovet å ta seg av Ismael, fordi han var Abrahams sønn, og Han holdt løftet (v. 13; 17-21; 25,12-18). Hagar var et offer for andres makt og politikk, men Gud lot henne ikke bli værende i offerrollen. Han så til henne og hørte hennes nød og lengsel. Hun fikk håp, opplevelsen av å være sett og vist at også hun hadde et ansvar for sine valg og handlinger. Alt mens Gud jobbet med sin store plan. Slik også med oss. Han bryr seg om hver enkelt, og bruker livene våre med sår og feil til å peke på seg.

Det er gode ord å ta med seg i dag. Uansett hvordan livene våre ser ut i dag, og hvorfor, så er Gud mektig til å forvandle de, så de på en forunderlig måte passer inn i Hans store frelsesplan. En plan Han driver fram og har kontroll på. Bare en stor Gud kan klare det, og Han bryr seg om hver enkelt av oss!

Det er en viktig påminnelse, spesielt hvis vi sitter med følelsen av at vi er et offer for andres handlinger. Da skal vi få lov til å få hjelp til å reise oss fra det, og gå videre med en historie om en stor Gud, om håp og om legedom. Og tenk, at alt det passer inn i Guds store plan for verden. Det er stort å tenke på!

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Og Hagar fødte Abram en sønn, og Abram kalte sin sønn som Hagar fødte, Ismael." (1. Mos. 16,15)

Bibelen er altså veldig tydelig på opphavet til Ismael! Det var Abrams sønn, og det var Hagar som fødte ham. Hagar har fortalt hvordan Herren møtte henne i ørkenen, og Abram følger opp med å kalle sønnen Ismael, Gud hører. Ennå trodde de nok at dette var løftes-sønnen, så navnet passet jo (v. 11; 15,2-4). Hagar adlød altså Herren om å gå tilbake til Sarai, men vi vet ikke hvordan møtet eller relasjonen ble.

Den ble uansett satt på prøve da Sarai selv ble gravid og fødte Isak. Hagar kjente nok på frykt og sjalusi ved den nye babyen, noe som vel også Ismael kjente på. Tenåringen hånte og spottet smågutten, står det. Det var ingen holdbar situasjon, som igjen førte til brudd (v. 9-14). Men denne gangen flyktet ikke Hagar, nå ble hun gitt den friheten hun lengtet etter!

Det ble en tøff start. Både hun og sønnen holdt på å gå til grunne i ørkenen. Men Gud var med. Han møtte henne på ny, og Ismael vokste opp til å bli et stort og sterkt folk, slik som Gud hadde sagt (v. 15-21; 16,12; 25,12-18). Gud holder løftene sine!

Kanskje du også har opplevd å få det du lenge lengtet etter, bare for å oppdage at det  var ikke så svært som du hadde trodd. Da er det lett å bli forvirret og mismodig. La Hagars historie minne deg om at Gud fortsatt er med, og at Han vil hjelpe deg med å leve det nye livet. Stol på Ham!

Ja, det er godt at vi kan få gå til Gud med alt det som ikke ble slik som vi hadde tenkt. Og så kan vi vite at Han møter oss der, og så vil Han hjelpe oss. Hjelpe oss med dette nye, og hjelpe oss slik at det blir slik som Han hadde tenkt. Det gir håp og er en stor trøst!

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Og Herren som talte til henne, kalte hun ved navnet: "Du er Gud, den som ser." For hun sa: Har jeg her virkelig fått se ham som ser meg?" (1. Mos. 16,13)

Disse kjente ordene til Hagar inneholder et dobbelt vitnesbyrd. Det ene er opplevelsen av at Gud så henne. Det andre er at hun fikk se Gud. Hun forstod at Herrens engel var Gud selv, slik som Jesus jo er (Joh. 1,1; Kol. 1,15). Men Gud ikke bare så henne, Han hørte henne også, står det (v. 11). Han er altså en Gud som både hører og ser den som lider. Det står at Han hørte og så også israelsfolket da de led (2. Mos. 3,7; Sal. 106,44). Og Han hører og ser oss i all vår nød. Ser vi Ham?

Herren møtte Hagar da hun var ved en kilde i ørkenen, som også blir beskrevet som en oase (v. 7+14; 24,62). Han møter også oss når vi er ved Kilden: Jesus, Guds Ord og Ånd. Og kanskje særlig i tøffe tider. Der ved Kilden kan Gud få vise oss hvem Han er, at Han ser og hører oss, og vi kan forstå og kjenne Ham (Joh. 7,37-39; 10,14; Ef. 1,17-19). Slike stunder er virkelig som en oase i hverdagen!

Jeg håper du føler deg sett av Gud! Han ser deg uansett, og Han ønsker å gi seg til kjenne for alle som søker Ham, og Han gjør det på den måten Han velger og som Han ser er best for oss. La oss aldri stoppe å søke Ham, i Bibelen, i bønn og lovsang. Han vil lønne oss for det!

Ja, det er godt at vi har dette vitnesbyrdet til Hagar, at i den vanskelige uløste situasjonen, så opplevde hun seg likevel sett av Gud. Det er godt for oss også å vite, og en påminnelse om at vi må ikke ha et perfekt liv – ikke i det hele tatt - for å kunne møte Gud. Han møter oss der vi er. Og det er stort å få oppleve seg sett av Gud!

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da sa Herrens engel til henne: Gå tilbake til din frue, og bøy deg under hennes hånd." (1. Mos. 16,11)

Herrens engel, alias Jesus, møtte Hagar i ørkenen da hun flyktet fra husfruen Sarai. Men Han oppmuntret ikke til videre flukt. Han ba henne å gå tilbake og underordne seg Sarai på ny. Det kan virke rart for oss. Noe av forklaringen er kanskje at Gud er en ordens og rettens Gud. Vi ser i alle fall samme holdning i Nytestamentet om slaver og deres herrer (1. Kor. 7,20-22; 1. Tim. 6,1-2; Tit. 2,9-10; 1. Pet. 2,18-19).

Men Hagar vendte ikke tomhendt tilbake. Jesus sendte henne tilbake med løfter som vitnet om at hun skulle klare det og om en ny framtid. Sønnen skulle vokse opp og bli sterk og fri, et villesel av en mann (v. 11-12). Ikke alle av oss ville syns at det var et kompliment, nødvendigvis, men for Hagar var det kanskje det ultimate bildet på friheten som hun lengtet etter selv (Job. 39,8-11).

Hagar opplevde seg sett og forstått (v. 13). Og med sannheten om ikke bare seg selv, men også om framtida si, kunne hun gå tilbake til hverdagen igjen. For nå hadde hun håp!

Ja, slik kan det være for oss også. Det er ikke alltid Gud løfter oss ut av en vanskelig situasjon med det første. Men når Han møter oss, er det med håp og trøst som gjør det mulig for oss å fortsette. Han forvandler gjerne oss før Han forvandler situasjonen!

Ta med deg de ordene i dag, hvis du står fast i noe vanskelig og vondt. Og vit at du er sett! Og vit at Gud elsker deg! Og at Han kan gjøre mye i ditt liv og i deg, og også i situasjonen. Jeg ber om at Han skal møte deg og gi deg håp, håp mens du venter!

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Og han sa: Hagar, Sarais trellkvinne! Hvor kommer du fra, og hvor akter du deg hen? Hun svarte: Jeg har flyktet fra min frue Sarai." (1. Mos. 16,8)

Gravid med Abrams sønn foraktet Hagar Sarai, som igjen svarte med hardhet, en ond spiral som sendte Hagar på flukt, kan vi lese (v. 3-6). Og navnet Hagar kan bety flukt. Vi vet ikke om betydningen kom av historien, eller levde hun opp til navnet sitt? Kanskje hun alltid hadde flyktet? Fra den harde virkeligheten, fra vonde følelser og sannheten. Hun drømte om å være fri, kanskje som et vill-esel (Job. 39,8-11)?

Midt i dette møtte Herrens engel henne, med sannhet! Antagelig var det Jesus i Det gamle testamentes skikkelse som møtte henne. Han var klar på identiteten hennes, og stilte spørsmål som krevde ærlighet. Ikke så ulikt slik Jesus møtte kvinnen ved brønnen, som vi kan lese om i Johannes 4 (15-19). Slik møter Jesus også oss. Ikke der vi skulle ønske vi var i livet, eller den vi prøver å være. Han kjenner oss, bedre enn vi gjør selv, sier Bibelen (Sal. 139,1-6). Han møter oss der vi er, som den vi er. Sannheten, om Jesus og om oss, setter oss fri (Joh. 8,32-36). Det skulle Hagar også få erfare!

Kanskje du også flykter fra noe som du egentlig trenger å bearbeide. Vi lurer oss selv ved å fortsette og flykte. Gud vet det. Da er det godt at Han stanser oss i å flykte. Og når Han møter oss i dette, er det alltid med sannhet. Sannheten om oss, om Ham, nåtida, fortida, framtida, alt. Det kan være tøft, men også frigjørende. Velg å stanse!

Og kanskje har du erfart det, slik som jeg, å bli stanset i livet, fordi vi var på feil spor. Og det takker jeg Gud for i dag, for at Han kom med sannheten og fikk sette meg i frihet. Og det ønsker jeg for deg også, at du skal få erfare slik som du trenger det. Han vil oss vel, og Han har ei framtid for oss.

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Og han gikk inn til Hagar, og hun ble med barn. Men da hun så at hun var blitt med barn, foraktet hun sin frue." (1. Mos. 16,4)

Sarai følte at hun stod i veien for Guds løfte til Abram om en sønn, siden hun ikke ble gravid (v.2-3; 15,4). Og nå hastet det. Skulle løftet bli oppfylt før Abram ble for gammel, var slavekvinnen Hagar løsningen. Det kostet Sarai mye å oppgi sin rett, men i dette trekantdramaet var det ingen vinnere (v. 5-6).

Hagar hadde ingen fri vilje. Det er godt mulig hun hadde hørt om løftes-sønnen og visste hvor kjærkommen han var. Men i takt med at barnet i magen vokste, vokste også forakten for Sarai. Det var menneskelige følelser som kan forstås og forklares, men likevel ingen holdbar situasjon.

Bibelen forteller at det kan være vanskelig for en undertrykt å håndtere en maktposisjon på en klok måte. Og det samme for en som plutselig får stor rikdom i hendene (Ord. 30,21-23, Luk. 15,12-13). Det trengs et møte med Gud og indre legedom først. Hagar trengte det, og hun skulle få oppleve begge deler!

Også vi kan ha sår og vanskelige følelser fordi noen har gjort noe vondt mot oss, tråkka på grensene våre eller ikke respektert oss. Løsningen er aldri å la det gå ut over andre. Vi trenger hjelp. Gode mennesker kan hjelpe oss gjennom rydde-prosessen, og Gud kan lege de dypeste sår! La oss søke til Ham og til den hjelpa som finns!

Ja, måtte disse ordene minne oss på det, om at uansett hva vondt vi har opplevd, så er ikke løsningen å la det gå ut over andre. La oss ta det med til Gud og til gode mennesker som kan hjelpe, slik at dette kan bli forvandlet, og slik at det kan bli til noe godt.

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Sarai, Abrams kone, fødte ham ikke barn. Men hun hadde en egyptisk trellkvinne som het Hagar." (1. Mos. 16,1)

Allerede her kan vi ane vi at noe kom til å skje med Hagar. Ante hun noe? Og hvordan havnet hun her?

Abram og Sarai dro til Egypt på grunn av hungersnød i Kanaan. Vakre Sarai ble presentert som Abrams søster, og det var bare halve sannheten (20,12). Farao tok henne til haremet sitt og betalte Abram godt, blant annet med slaver. Og her kom Hagar inn i deres hushold, og ble med det tatt vekk fra hjemlandet sitt og alt som var kjent, kan vi lese (12,10-13,2). Hvilken bagasje bar hun på i alt det som skjedde?

Bibelen sier at Abram var rik og hadde tjenere og slaver (12,16; 14,14). Hagar ble husfruens høyre hånd, antagelig en "ære" for en slave. Kanskje gjorde hun seg bemerket som sterk, dyktig og smart? Kanskje var Sarai god mot henne og ble som en morsfigur for Hagar midt i alt det ukjente?

Livet skulle likevel by på flere vonde opplevelser før utfrielsen kom for Hagar. Hun visste det ikke enda, men Gud brydde seg også om henne og ønsket å gi henne framtid og håp (16,10-12; Jer. 29,11)!

Er det slik for deg også at du føler du fikk en dårlig start på livet? Var noe vondt, og så ble det bare enda verre? Da skal du vite at Gud ser deg og bryr seg! Og han trenger ikke et godt utgangspunkt for å lage et godt sluttresultat. Uansett hvordan livet ditt har vært til nå, så kan og ønsker Han å gi deg mer enn du drømmer om!

Ja, det kan være godt å ta med seg i dag, ikke minst ordene om at det som har vært historien din, trenger ikke å være det som blir historien din videre. Gud ser det når vi opplever vonde ting, og Han bryr seg, og så ønsker Han å hjelpe oss til et nytt liv, til frihet og med framtid. Det fikk Hagar, og det kan vi få!

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten og sa: 'Be Meg! Hva skal Jeg gi deg?'" (1. Kong. 3,5)

Det minner altså litt om ånden i lampen, som gir deg ett ønske. Hva ville du bedt om hvis Gud sa det til deg? En bibel-kommentar sier: "Dette er det store privilegiet Guds barn har. Hvert enkelt liv forteller hva man har bedt om" (AMP). Oi! Ja, nå er det jo ikke slik at noen ber om lidelse, men - gjenspeiler livene våre at vi ber Guds vilje skje, og at Gud skal få ære? Det er ord til ettertanke.

Salomo ba om visdom for å kunne utføre den oppgaven han var satt til. Han fikk det og masse annet på kjøpet, kan vi lese (v. 9-13). Jesus sa: "Søk først Guds rike og Hans rettferdighet! Så skal alt dette bli gitt dere i tillegg." (Matt. 6,33). Vi trenger ikke å gruble på hva vi skulle ha svart på et slikt spørsmål. Jesus ga oss svaret, og Han ER svaret. Han er Guds rettferdighet, og sammen med Ham, får vi også alt anna vi trenger for å utføre den oppgaven vi har foran oss, sier Bibelen (Matt.12,42; Apg. 1,8; Rom. 8,32). Det er bedre enn Salomo og mye bedre enn ånden i lampen. For vi har Ånden i hjertet!

Så kan vi jo likevel ta med oss disse ordene i dag, og se for oss at Gud står foran oss og sier: Hva skal Jeg gi deg i dag? Kanskje trenger vi å tenke litt før vi svarer? Kanskje vet vi det veldig godt. Kanskje kan vi også snu på det og si: "Gud, jeg vil ha det Du vil gi meg. Hva vil Du gi meg?" Og så kan vi gi Ham ære og takk og pris tilbake!

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, saktmodighet og selvtukt. Dette er ikke loven imot." (Gal. 5,22-23)

I Det nye testamentet kan vi lese om Åndens gaver. Like viktig er Åndens frukt. De står i kontrast til egenviljens onde handlinger. Åndens frukt er egenskaper som vi finner igjen hos Ham som Ånden kommer fra. Et tre kjennes på fruktene, sa Jesus (Luk. 6,43-45). Ser vi epler på et tre, vet vi at det er et epletre. Slik skal også vi kjennes på fruktene. Når Åndens frukt får prege oss og livene våre, er det et vitnesbyrd om opphavet, om Gud.

Åndens frukt er enkelt sagt uegoistiske. Mer enn følelser, handler det om holdninger. Det er å være oppmerksomme på Gud, og vår neste som oss selv. Det handler om at livene våre ikke styres av lystene våre, men preges av omsorg for Guds sak og våre medmennesker.

Vi skal bære frukt, ikke prestere frukt. Og frukten, den vokser fram når relasjonen med Kilden får plass i hjerte og sinn. Han ønsker at vi skal bære frukt, mer frukt og frukt som varer, sier Bibelen (Joh. 15,1-5 &16).

Ja, la oss ta med oss de ordene i dag, om at Åndens frukt som er ramset opp, det er egenskaper som vi finner hos Gud. Og når vi bruker tid med Ham og lever sammen med Ham, så vil vi påvirkes av Ham og forvandles. Og så vil dette være egenskaper som vokser fram i våre liv, til et vitnesbyrd om hvem vi er koblet på; at vi er koblet på Gud, og at det er Hans Ånd som får virke i oss.

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.