Dette er historien om en beslutning som ikke gir mening for de fleste - men som forandret alt for én person.

Og mens du leser dette, håper jeg du har funnet deg et godt sted i påska. Kanskje under dyna. Kanskje med en kopp kaffe mens resten av huset sover.

Jeg sender deg en liten serie i disse dagene - ikke for å forstyrre, men fordi noen av mine aller beste samtaler og klienter har startet med en e-post akkurat som denne, sendt i påska og lest i ro.

Den 8. april holder jeg en kickoff - en samling der vi tar det fra "tanke" til "konkret neste steg", med massiv klarhet. Mer om det snart. Nå vil jeg fortelle deg om “Frank”.

Han vokste opp i et hjem der penger var i overflod. Store biler, helikopter, reiser, alt folk kan drømme om. Men også mye av det som følger med når ingen setter grenser og alle dører er åpne. Destruktive mørke greier.

Tidlig i 20-årene bygget han sitt eget selskap og skalerte det raskt.

og så, én julaften, satt han der og kjente det: han var i ferd med å bli som sin far.

Ikke fordi faren var et dårlig menneske. Men fordi han hadde begynt å bygge et liv som ikke var hans eget og som ledet inn i de samme destruktive mønstrene han hadde vokst opp med.

Så han ga bort selskapet. Som julegave til de ansatte.

og i januar, i iskalde Norge, begynte han på nytt. Uten penger og uten plan, bare med en klar følelse av at det måtte finnes noe mer ekte.

Han bodde rett og slett på gata og i en tom gammel campingbil med et fleecepledd han fant.

Det er ikke mange som gjør en sånn radikal endring. 

De fleste holder på det de har, selv når det ikke lenger tjener dem - ikke fordi de er feige, men fordi det er vondt å slippe noe du har bygget.

men noen ganger er det akkurat det som trengs.

Og “Frank” bygger nå et episk milliardkonsern som skal endre verden og skape nye møteplasser med menneskelig varme hvor vi sammen kan skjønne at det bor så mye mer i oss.

Og jeg er så heldig å gå veien sammen med “Frank” i mitt VIP program.

Her er 3 ting du kan prøve nå:

1. Tenk på noe du holder på akkurat nå som kanskje ikke lenger er ditt. Det trenger ikke være dramatisk, det kan være en vane, en rolle du har glidd inn i uten å velge den, en fortelling om deg selv som "den flinke" eller "den alltid tilgjengelige."

2. Spør deg selv: holder jeg på dette fordi det er riktig, eller fordi jeg er vant til det?

3. Du trenger ikke gi bort selskapet ditt. Men du kan gi deg selv tillatelse til å kjenne etter hva som faktisk er ditt neste steg. Hvordan hadde det sett ut om du var fri?

Og du, i morra skriver jeg om hva som skjer når noen faktisk hører på deg. På ekte.

Hjertelig hilsen, Peter

P.S. Den 8. april holder jeg kickoff for deg som vil skape noe ditt denne våren. God start, god energi, ett konkret steg. Du er hjertelig velkommen: https://petersvenning.no/kickoff