Hav, handel og helse - forskning og utvikling ved NTNU i Ålesund

Norge står ved et vendepunkt i den økonomiske historien. Oljen har vært avgjørende for at Norge har blitt et av verdens rikeste land. Nå kan den snart gjøre oss fattigere.

 

Internasjonale forpliktelser som Paris-avtalen, samt at oljeproduksjon blir mindre lønnsomt, gjør at vi må kutte. Men hvis det skjer for raskt får økonomien et sjokk med høy arbeidsledighet.

 

Med koronaen ble en allerede lav oljepris enda lavere. Statens krisepakker under korona fører dessuten til at oljeproduksjon blir kunstig lønnsomt for selskapene, og det grønne skiftet går enda langsommere.

 

Møt økonomiprofessor Ragnar Torvik som mener at klima-avgjørelser bør delegeres fra politikerne til et uavhengig organ – som en slags sentralbank for klima. Med seg har han filosofiprofessor Siri Granum Carson som mener at Norge har havnet bakpå sammenlignet med mange land i Europa. Økonomiprofessor Egil Matsen har nylig vært visesentralbanksjef med ansvar for Oljefondet. Han mener at den økonomiske sårbarheten som vises spesielt godt nå, har vært kjent lenge.

Du har sikkert snakket med Siri som er i Apple-produktene. Dette er et eksempel på kunstig intelligens, en teknologi som kan være til enorm nytte, men ikke uten alvorlige dilemmaer. Et av dem er at dataprogrammene reproduserer fordommer, som at svarte mennesker er mer kriminelle. Hvordan kan vi best mulig bruke den fantastiske kunstige intelligensen?

Møt professor Gunnar Tufte som prøver å lage datamaskiner som kan lære seg ting på egen hånd, og så endre på seg selv. Med seg har han datateknologen Heri Ramampiaro som forteller hvordan kunstig intelligens kan hjelpe syke babyer og fjerne søppel i havet. Sosiolog Heidun Åm forteller om hvordan kunstig intelligens allerede i dag forsterker urettferdighet.

Den verdenskjente fysikeren Stephen Hawking var bekymret for at datamaskiner skal utrydde menneskeheten. Det er ingen av forskerne ved NTNU særlig bekymret for.

Da koronaen kom aksepterte de aller fleste strenge restriksjoner. Nærmest ved et uhell gikk også klimautslippene ned. Det er tvilsomt om like mange ville akseptert de samme restriksjonene hvis målet var kutt i klimautslipp. Hvorfor kjører vi bil, reiser med fly, spiser rødt kjøtt og kjøper oss ting vi ikke trenger når vi vet at det skader klimaet?

Klimapsykolog Christian Kløckner forteller at svaret henger sammen med at hjernen vår er nesten helt lik som for ti tusen år siden. Hør også sosiologen Tomas Moe Skjølsvold forklare hvordan det ikke bare er vår egen skyld at vi ikke greier å være så klimavennlige som vi skulle ønske. Valgene vi tar i hverdagen er i stor grad påvirket av hva vi ser på som normalt, forteller designer Ida Nilsstad Pettersen.

Utslippene fra nær en halv million norske hytter er store. En tredel av utslippene kommer fra å holde hytta varm når man ikke er der. Hyttene legger også beslag på mer natur enn nordmenn flest liker å tenke på. Hvordan kan vi gjøre hyttedrømmen mer bærekraftig? 

Møt arkitekt Pasi Aalto ved NTNU som mener at man lett kan halvere endel av utslippene. Med seg har han samfunnsøkonom Anne Borge Johannesen som mener at en naturavgift kan være en løsning, og professor og ordfører Geir Arild Espnes som mener at unge mennesker vil ha helt andre hytter enn det som bygges nå.

Tove Havnegjerde vet mye om havet. Hør hva hun har å fortelle om fagmiljøet til Institutt for biologiske fag, og forskningen på oppdrettslaks.

Irina-Emily Hansen er forsker, og er en av pådriverne til høstens nye Manufacturing lab på NTNU i Ålesund. Dette er en fleksibel fabrikk med blant annet roboter på hjul. Dette gjør det enkelt og økonomisk om man stadig skal endre produkter, slik som dagens produksjon gjerne krever. Hør Hansen fortelle i podcasten Hav, handel og helse.

Professor Razak Seidu forteller om prosjektet Smart Water som NTNU har sammen med Ålesund kommune, og sin forskning på vann.

Professor Hans Petter Hildre fra Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk forteller om forskning og livet som instituttleder ved NTNU. Hør mer om blant annet SFI MOVE, og maritim forskning.

- Det finnes ikke smarte byer, uten smarte bygg. Det finnes ikke bærekraftige byutvikling uten bærekraftig byggutvikling, sier universitetslektor Lala Nilsen. Hun har laget Smart City Lab på NTNU i Ålesund. Her får bygg-studentene benytte seg av mye spennende teknologi, som 3D-modellering, drone og VR-briller.

Monica Rolfsen er dekan ved Fakultet for økonomi. Hun forteller om undervisning i "den norske modellen", og betydningen av å ha en siviløkonomutdanning i Ålesund. Viserektor i Ålesund, Annik Magerholm Fet, er proframlederen i podcasten Hav, handel og helse.