Denne sesongen starter annerledes...

Det finnes en ensomhet vi ikke har språk for. Den ensomheten der du sitter rundt bordet med menneskene du elsker høyest i hele verden og allikevel kjenner på et lite vakuum inni deg.

I denne episoden snakker jeg om hvordan det føles å bygge noe fra null, hvorfor ambisjoner kan føles ensomt, hva jeg har lært av sesong 1 og hvorfor jeg har bestemt meg for å gå enda dypere denne sesongen.

Jeg er lykkelig. Jeg har et godt liv. Likevel kjenner jeg meg alene av og til. Kanskje er det flere som føler på det samme?

Velkommen til Helene 2.0, sesong 2.