Hemalipodden

– Vi må se tilbake,  det som skjer i dag har direkte forbindelser til fortiden. Vi må lære av historien.

Henrik jobber i politiet og vil være "litt anonym".  Fra livet generelt og sin etat spesielt har han erfart at det koster å tale flertallet imot. Særlig om en pandemi.
– I 2020 prøvde jeg å advare kolleger. Jeg ble tatt knallhardt.

– Det som skjedde under pandemien er symptomer på noe som er galt. Nordmenns ekstreme tillit til myndighetene er skadelig.
Hans egen etat er mest til for etatens del, og den håndhevet et til dels absurd regelverk  under pandemien, erfarte Henrik.
– Som å stenge ned «ulovlig trening» utendørs. Og at politiet gikk inn på treningssentra og sjekket papirene til folk. Dessuten karantenehotellet: smittevernsmessig kan ikke det ha vært positivt, det fungerte mer som et smittehotell enn et karantenehotell. Det blir stående som absurd.

– Jeg anbefaler tre grep for å forstå hvordan vi blir hjernevasket: slutt å tro på pressen, slutt ha tillit uten at det er spesifikk grunn til det, start din egen prosess i å forstå hvordan vi blir manipulert.  De som mener at vi skal glemme og gå videre, har ikke skjønt bæret. Om vi ikke forstår hvorfor ting skjer og tar et oppgjør med det, så vil det skje igjen.

Hør Henrik om:

• Ytringsfriheten avvikles i  rasende fart 
• Tankepoliti og følelsespoliti
• Propagandaens virkemidler
• Den sinnssvake logikken bak «konspirasjon»
• Koronavaksinene: en av tidenes største medisinske skandaler 
• Media 
• Faste

Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

Forfatter Einar Andreas Lund lurte på hvordan menn har det. I livet generelt og i kjærligheten spesielt. Det ble til boken «Menn og kjærlighet.» 
– Mange velger ensomhet og selvmord på bekostning av oppriktighet. 

– Oppriktighet er det motsatte av skam. Fire av mine venner har tatt sine liv i løpet av de siste fire år. Menn trenger å komme mer igjennom med hvem de er. Uten sperrer og roller om hvem vi skal være. Ikke minst handler det om barrierer som politisk korrekthet og woke. Menn er like ærlige og sårbare som kvinner når de kan være det på sin måte. 

–Samfunnet blir haltende om vi skal navigere etter et kart som ikke stemmer med terrenget. Da kan vi ikke snakke åpent. Du setter opp et ideal, og om virkeligheten krasjer med idealet, så blir du dømt. Når mennesket styrer etter anerkjennelse er vi lette å manipulere. Vi blir objekter, ikke subjekter. 

Blant spørsmålene Einar stilte de 14 menn som er portrettert i boken, var:
 Hva brenner du for? Hvor langt er du villig til å gå? Kan du drepe av kjærlighet?
 – Svaret var ja, da fikk jeg noe å tenke på. Formålet med boken var mest mulig oppriktighet. At du snakker ut ifra det ståstedet du har. At du ikke filtrer for mye det du tenker, mener og er. Selvaksept. Når jeg aksepterer meg selv, er det lettere å være oppriktig. Jeg liker det ordet bedre enn «ærlig». 

Hør Einar Andreas Lund i Hemalipodden om:

•  At mannsidealet er sammensatt og forvirrende. 
  – De skal ivareta den gamlemannsrollen, men samtidig ha en del kvinnelige egenskaper. 
• At mannen lett går seg vill i løsninger som ikke er deres egne.
• Å være et objekt; hva tenker de andre om meg?
• Andrew Tate og Jorden Peterson. 
• Aggresjon mot det mannlige. 
• Idealene som former samfunnet. 
• Hvorfor menn går til prostituerte.
• Hvilke menn kvinner vil ha. 
•  Sexnekt fra kvinner.
•  Selvforakt når du spiller roller som du vet at kvinner liker. 
• Å tåle å bli mislikt av mor: – Ellers forblir du gutt hele livet. 
•  Betydningen av disiplin.
  – Om ikke den er sterkere enn spontaniteten, forblir du et barn.
•  At kvinner savner noe som de har problemer med å godta hos mannen.  

Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

– Vi har enorm pågang av mennesker som blir tvangsinnlagt og "medisinert" med psykofarmaka mot sin vilje. Det er grove maktovergrep, sier advokat Erlend Efskind. Nå har  han startet et advokatfirma som skal  hjelpe dem.

– Enda verre er det når en vet hvilken makt legemiddelindustrien har ved å manipulere og lyve om effekten av nevroleptika. Herunder deres enorme inntjening.
– I tillegg til å stadig tilføre nye diagnoser for å selge enda mer.

– Gruppen av individer med "nedsatt funksjonsevne" (CRPD) er den største minoritetsgruppen i verden som fortsatt grovt diskrimineres.  

– Bruk av tvang og nevroleptika kan sammenlignes med middelalderens heksejakt. Mye skyldes at vi ikke har  et holistisk, men et snevert biomedisinsk syn på helse. Formålet med Logos-advokatene er et firma som virkelig bryr seg om klientene og taler deres sak. Vi jobber fra hjertet, sier Erlend Efskind.

Hør advokat Erlend Efskind om:

• Den neste store kampen etter avskaffelsen av slaveriet mm.
• Rettsapparatet og klageadgang er en illusjon 
• Overgrepene mot denne gruppen føyer seg inn i rekken av andre grove myndighetsovergrep 

Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

16 gram protein og 700 kalorier per dag i fem dager, klarer du det? 
– Fasteimiterende diett (FID) kan ha bedre effekt enn ren faste, sier klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth. Med så lite tilførsel av protein må kroppen bryte ned sine egne. Det har den alt å vinne på!

 Kroppen er nemlig smart nok til å «forsyne seg» av de proteinene som ikke fungerer. Såkalt fasteimiterende diett tvinger kroppen til smart gjenbruk av komponenter som er skadet eller som fungerer dårlig. 
 –Under fem dager på fasteimiterende diett skjer det noe med hodet også, sier Inge.
 –Du tvinges til å se på deg selv og tankene dine på en annen måte. Du setter i gang noe som du kan bruke når de fem dagene er over. 

I 2020 fikk Inge utmerkelsen for beste vitenskapelige artikkel i tidsskriftet Nutrients.

Sammen med Susann Stave har han skrevet boken Fem dagers nullstilling på fasteimiterende diett. Til daglig jobber han hos House of Health i Oslo. 

Inge forteller at det typiske bildet hos pasientene er overvekt, uhelse knyttet til mage-tarm og autoimmune tilstander.
 –Og mange vet ikke hva som er galt, da er jeg detektiv sammen med dem. Mange med overvekt legger altfor mye skyld på seg selv. Samtalen mellom pasienten og meg handler mye om å ta bort skyld og skam. Mange har fått nederlag i forbindelse med lavkaloridietter. Overvekt kan også knyttes til vanskelige følelser, noen må våge å se på slike før de evner å endre vaner, sier Inge. 

Hør Inge Lindseth om:

•  Fasteimiterende diett: femdagers nullstilling.
•  Lurt å tømme lageret av protein. 
•  Faste kan bremse aldring, ikke for ungdommelig jåleri, men for å utsette sykdom. 
•  Betydningen av å måle insulin, selv når legen sier at blodsukker ligger «innenfor normalområdet.» 
• Ikke nødvendigvis god evidens for «skolemedisinen». 
• Kostrådenes manglende metodikk. 
• Muskelmasse.
• Karbohydrater.
• Kosttilskudd.

Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

- At det plutselig gikk opp for journalistene at de ikke stilte nok kritiske spørsmål under pandemien, om du innser det i ettertid, da burde du bare si opp. Da har du feil jobb.

– Det er fint at TV2 lager programmer som Norge bak fasaden, samtidig er jeg sjokkert over at journalistene så sent innså at de ikke var kritiske nok. Eventuelt spiller de dumme. Jeg prøver å ikke være for streng og bitter når jeg snakker om andre journalister, men jeg blir sjokkert over hvor lite reflektert de er. 

Pål-Henrik Hagen er spaltist i kulturavisen Subjekt, filosof, musiker og fotograf. I Hemalipodden snakker vi om at TV2s journalister i episoden Hadde Svein rett? innrømmer at de gikk i flokk. Kadafi Zaman: «Vi var en del av flokken og videreformidlet alt uten å være kritiske. Det er skummelt.»

Pål reagerer også på at media kom sent på banen med kritiske spørsmål i forbindelse med vedtaket om å flytte makt fra Stortinget i avgjørelser i krisesituasjoner. VG 10.12. 2023: Galskap å endre smittevernloven.

– Media ga altfor lite altfor seint. Journalistene hadde selv lagt grobunn for vedtaket, mener han.

Hør Pål-Henrik Hagen i Hemalipodden om:

·      Verdens største studie på koronavaksinene presisere at risikoene er relativt små. Hva de ikke nevner, er vesentlig.

·      Studien bagatelliserer og tåkelegger av at risikoen var ulikt fordelt blant ulike grupper.

·      De som hadde minst risiko ved korona – unge og friske  – hadde størst risiko ved vaksinering. 

·      Helsemyndigheter og media ivret etter å gjenta hvor trygge og effektive vaksinene var, men ivrer ikke nå etter å vise vaksineskader.

Relevante lenker:

Pål Henrik Hagen på Substack.
Pål-Henrik Hagen i kronikk på Subjekt: Alvorlige bivirkninger av koronavaksiner bagatelliseres av forskere og journalister.
Hemali om episoden om Svein i Norge bak fasaden: Munnbindet egnet seg bedre som markør for lydighet enn smittestopper. Munnbindet legaliserte mobbing, det gikk ille utover Svein Østvik.
Journalisten: Subjekts debattredaktør skeptisk til koronavaksiner.
 
 

Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

– Den beste løsningen er å gjøre noe med maten: Du blir hva du spiser. Om du endrer fra ultraprosessert til råvarebasert, vil du sannsynligvis gå ned i vekt.

Simen Løseth er lege og går spesialisering i psykiatri. For tiden jobber han på en psykiatrisk poliklinikk på Diakonhjemmet sykehus i Oslo.  Simen mener at ernæring og helhetlig helse er det viktigste satsingsområdet for å stoppe utvikling av overvekt i befolkningen.

– Overvekt er den største årsaken til kronisk sykdom.
Han startet nettsiden bedrementalhelse.no og Instagramprofilen/tiktokprofilen @ernaeringspsykiater for å spre kunnskap.

– Noe av det viktigste for vår psykiske helse er god fysisk helse.

Hør Simen i Hemalipodden

• Derfor putter han gelatin i kaffen.
• Ja til kumelk.
• Nei til vegetabilske oljer.
• Høyt kolesterol er neppe årsak til hjertesykdom. 
• Unyansert forskning om rødt kjøtt som mulig årsak til kreft.
• Sammenhenger mellom inflammasjon, overvekt, mental helse og kreft.
• Å endre vaner: start low, go slow...
• Alt han ikke lærte om ernæring under medisinstudiet.

Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

Da den avskiltede legen nylig deltok i TV2-programmet «Norge bak fasaden», håpet han at det skulle åpne for bedre familierelasjoner.

– Jeg venter fortsatt. Men så lenge mediene ikke er den fjerde statsmakt, så nytter det ikke. 

Heiko har betalt en høy pris for å tale strømmen i mot, men han har funnet en dyp mening i det.
 – Folk som åpner munnen slik gjør det ikke for å berike seg.

Prøvde å stjele sin egen vaksine

Da han prøvde å «stjele» sin egen koronavaksine fordi han ville sende den til et internasjonalt laboratorium som kunne undersøke innholdet i den, fikk han en bot på 17 000 kroner. Politiet krevde at han skulle undersøkes av en psykiater.

– Jeg har både papir og opptak som bevitner at jeg er frisk!

En sann antivakser!
 
Tyske Heiko er uttalt «antivakser», men var ikke alltid det.
– Faren min var lege og assisterte vaksineprogrammet i Tyskland. Han testet vaksiner på meg - i god tro. 

Heiko er blant dem i Norge som har prøvd å hjelpe flest vaksineskadde etter koronavaksineringen. Han forteller hva han ser og hva som kan hjelpe, men han har ikke lov til å behandle.
 –Jeg kaller meg doktor, ikke lege. Som doktor kan jeg lære folk til å behandle seg selv. 
I det arbeidet bruker han mange ulike protokoller, blant annet den fra dr. Peter McCullough. 

Hør Heiko Santelmann om:
 

• En ny mening med livet nå.
• Da han prøvde å stjele sin egen vaksine. 
• Pfizer vil bli finansielt knust, tror han. 
• Da han ble anmeldt av foreldre til russ for å ha solgt den reseptbelagte medisinen hydroksyklorokin. 
• At han skrev til Helsetilsynet at «hvis den eneste måten å beholde lisensen på er å handle mot bedre vitende og danse etter Pfizers pipe, da leverer jeg den heller inn frivillig.»

Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

Han felte tårer da han skrev faktabøkene om mat, drikke og legemidler. Særlig på mishandlede dyrs vegne. Niels Chr. Geelmuyden (63) har skrevet over 600 portretter og over 20 bøker. 

– Den tyngste boken å skrive var Pillebefinnende. Det var som å begynne å tvile på om politiet står på din eller forbryternes side. Det gjør vondt å ikke stole på at vi er i trygge hender.

Hyllet og ignorert

I sin tid ble Niels Christian hyllet for sin rike, vittige, ironiske penn. Særlig kjent var han for portrettene i Kapital. Vinden snudde da han begynte å «portrettere» industrien. 

Det var da han fikk «en supernyre» av sin kone i 2009 at Niels Christian begynte å interessere seg for kosthold og legemidler.  

– Jeg fikk de kjente bivirkningene av pillene jeg tok for å beholde nyren. Så mange piller at jeg fikk dem utlevert i en søppelsekk. Inntil jeg skrev faktabøkene om mat, drikke og legemidler trodde jeg at alt på markedet var trygt. At Mattilsynet og Statens legemiddelverk gjorde jobben sin. I stedet gir de falsk trygghet, det hadde vært fint om de virket i stedet.

– Media er maktens talerør

Niels Christian mener at media heller taler den mektiges enn den avmektiges stemme. Han forteller om da Dagsrevyen inviterte ham til debatt med Mattilsynet. Han satte seg i bilen på Tjøme der han bor med kurs for Marienlyst. 
 – Så ringte NRK og sa at ettersom Mattilsynet likevel ikke kunne komme, måtte jeg snu. De avlyser altså når makten uteblir, det rammer den avmektige. Det koster å ytre seg i Norge, og særlig Pillebefinnende har stengt dører for meg. 

– Jeg tror at journalister er blitt en del av elitens runddans. Journalistikk er et springbrett for nye karrierer som informasjonssjef eller rådgivere i kommunikasjonsbyråer som tjener makten. Da kan du ikke gjøre jobben din den korte tiden du er journalist. Å gi en stemme til de avmektige er et glemt samfunnsoppdrag.

Gode anmeldelser, men debatten kom ikke
 
Boken Pillebefinnende fikk gode anmeldelser, men debatten uteble. “Det er få bøker jeg har vurdert og anmeldt gjennom snart 20 år som jeg mener bør leses med større alvor.” Det skrev Aftenpostens anmelder Mette Hofsødegård.
“Utrolig at legemiddelindustrien kan leve med det som står i boken”, skrev Dagbladets Cahtrine Krøger.

–Ja, debatten uteble og Aftenpostens Ingeborg Senneset sammenlignet Pillebefinnende med sjamanboken til Durek Verrett. Det er som å bli slått ned i storefri. Jeg ble lei meg og sa opp Aftenposten på dagen. Det var et skillepunkt, jeg hadde håpet at noen av de som hadde hyllet boken ville stå opp for den. 

– Svært mye av forskningen på mat og legemidler er finansiert av mektige næringsinteresser som har bestilt resultatet på forhånd. Hvis vår nye gud – vitenskapen – er kjøpt og betalt, så har vi et problem. 

Hør Niels Chr. om:

• Hatet som kom da han fortalte at han ikke er koronavaksinert.
• Spermens fallende kvalitet. 
•  – Det er neppe tatoveringsblekk som er årsaken. Se heller mot reseptfrie smertestillende, paracetamol et av de mest hormonforstyrrende midler som finnes.
• Hans neste bok Drepende kledelig, sannheten om klærne dine. 
•  – Kolesterolsenkende medikamenter som statiner forlenger ikke livet. 

Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

– Brødet fra butikken er ikke sunt, det svekker fordøyelse og næringsopptak. Det er beviselig feil når ernæringsmyndighetene anbefaler mer fullkorn. Det er ikke brune fiber vi trenger mer av, men fargerike grønnsaker. Korn inneholder mye antinæringsstoff og gluten, som er koblet til inflammasjon.
 
 Legen, forfatteren, formidleren og spesialisten i farmakologi Berit Nordstrand savner uenighet og debatt rundt ernæringsmyndighetenes bord. Feilinformasjonen om kosthold og helse er utbredt, mener hun. Som at vi skal spise «lite og ofte». 

Hennes siste bok Autofagi 14 viser hvordan og hvorfor pauser fra mat er nødvendig for god helse. Når du med periodisk faste oppnår autofagi, gir det:

·      Mindre inflammasjon

·      Sterkere beinstruktur

·      Mindre bukfett

·      Sterkere immunforsvar

·      Mindre risiko for kreft

·      Saktere aldring

Med mindre melken er syrnet, egner den seg kun for kalver, sier Berit.
 – Vi skal ikke drikke melk for tilførsel av jod, men spise fisk. Vi drikker oss til beinskjørhet. Som overlege jobbet jeg med mat som medisin i 20 år, jeg så mange pasienter med blodprøver som viste at de bryter ned melkeproteiner på en måte som gjorde at de utviklet avhengighet. Peptider fra melkeprotein er koblet til svekket konsentrasjon, adferdsproblemer, autisme og ADHD, sier Berit. 

– 90 prosent av sykdom i dag skyldes for lite autofagi, for mye inflammasjon og for dårlig tarmhelse. Det er sørgelig at ikke den unike erfarings- og forskningsbaserte kunnskapen som noen få i Norge besitter – som Jan Raa og Tore Midtvedt – blir invitert når offentlige ernæringsråd skal utarbeides. 
 De to har vært rådgivere for hennes siste tre bøker. 

Hør Berit Nordstrand om:

·      Hvordan du oppnår autofagi

·      Hvordan autofagi vedlikeholder cellene 

·      Hvorfor vi bør unngå lettprodukter og «mellommål»

·      Betydningen av stress

·      Inflammasjon og tarmflora

·      Kritisk til veganske ferdigprodukter

·      Epigenetikk

·      Hvordan bryte avhengighet

·      Muskler, veksthormoner og protein

Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

– Vegetabilske oljer har mye kalorier, men lite næring. De ødelegger cellestruktur og vårt DNA og er en driver for inflammasjon.

Det sier Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert, kanskje bedre kjent som Biohacking Girls. De lever under slagordet: "If you can´t track it, you can't hack it!" og sammen driver de podcasten Biohacking Girls - Din podcast for optimal helsesom på tampen av 2023 nådde 200 episoder.

Er det derfor sånn at du trenger dyre duppedingser for å følge med på helsen din? Nei, svarer jentene i ukens episode av Hemalipodden. Biohacking kan være både enkelt og avansert. Stikkordet er helseoptimalisering og det er flere veier til målet.

– Vegetabilske oljer har mye kalorier, men lite næring. De ødelegger cellestruktur og vårt DNA og er en driver for inflammasjon.

Det sier Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert, kanskje bedre kjent som Biohacking Girls. De lever under slagordet: "If you can´t track it, you can't hack it!" og sammen driver de podcasten Biohacking Girls - Din podcast for optimal helsesom på tampen av 2023 nådde 200 episoder.

Er det derfor sånn at du trenger dyre duppedingser for å følge med på helsen din? Nei, svarer jentene i ukens episode av Hemalipodden. Biohacking kan være både enkelt og avansert. Stikkordet er helseoptimalisering og det er flere veier til målet.

Informasjon om Biohacking Weekend - one day event finner du her.

Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.