Under den andre verdenskrig var Kongsvinger viktig for de tyske styrkene av en rekke grunner. Faktisk så viktig at man så det nødvendig å anlegge en egen tysk leir rett i utkanten av byen. Vennersberg leir huset på det meste hele 300 tyske soldater. Den ble også en viktig brikke i tyskernes kontroll i hele vår region.

Kilder:

• Hans-Otto Bjørnstadhaugen og Arne Leonard Øverby: Glåmdal utstyr- og motorhistorisk forening i 25 år – og litt til: Jubileumsbok i anledning foreningens 25- års jubileum (1995-2020), Glåmdal utstyr- og motorhistorisk forening, 2020, bok, nb.no
• Rolf Fjeld: Een-fabrikken: Een-fabrikken, Roverud avis nr. 10, 1987, hefte
• Johan Seglsten (redaktør): Gamle Roverud: en stasjonsby vokser opp: Roverud-Brandval Historielag, 2004, bok, nb.no
• Trond Hagerud: En festningsby gror fram, i boken Kongsvinger: Byen og folket, redaktør Kari Gjerstadberget, Kongsvinger kommune, bok, 2004, nb.no
• Per Øivind Skarphol: Minner fra krigstidens Kongsvinger, Tidsskriftet Solør-Odal, nr.
• 2/1992, Kongsvinger Museum, 1992, nb.no
• Vera Wold: Helter svikere hverdagen: Historier om krigen og Kongsvinger, Vera Wold Media, bok, 2022
• Kongsvinger Arbeiderblad, fredag 23. mai 1941, nb.no
• Kongsvinger Arbeiderblad, fredag 10. juli 1942, nb.no
• Kongsvinger Arbeiderblad, tirsdag 16. juni 1942, nb.no
• Kongsvinger Arbeiderblad, mandag 5. oktober 1942, nb.no
• Glåmdalen, fredag 19. mars 1943, nb.no
• Glåmdalen, torsdag 24. mai 1945, nb.no
• Glåmdalen, torsdag 31. mai 1945, nb.no
• Glåmdalen, fredag 24. august 1945, nb.no
• Glåmdalen, lørdag 10. november 1945, nb.no
• Historisk podkast, episode 98: Den tyske besettelsen av Kongsvinger by, Mediehuset Glåmdalen 2025
• Historisk podkast, episode 112: «Det lokale grensepolitiet: De var verre enn tyskerne», Mediehuset Glåmdalen 2025

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Familien Lindalen løp for livet mot grensegata og friheten i Sverige, bak dem sto Grensepolitiet og skjøt etter dem. «Spør meg ikke hva politimannen skjøt med, vi bare løp», sa Gunnar Lindalen til Glåmdalen mange år senere. Han var bare 17 år da familien måtte flykte.

Kilder:

• Eirik Veum: Nådeløse nordmenn: Grensepolitiet, Kagge forlag, bok, 2012, nb.no
• Anita Krok: – Svært voldelige og brutale, Glåmdalen, 23.10.2012, https://glomdalen.no
• Anita Krok: – Vi løp for livet, Glåmdalen, 24.10.2012, https://glomdalen.no
• Anita Krok: Festet dynamitt på fanger, Glåmdalen  24.10.2012, https://glomdalen.no
• Knut Fjeld: Fylla tok nådeløse polititopper i Hedmark under 2. verdenskrig, Østlendingen, 24.10.2012, https://www.ostlendingen.no
• Tom Haakenstad: Nådeløse nazister i Hedmark, NRK Innlandet, 22.10.2012, https://www.nrk.no/innlandet
• Grensepolitiet, i Norsk krigsleksikon 1940-45
• August Sjøkvist: Dagbok 1940-45, Eidskog Museums- og Historielag. Redigert, samt forord og etterord av Jorunn Engen, Flisa Trykkeri, 1995, nb.no
• Martin Jørgensen, Fanger.no, URL https://www.fanger.no/persons/6584
• Flyktningar i Sverige, Arkivverket, URL https://www.arkivverket.no/
• Ludvig Øvrebø: Hjemmestyrkene i Elverum, 1972, utgitt under medvirkning av Elverum kommune, Elverum Sparebank, Christiania Bank og Creditkasse, nb.no
• Jon Vegard Lunde: Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen. B. 3: Blod og tårer, men mest svette: Juli 1944-1945, Lunde pressetjeneste, 2005, nb.no
• Diderich Cappelen Møystad, URL https://no.wikipedia.org/wiki/Diderich_Cappelen_M%C3%B8ystad 
• Guri Hjeltnes: Krigstidens hverdag, Aftenposten, 09.04.2003, URL https://www.aftenposten.no/norge/i/5EvWK/krigstidens-hverdag
• Irene Levin: Norske jøders flukt til Sverige under krigen, https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig
• Kjesäter, URL https://snl.no/Kjes%C3%A4ter
• Digitalarkivet, Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor, AV/RA-S-6753/V/Va/L0022: Kjesäterkartoteket. Alfabetisk register, A-Å., 1940-1945, URL https://media.digitalarkivet.no/view/43434/529
• 5. SS-Panzer-Division «Wiking», URL https://no.wikipedia.org/wiki/5._SS-Panzer-Division_%C2%ABWiking%C2%BB
• Nils Johan Ringdal, i Norsk krigsleksikon 1940-45, J. W. Cappelens forlag, 1995, nb.no
• Grepo-banden hadde forberedt rømning, Glåmdalen onsdag 20. august 1947, nb.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Gustav Stømner fra Kongsvinger gikk på fuglejakt våren 1944. Han kom aldri tilbake. Der ute på ei myr sto det nemlig fire lokale motstandsmenn og håndterte et våpenslipp. De visste at han hadde vært lagfører i det lokale NS siden 1941. Gustav Stømner ble likvidert på stedet og liket hans ble gravd ned.

Episoden ble første gang publisert 12. juni 2024,

Kilder:

• Eirik Veum: “De kalte dem rottejegere - likvidasjonene utført av motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig”, Kagge forlag, 2022
• Anita Krok: Eirik Veum i ny bok: – Mye er fortsatt ubesvart om likvideringen av NS-mannen Gustav Stømner i 1944, glomdalen.no, 08.11.2022, papir/eAvis 17.11 2022
• "Med rett til å drepe”, NRK,  5. november i 1996, https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/1996/FALM12009696/avspiller
• Slekt og Data, https://slektogdata.no
• Reidar Venberget: Likvideringen av Gustav Stømner: Kunne vært unngått, Glåmdalen 23/11 1996, nb.no
• Feldmann-saken, snl.no, wikipedia.no
• Likvidasjon, Store Norske Leksikon, snl.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Natt til 31. mars 1944 brøt statspolitiet seg inn på gården Erstad. Christian Fredrik Brinck var Milorg-leder i distriktet og hadde store våpenlagre gjemt på gården. Etter basketak, slåssing og skyting snek Astrid Brinck seg ubemerket vekk. Barbeint og bare i morgenkjolen skjøt hun stapo-folkene på dør.

Episoden ble første gang publisert 26. juni 2024.

Kilder:

• Anita Krok: Rigmor Noer med bok om Astrid Brinck: Rigmor Noer måtte skrive Astrid Brincks historie: «Hun var ei flott dame!», Glåmdalen, 29.10 2018, glomdalen.no
• Rigmor Noer: «Astrid Brinck: Mor Bæreia - vestkantpike - grinifange - krigsinvalidenes mor», utgitt av Kongsvinger soroptimistklubb, 2018
• Kongsvingerguiden 1. januar 2019, PDF, web
• Eirik Veum: Nådeløse nordmenn: Statspolitiet, Kagge forlag, 2012, bok
• Anita Krok: Skjønnheten og pistolen: Også vi, når det blir krevet, historien om Astrid Brinck, Glåmdalen, eavis, lørdag 24. november 2012
• Torbjørn Tjernsberg: Astrid Brinck (80) minnes dramatiske år, Glåmdalen 29. juni 1992, nb.no
• Per Graah Friis, geni.com
• Oppland Arbeiderblad, onsdag 14. februar 1951, nb.no
• Dagbladet, tirsdag 13. februar 1951, nb.no
• Halden Arbeiderblad, 23. november, 1996, nb.no
• Dødsstraff under andre verdenskrig, lokalistoriewiki.no
• Politiets særdomstol, lokalhistoriewiki.no
• Samhold (Gjøvik), torsdag 15. februar 1951, nb.no
• Astrid Wiese Brinck, https://www.fanger.no/

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kongsvinger festning som en tysk fangeleir utpå høsten i 1939. Kommandant Hoch Nielsen på festningen hadde en relativt stor stab som var satt til  å passe på tyskerne. Allerede 1. desember 1939 var dette blitt formalisert. Meningene blant Kongsvinger-folk flest, på det tyske nærværet i byen, var mildt sagt delt. Vi er nå kommet fram til tiden da det var kun var måneder igjen før krigen kom til Norge og Kongsvinger. Dette er episode to av to.

Episoden ble første gang publisert 10. januar 2024.

Kilder: 

• Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0033 – Forsvaret, Kongsvinger festning kommandantskapets sakarkiv. Arkivet.
• Rastad, Per Erik. (1987). Kongsvinger festnings historie: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982. Bind III. Kongsvinger: Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, nb.no.
• Haarr, Geir. (2018). Nøytralitetens pris - Altmark-saken i februar 1940 og dens betydning for Norges nøytralitet. Oslo: Commentum.
• Eriksen, Henning. (1999). Vinger kirke 1699-1999: Fra garnisonskirke til soknekirke, Kongsvinger- Vinger menighetsråd, 1999, nb.no
• Indlandsposten 6. november 1939, nb.no
• Indlandsposten 16. november 1939, nb.no
• Indlandsposten 18. november 1939, nb.no
• Indlandsposten 22. november 1939, nb.no
• Indlandsposten 18. desember 1939, nb.no
• Indlandsposten 23. desember 1939, nb.no
• Indlandsposten 27. desember 1939, nb.no.
• Indlandsposten 20. januar 1940, nb.no. 
• Hedemarkens Amtstidende 1. desember 1939.
• Hedemarkens Amtstidende 12. februar 1940.
• Hedemarkens Amtstidende 20. februar 1940.
• Kongsvinger Arbeiderblad 16. februar 1940.
• Kongsvinger Arbeiderblad 1. april 1940.
• Historiker Oskar Aanmoen vil rette en stor takk til Bremen Statsarkiv og Nederlands Krigshistoriske Samfunn. Begge har bidratt med opplysninger og bilder tilknyttet avsnittet om hva som skjedde med tyskerne etter at de forlot Kongsvinger.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Krigen kom til Norge den 9. april 1940 - og til Kongsvinger den16. april samme år. Men visste du at det allerede i 1939 kom tyske nazi-styrker til Kongsvinger? Det var til sammen hele 37 tyske soldater innom Kongsvinger festning, og disse var fanger i forkant av selve krigsutbruddet. 24 av soldatene forble internert her på festningen i mange måneder. Hvorfor skjedde dette, og hvem var disse soldatene? Dette er episode én av to.

Episoden ble første gang publisert 3. januar 2024.

Kilder: 

• Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0033 – Forsvaret, Kongsvinger festning kommandantskapets sakarkiv. Arkivet.
• Rastad, Per Erik. (1987). Kongsvinger festnings historie: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982. Bind III. Kongsvinger: Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, nb.no.
• Haarr, Geir. (2018). Nøytralitetens pris - Altmark-saken i februar 1940 og dens betydning for Norges nøytralitet. Oslo: Commentum.
• Eriksen, Henning. (1999). Vinger kirke 1699-1999: Fra garnisonskirke til soknekirke, Kongsvinger- Vinger menighetsråd, 1999, nb.no
• Indlandsposten 6. november 1939, nb.no
• Indlandsposten 16. november 1939, nb.no
• Indlandsposten 18. november 1939, nb.no
• Indlandsposten 22. november 1939, nb.no
• Indlandsposten 18. desember 1939, nb.no
• Indlandsposten 23. desember 1939, nb.no
• Indlandsposten 27. desember 1939, nb.no.
• Indlandsposten 20. januar 1940, nb.no. 
• Hedemarkens Amtstidende 1. desember 1939.
• Hedemarkens Amtstidende 12. februar 1940.
• Hedemarkens Amtstidende 20. februar 1940.
• Kongsvinger Arbeiderblad 16. februar 1940.
• Kongsvinger Arbeiderblad 1. april 1940.
• Historiker Oskar Aanmoen vil rette en stor takk til Bremen Statsarkiv og Nederlands Krigshistoriske Samfunn. Begge har bidratt med opplysninger og bilder tilknyttet avsnittet om hva som skjedde med tyskerne etter at de forlot Kongsvinger.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Anslagsvis hadde rundt 100.000 norske kvinner et forhold til tyske soldater og offiserer under den andre verdenskrig. Disse kvinnene ble på folkemunne ofte kalt for tyskertøser. Da krigen var over, ble de fleste av disse kvinnene både arrestert og internert i ulike leirer. Én av disse leirene lå her i vårt distrikt, det vil si i Solør. Dette er historien om tyskertøsene på Hovelsåsen.

Episoden ble første gang publisert 5. juni 2024.

Kilder:

• Kari Sommerseth Jacobsen: Mangfold. Historier om kvinner i Hedmark, Flisa boktrykkeri, 1999, nb.no
• Egil Sørli: Fra småbyavis til distrikts-organ – Glåmdalen 1926-76, Kongsvinger: Glåmdalen Trykkeri, 1979, nb.no
• Karoline Hauge, Karoline: Kvinner, krig og forbudt kjærlighet: En studie av hvordan tyskerjentene ble behandlet i tiden like etter frigjøringen. Trondheim: NTNU, Masteroppgave i historie, 2016
• Statsarkivet i Hamar: Hovelsåsen interneringsleir: Fangemapper
• Statsarkivet i Hamar: Hovelsåsen interneringsleir: Korrespondanse
• Statsarkivet i Hamar: Hovelsåsen interneringsleir: Politimesteren i Kongsvinger,
• Hamar Arbeiderblad 2. august 1945, nb.no
• Glåmdalen 5. juni 1945, nb.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Alf Olai Adorsen fra Våler og Rolf Erik Christoffersen fra Sør-Odal vokste opp her i skoglandet, som vi ofte kaller distriktet vårt. Da de to var blitt konfirmert, forlot de både skogen og barndomshjemmet, for å dra til sjøs. Nå skal vi møte dem som ble kalt skogsmatrosene - altså krigsseilerne. Til sammen seilte 30.000 krigsseilere i handelsflåten under den andre verdenskrig. Dette er historien om to av dem.

Episoden ble første gang publisert 14. februar 2024.

Kilder:Det Norske Krigsseilerregisteret, https://www.krigsseilerregisteret.noDet Norsk-Amerikanske krigsseiler-prosjektet «Warsailors», https://www.warsailors.com/Hjalmar Svennevik: Norske gardsbruk: Hedmark fylke. 3, Forlaget Norske Gardsbruk AS, 1970Gabriel Berg: Norges skibsførere 1935-1953, Paul T. Dreyers forlag, 1954Sverre Hansen: Nortrashipflåtens skyttere 1941 til 1946, Rotatrykk, 1989Kjell-Ragnar Berge: Krigsseglarar, Selja forlag, 2008Ukjent: Krigsforliste norske skip: 3. september 1939 - 8. mai 1945, Sjøfartskontoret, Grøndahl & søn, 1949Ording, Arne. (1949-1951). Våre falne: 1939-1945. Oslo: Den norske stat. Bind 1-4Carlett, Ronald. (1992). Under Hazardous Circumstances: A register of awards of lloyd´s war medal for bravery at sea 1939-1945. Dallington: The Naval and Military PressRiksarkivet: Londonregisteret. S-2081 – Det norske innskudds- og trekkontor i Oslo, serie Fe – «Londonregisteret»Riksarkivet: Forsvarets dekorasjonsregistre. RA/RAFA-5156: Forsvaret, KrigsdekorasjonskansellietRiksarkivet: Døde 1951–2014Kongsvinger Arbeiderblad, lørdag 11. juni 1938Glåmdalen, tirsdag 14. april 1959Glåmdalen, fredag 20. juli 1990

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Christian Astrup fra Våler ble fylkesfører for NS i Bergen og Hordaland, men 25. oktober 1942 skjedde en veldokumentert drukningsulykke i Åndalsnes, rikspropagandasjef Gulbrand Lunde og hans kone satt i samme bil som Astrup. Del 2 av 2.

Episoden ble første gang publisert 14. juni 2023.

Kilde: «Christian Astrup - fra Våler til Quislings bord», Oskar Aanmoen, 2018

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Christian Astrup fra Våler gjorde under krigen karriere i partiet Nasjonal Samling. Astrup var i praksis også arbeidsminister i NS-regjeringens siste måneder inntil frigjøringen den 8. mai i 1945.  Del 1 av 2.

Episoden ble første gang publisert 7. juni 2023.

Kilde: «Christian Astrup - fra Våler til Quislings bord», Oskar Aanmoen, 2018  

See omnystudio.com/listener for privacy information.