By Glåmdalen
The podcast currently has 69 episodes available.
Grøset gård i Grue kan spore sin historie 1300 år tilbake i tid. Gårdens eldre historie handler også om stadig skifter eiere og fargerike brukere. To stykker, farfar og barnebarn, var så store spilloppmakere, at begge to skulle gå under navnet “Grøset`n”. Helt fra gårdens aller tidligste tid på 1600-tallet virvler det opp et rikt persongalleri: Dette er alt fra rike trelasthandlere i Christiania til lokale, driftige og unge menn som slo seg opp og fram. Dette er den første av to episoder.
Kilder:
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Laura Nadheim var den unge kvinnen fra Flisa som dro til hovedstaden, for å arbeide som gatemisjonær. I nesten 40 år arbeidet hun ute i felt blant prostituerte, lasaroner, alkoholikere og hjemløse. Natt etter natt, alltid ikledd kåpe, hatt og veske, vandret hun omkring i byen, for å hjelpe de prostituerte. Den vesle jentungen fra Flobergshagen på Flisa som ble gatemisjonær for Oslo Indremisjon. Hun var “tante Laura” for alle jentene som trakk på gata.
Kilder:
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Flere nordmenn reiste ned til Spanda da landet i 1936 ble kastet ut i en krig mellom det politiske ytre høyre og ytre venstre. Nordmennene som dro, reiste ned til Spania for å kjempe. Flere av dem, som dro, for å kjempe – kom fra her fra vårt distrikt, altså Glåmdalsregionen. Omkring 220 nordmenn deltok i den internasjonale brigaden – og flere nordmenn falt i kampen for Spanias fremtid. Den spanske borgerkrigen varte fra juli 1936 og fram til mars 1939.
Kilder:
See omnystudio.com/listener for privacy information.
I forrige episode forlot vi prins Karl av Hessen og feltleiren på Magnor. Her ventet de nå på ordre om å angripe Sverige. En norsk invasjon av Sverige sto på trappene og var ventet. Men det skulle dukke opp flere skjær i sjøen til den hessiske prinsen – som prøvde å lede Norges bondehær. Vi fortsetter vår reise inn i Tyttebærkrigen – og dens lokale hendelser. Magnor-leiren var svenskenes største frykt – og året er nå 1788. Dette er den siste av to episoder.
Kilder:
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Hva var egentlig "Tyttebærkrigen”. Få vet at vår egen region sto sentralt i konflikten. Det gjorde også prins Karl av Hessen. I 1788 brøt det ut krig mellom Danmark-Norge og Sverige. "Tyttebærkrigen" kom, fordi Danmark-Norge var alliert med keiserriket Russland. I juni 1788 beordret den svenske kongen Gustav III et angrep på nettopp Russland. I Sverige kalles ikke denne krigen "Tyttebærkrigen", men “Teaterkrigen”. i drar nå sceneteppet opp og presenterer en ukjent del av vår lokale krigshistorie. Dette er den første av to deler.
Kilder:
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Anker Rogstads liv var like spennende som en kriminalroman. Under krigen skjøt han en militærpolitimann – og etter krigen ble han kjent som Norges største og mest berømte skapsprenger. Han sprengte også postkontoret i Kongsvinger. Rogstad ble flere ganger dømt og satt i fengsel. Under soningen – og etter at han var blitt en fri mann, arbeidet han som krimforfatter. For 50 år siden mottok Rogstad selveste Rivertonprisen for “årets beste kriminalroman”.
Kilder:
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Natt til 31. mars 1944 brøt statspolitiet seg inn på gården Erstad. Christian Fredrik Brinck var Milorg-leder i distriktet og hadde store våpenlagre gjemt på gården. Etter basketak, slåssing og skyting snek Astrid Brinck seg ubemerket vekk. Barbeint og bare i morgenkjolen skjøt hun stapo-folkene på dør.
Kilder:
See omnystudio.com/listener for privacy information.
23 år gamle Marie Braathen forsvant sporløst fra sitt hjem sommeren 1921. Folk lette og lette – og det ble organisert manngarder – men hun var sporløst borte. Marie var kjent i Kongsvinger som en dyktig syerske og for sin store kinofilm-interesse. Dette mysteriet fikk full mediedekning og pågikk i ti dager.
Kilder:
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Gustav Stømner fra Kongsvinger gikk på fuglejakt våren 1944. Han kom aldri tilbake. Der ute på ei myr sto det nemlig fire lokale motstandsmenn og håndterte et våpenslipp. De visste at han hadde vært lagfører i det lokale NS siden 1941. Gustav Stømner ble likvidert på stedet og liket hans ble gravd ned.
Kilder:
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Anslagsvis hadde rundt 100.000 norske kvinner et forhold til tyske soldater og offiserer under den andre verdenskrig. Disse kvinnene ble på folkemunne ofte kalt for tyskertøser. Da krigen var over, ble de fleste av disse kvinnene både arrestert og internert i ulike leirer. Én av disse leirene lå her i vårt distrikt, det vil si i Solør. Dette er historien om tyskertøsene på Hovelsåsen.
Kilder:
See omnystudio.com/listener for privacy information.
The podcast currently has 69 episodes available.