Caroline Grevesmöhlen var datter av den skandalebefengte spionen, intrigemakeren og publisisten Karl August Grevesmöhlen. Denne skarpskoddes juristens eskapader resulterte i at kong Karl Johan – sendte hele familien til utposten Kongsvinger. Eldstedatteren – Caroline – skulle leve opp til uttrykket «å være sin fars datter» – fordi hun ble Norges mest kjente lærerinne. Men hvem var hun egentlig – denne legendariske skolefrøken?

Kilder:

• Anita Krok: Caroline Marie Grevesmöhlen: Lærerinnepioner og sin fars datter, Kongsvinger-Vinger historielags medlemsblad nr. 2-2024, hefte

• Anita Krok: «Spionen som ble kastet ut i kulden», Glåmdalen 31. mars 2010, glomdalen.no

• Dick Harrison: Aftonbladet vann strid mot censurglad kung, Svenska Dagbladet, https://www.svd.se/

• Lars Johan Hierta, https://en.wikipedia.org/

• Svante Lidén: Ett ögonblick... Lars Johan Hierta, Aftonbladet, 06.12 2020, https://www.aftonbladet.se/

• Yngvar Ustvedt: Henrik Wergeland: En biografi, Gyldendal, 1994, nb.no

• Carl Axel Gottlund: Dagbok öfver mina vandringar på Wermlands och Solørs finnskogar 1821, Gruetunet Museum, 1986, bok

• Norges lærerinneforbund 1912-1962, 1962, nb.no

• Lærernes kamp for pensjon, https://oslohistorie.no

• Urd, Vol. 40, 1936, nb.no

• Vår skole, Vol. 21 Nr. 43, 1932, nb.no

• Norsk skoletidende, 1886, nb.no

• Norsk skoletidende, 1886 18, nb.no

• Fædrelandet, lørdag 10. oktober 1885, nb.no

• Jarlsberg og Larviks Amtstidende, torsdag 4. oktober 1877, nb.no

• Kong Oscars Minde, lokalhistoriewiki.no

• Folketellinger, arkivverket.no

• Digitalarkivet, digitalarkivet.no

• Booppgjør etter Overdirektør Carl August Grevesmöhlen, Statsarkivet, Hamar

• Biografiske opptegnelser om familien Grevesmühl og Grevesmöhlen, riksarkivet.se
• Oslo kommune, Gravplassetaten, begravedeioslo.no
• Riksarkivet, Stockholm, kopi av kirkebøker

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Møt den mektige Arneberg-ætta fra Solør, som eide store jord- og skogeiendommer herover i mange hundre år. Vi møter også to svogere – av yrke skarpettere – og kongens embetsmenn. Historiens tilfeldigheter gjorde at én person fra hver av disse to slektene kommer til å se hverandre i slutten av denne episoden. Som en slags advarsel til lytterne, denne siste og mest morbide delen av episoden, kommer helt til slutt.

Kilder:

• Wilhelm Lassen: «Norske stamtavler» bind 1, Jacob Dybwad A/S, Christiania, 1868, nb.no
• Lars Løberg: «Nye biter i et gammelt puslespill – Om kalipsinnløsere i Solør og slekten Colbjørnsens forbindelser til Arneberg, Vølsnes og Gile», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) bind 36 (1997–1998)
• Oluf Kalips, Store Norske Leksikon, snl.no
• Tor Weidling: Kven åtte jorda, Idunn, Historisk tidsskrift Nr 04 – 2003, tidsskrifter på nett, PDF, URL b94d03e947.clvaw-cdnwnd.com
• Eyvind Lillevold: Vinger bygdebok: Gards- og slektshistorie, bind 1, nb.no
• Kulturminnesøk: Grinder, Gårdstun, URL https://www.kulturminnesok.no/
• Familie: Valentin Greve Knudsen/Maren Landsperg, Sveaas.net
• Wilhelm Lassen, Store Norske Leksikon, snl.no
• Andreas Arntzen, Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
• Arveprins Frederik, Store Norske leksikon, snl.no
• Historisk podkast i Glåmdalen, «Grøset: Solørs største skogsgods som endte på Kongens bord» (1:2), episode 70
• Johan Friedrich Struensee (1737-72): Spor av et dramatisk liv i Nasjonalbibliotekets arkiver, digitalmuseum.no
• Historisk podkast i Glåmdalen: «Nils Arntzen: Fra Grue til russisk oberst», episode 7 og 8
• Ludvig Daae: Et Øienvidnes Beretning om Struensees og Brandts siste Øieblikke, Personalhistorisk Tidsskrift, 1881, PDF, slaegtsbibliotek.dk 
• Anita Krok: Colbjørn levde et stille liv i magasinet da Historisk podkast «fant» ham – nå er Grøset' n tilbake i rampelyset etter 250 år, Glåmdalen, nettutgaven 07.10.2024

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Da Kari Eriksdatter Rødengen besteg skafottet på Galgebakken i Kongsvinger i 1767, var hun en 40 år gammel ugift alenemor. Årsaken til at hun skulle henrettes, var at hun hadde tatt livet av sitt andre barn, en nyfødt sønn. Hun fødte ham i ensomhet og kvalte den lille rett etterpå. Dette handler også om fattige kvinners rettsvern på 1700-tallet, eller mer presist, hvor dårlig det var.

Kilder: 

• Anita Krok: Død og pine: Her er de som hadde «verdens verste yrke», Glåmdalen 21.06, 2023, www.glomdalen.no
• Anita Krok: Kari (40) fra Brandval fødte i smug, kvalte ungen og ble halshogd på Galgebakken, Glåmdalen, 09.04, 2023, www.glomdalen.no
• Torgrim Sørnes: Menneskeham – de henrettede i Norge 1765-1771, Commentum forlag, 2018, bok
• Torleiv Ole Rognum, UiO: Drap på nyfødte, Store Medisinske Leksikon, sml.snl.no
• «Barnet har levet og aandet» – sakkyndighet ved døde nyfødte 1910 – 12, Tidsskrift for den norske legeforening, https://tidsskriftet.no/
• Anita Krok: Påskedrap i Leiren, Glåmdalen, 20. april 2011, Glåmdalen e-avis
• Feltskjær, Store norske leksikon,snl.no
• Årelating, Store norske leksikon, snl.no
• Hallusinogener, Store Norske leksikon, snl.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Da krig, slag og trefninger rammet vårt distrikt, sto væpnede skiløperkompanier klare til kamp. Skiløperne brukte sin hurtighet og smidighet på begge sider av riksgrensen, for å patruljere grenseovergangene, spionere på fiendens posisjon og levere viktig informasjon både fra og til større bataljoner som lå i leir på Elverum og ved Kongsvinger festning. Skiløperne hadde sin hurtighet – og i motsetning til kavaleriet, som var til hest, var de lydløse. De ble kjent som legendarisk raske, og dette gjorde også en del utenlandske besøkende nysgjerrige. Det var en grunn til at de lokale skiløperne ble kalt for «tobeinsblakken».

Kilder:

• Harald Aamodt: Øvre Solørs millitære historie. 1. utgave, Våler og Åsnes kommune, 1964, nb.no
• Oskar Aanmoen: 1346-2013. 1. utgave, Norsk Slektshistorisk forening, 2013
• Oskar Aanmoen: Slaget ved Trangen. 1. utgave, Store norske leksikon, 2013, snl.no
• Jens Christian Berg: Historisk underretning om landværnet, 1. utgave, Grøndahl, 1830, nb.no
• Erik Erichsen: «Nye bidrag til Hannibalfeidens historie». Norsk millitært tidsskrift, 1873, s. 44, nb.no
• Harald Fladby: Norsk historisk leksikon. 1. utgave, Cappelen akademiske forlag, 1974, nb.no
• Bjørn Frang: Finnskogen – der sagn ennå lever, 1. utgave, Trysilforlaget, 1993.
• Peder Grasbekk: «Udkast til den nye skieløber – Mundering med armatur og videre», Norsk våpenhistorisk selskaps sin årbok 1992, s. 61-62, nb.no
• Amund Helland: Norges land og folk – Bind 15. 1. utgave, Aschehoug, 1902, nb.no
• Terje Holm: I millitære skispor, 1 utgave, Forsvarsmuseet, 1994
• Riksarkivet: Millitærhistorisk avdeling. Serie 2, PK468
• Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie – bind 1 og 2. 1. utgave, Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, 1982, nb.no
• Jørn Sandnes: Snåsaboka – bind 1. 1. utgave, Snåsa slektshistorielag, 1968, nb.no
• Johannes Schiøtz: Kongsvinger festning og Kongsvinger-avsnittes millitære historie 1644-1814, Sør-Odals historielag, 1924, nb.no
• Statsarkivet i Hamar: Thaarups samling. SAH/FOGDH-003, «Journaler»
• Ragnar Steen: Den Søndenfieldske Skieløberbattalion i krig og fred. 1. utgave, Elanders forlag, 1996
• Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok bind 2 – gards og slektshistorie for Finnskogen og Austsida. 1. utgave, Åsnes kommune, 1995, nb.no
• Oscar Wergeland: «Skieløbning – dens historie og krigsandvendelse». Norsk millitært tidsskrift 1865, s. 409-468
• Vilhelm Kristian Marius Ødegaard: Norske jægerkrops historie 1788-1888, Cammermeyer forlag, 1890
• Carl Grimberg og Hugo Uddgren: Svenska krigarbragder, Norstedt och söner, 1914

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvordan ble julen egentlig feiret før hos fintfolk på våre trakter? Vi drar på visitt til storgården Søndre Grøset i Grue, for å følge julestri, slakting og den storslagne, påkostede julefeiringen. Her bodde de som tilhørte den aller øverste delen av middelklassen. Asbjørn Jahr er vår historieforteller. Han skildrer julen fra den unge guttens ståsted. Asbjørn ble født i 1879 og skrev om sin barndoms jul i avisa Glåmdalen på 1950-tallet. Han anså selv, mange år etterpå, at hans foreldre nok hadde tilhørt dem som ble kalt for «velstandsfolk» på 1880-tallet, altså for 140 år siden. 

Kilder:

• Asbjørn Jahr: Julestri på en Solørsgård i gamle dager, Tidsskriftet Solør-Odal. Nr. 4/2016, sidene 26-34, 2016, nb.no
• Glåmdalen, lørdag 25. mars 1950, nb.no
• Glåmdalen, torsdag 21. desember 1950, nb.no
• Trude Monssen: Våre juletradisjoner, Cappelen forlag, 2002, nb.no
• Vidar Bergset: Heim til jul: Juletradisjoner gjennom tidene, Blaksæter forlag, 2019, nb.no
• Per Holck: Merkedager og gamle skikker, Cappelen forlag, 1993, nb.no
• Ørnulf Hodne: Jul i Norge: Gamle og nye tradisjoner, Cappelen forlag, 1996, nb.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Julefeiringen i Kongsvinger tidlig på 1900-talletvar fylt med forventninger, hardt arbeid og stolte familietradisjoner. Vi følger to familier – som levde tett på hverandre rent geografisk – som hadde to ulike måter å feire jul på. Historieforteller er Bjørg Randi Grønnerud. Hun vokste opp i Rasta-gården ved Vinger kirke på 1930- og 1940-tallet. Ragnhild Weidemann Wirsching gjenforteller sin bestemors jul i Villa Solhus i Storgata. Her bodde en familie av borgerskapet. Det var herskap og tjenere – og tusen ting å rekke før jul. Bli med på juleforberedelser og juletrefester fra en verden som for lengst er blitt borte.

Kilder:

• Bjørg Randi Grønnerud: Min barndoms Kongsvinger, Per Grønnerud skiltgravering, 2000, nb.no
• Ragnhild Weidemann Wirsching: Barna under festningen, utgitt av Kvinnemuseet. 2004, nb.no 

See omnystudio.com/listener for privacy information.

August Sjøkvist var i sitt lokalmiljø en kjent småbruker – men som en dyktig hesteskosmed. Han ble født i vanlig, enkle kår i 1892. August var 48 år gammel da da krigen kom til hjembygda Eidskog i 1940. Han bodde på bruket bruket Gjellaren med kona Emmy og barna Eva og Oskar. Hans dagboksnotater fra krigen er ofte knappe. Desto mer gir de et personlig, sterkt og godt bilde hvordan helt vanlige menneskers liv endret og sterkt unde den fem år lange tyske okkupasjonen. Her får vi krigen sett fra den vanlige manns synsvinkel August Sjøkvist var der og han skrev om hvordan han og familien opplevde små og større ting på nært hold.

Kilde:

• August Sjøkvist: Dagbok 1940-45, Eidskog museums- og historielag, 1995, nb.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det var ingen dans på roser å feire jul i krigsårene 1940-44. Det var både matmangel, rasjonering og stadige trusler fra okkupasjonsmakten. Men folk flest var både snartenkte, nevenyttige og oppfinnsomme. Selv om dagliglivet etter hvert bar sterkere og sterkere preg av knapphet og surrogat-produkter, gjorde folk flest alt for å lage en så bra jul de kunne, for seg sin familie. Nærmest all import av matvarer ble stoppet – og de tyske okkupantene konfiskerte den beste maten til seg selv og sine soldater. Utover krigsårene skulle det det derfor utkrystallisere seg derfor et større og større skille mellom folk som bodde i byen – og dem som bodde på bygda. 

Kilder:

• Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven: Jul under krigen: Julefeiring i Norge 1940-1944. Vigmostad Bjørke, 2023, nb.no

• Tom B. Jensen: Julehefter i krig og fred 1940 – 1945, Pax forlag, 2016, nb,no.

• Per Voksø: Krigens dagbok: Norge 1940-1945, 1994, Forlaget Det Beste, nb,no

• Nina Kristiansen: Hva spiste de i jula 1942?, 2020, www.forskning.no 

• Eldrid: Slik viste nordmenn motstand mot nazistene med julekort, 2023, www.forskning.no

• Kongsvinger Arbeiderblad, mandag 1. desember 1941, nb.no

• Kongsvinger Arbeiderblad, tirsdag 2. desember 1941, nb.no

• Kongsvinger Arbeiderblad, onsdag 3. desember 1941, nb.no

• Kongsvinger Arbeiderblad, mandag 8. desember 1941, nb.no

• Kongsvinger Arbeiderblad, tirsdag 9. desember 1941, nb.no

• Kongsvinger Arbeiderblad, onsdag 10. desember 1941, nb.no

• Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 11. desember 1941, nb,no

• Kongsvinger Arbeiderblad, onsdag 17. desember 1941, nb.no

• Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 25. desember 1941, nb.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Arthur de Capell Brooke fikk oppleve nordmenn på godt og vondt, og nå skal vi følge sørover mot Odalen og Nes. Men hvorfor dro en fremmed adelsmann til dette skoglandet? Svaret er at han gjorde som mange andre rike briter: Norgesreisen var “The Grand Tour” – hans dannelsesreise. Hans opplevelser av vår del av landet ble også en historisk svært interessant bok. I dag reiser nordmenn omtrent over hele verden, men de færreste kunne reise fra landet for 200 år siden. Besøk utenfra var like eksotisk for oss som for dem som kom. Derfor har vi også slått følge med flere andre som gjorde som Arthur de Capell Brooke: De kom og de skrev reisedagbøker om «oss». Dette er episode to av to.

Kilder:

• Arthur de Capell Brooke: Travels through Sweden, Norway and Finmark, London: Thomas Davidson Fairbanks publishing, 1823, https://archive.org
• Thomas Robert Malthus: Reisedagbok fra Norge 1799, Cappelen, 2005, nb.no
• Edward Daniel Clarke: Reise i Norge 1799, Universitetsforlaget, 1977, nb.no
• Sir Arthur de Capell Brooke: Travels through Sweden, Norway, and Finmark: To the North Cape, in the summer of 1820, https://archive.org
• Mary Wollstonecraft: Min nordiske reise: Beretninger fra et opphold i Sverige, Norge og Danmark 1795, Pax, 1995, nb.no
• Liste over oppdagelsesreiser i Norge, no.wikipedia.org
• Norges forsvar fra 1800 til 1814, Store norske leksikon, snl.no
• Ross Emerett: Adam Smith and T. Robert Malthus, January 8, 2020, www.adamsmithworks.org
• Johannes Flintoe, billedkunstner, maler, Nasjonalmuseet, https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/produsent/54094/johannes-flintoe
• Viggo Egil Valle: «Der ingen skulle tro at noen kunne bo: Reiseskildringer fra Norge den gangen vi var et u-land, Kagge forlag, 2008, nb.no
• Henrik Pryser Libell: Norgesferiene som formet Norge, Aftenposten Innsikt, 7. juli, 2000, www.aftenposteninnsikt.no
• Jorunn I. Engen: Eidskog bygdebok. B. 5: Gnr 61-73, Eidskog kommune, 1996, nb.no
• Arthur de Capell Brooke: Engelskmannen Arthur de Capell Brookes reiser i Finnmark: Opphold på Hammerfest 1820-21. Oversatt og med bemerkninger av: A. M. Wessel. Hammerfest, O. Hagens forlag, 1938, nb.no
• Thomas Finlayson Henderson. Arthur de Capell Brooke. I: Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 1885, en.wikisource.org
• Richard Moore-Colyer: Land and People in Northamptonshire: Great Oakley, c.1750-1850. I: Agricultural History Review, 45, no. 2/1997, Bath, British Agricultural History Society, 1997
• Lars Ovlien: De reiste gjennom Kongsvinger, Ovlien & sønn, 2014, nb.no
• Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie. Bind 3: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982, Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, 1987, nb.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Arthur de Capell Brooke var en typisk adelig, overklasse-engelskmann. Han hadde så mange penger – at han kunne gjøre det han hadde lyst til. Han var eventyrlysten og brukte store deler av sitt liv på å reise rundt i Europa. Han skrev om dette, og utga dem som bøker. Hans formål var å opplyse sine egne engelskmenn om hvordan det var ute i den store verden. Ett av disse landene var det eksotiske Norge med sin ville natur. Men hvordan taklet denne britiske adelsmannen både lokale folk og vår oppførsel,, og våre lokale tradisjoner og skikker i Eidskog, Kongsvinger, Odalen og Nes for over 200 år siden? Dette er episode én av to.

Kilder:

• Arthur de Capell Brooke: Travels through Sweden, Norway and Finmark, London: Thomas Davidson Fairbanks publishing, 1823, https://archive.org
• Thomas Robert Malthus: Reisedagbok fra Norge 1799, Cappelen, 2005, nb.no
• Edward Daniel Clarke: Reise i Norge 1799, Universitetsforlaget, 1977, nb.no
• Sir Arthur de Capell Brooke: Travels through Sweden, Norway, and Finmark: To the North Cape, in the summer of 1820, https://archive.org
• Mary Wollstonecraft: Min nordiske reise: Beretninger fra et opphold i Sverige, Norge og Danmark 1795, Pax, 1995, nb.no
• Liste over oppdagelsesreiser i Norge, no.wikipedia.org
• Norges forsvar fra 1800 til 1814, Store norske leksikon, snl.no
• Ross Emerett: Adam Smith and T. Robert Malthus, January 8, 2020, www.adamsmithworks.org
• Johannes Flintoe, billedkunstner, maler, Nasjonalmuseet, https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/produsent/54094/johannes-flintoe
• Viggo Egil Valle: «Der ingen skulle tro at noen kunne bo: Reiseskildringer fra Norge den gangen vi var et u-land, Kagge forlag, 2008, nb.no
• Henrik Pryser Libell: Norgesferiene som formet Norge, Aftenposten Innsikt, 7. juli, 2000, www.aftenposteninnsikt.no
• Jorunn I. Engen: Eidskog bygdebok. B. 5: Gnr 61-73, Eidskog kommune, 1996, nb.no
• Arthur de Capell Brooke: Engelskmannen Arthur de Capell Brookes reiser i Finnmark: Opphold på Hammerfest 1820-21. Oversatt og med bemerkninger av: A. M. Wessel. Hammerfest, O. Hagens forlag, 1938, nb.no
• Thomas Finlayson Henderson. Arthur de Capell Brooke. I: Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 1885, en.wikisource.org
• Richard Moore-Colyer: Land and People in Northamptonshire: Great Oakley, c.1750-1850. I: Agricultural History Review, 45, no. 2/1997, Bath, British Agricultural History Society, 1997
• Lars Ovlien: De reiste gjennom Kongsvinger, Ovlien & sønn, 2014, nb.no
• Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie. Bind 3: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982, Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, 1987, nb.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.