Tonje har ikke så mye som en desiliter vann i sitt beredskapslager og bekymrer seg generelt lite for kriser. Og Hanna har somlet så lenge med å få tak i jodtabletter, at hun nå er for gammel til å trenge dem. Man skal klare seg selv, men samtidig er vi godt vant med et velferdssystem og myndigheter som tar ansvar. Så hvor sjølberga er vi egentlig – og må vi være? Og hvordan reagerer vi i en krise?