Etter å ha merket et behov for mer åpenhet om døden i helsesektoren og samfunnet for øvrig, lagde Åsa Serholt Jensen og Reidun Hov et arrangement i 2022, som de kalte Åpenhet om døden. De er begge tilknyttet utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Innlandet og forteller i denne episoden om hvordan arrangementet har strekt seg i varighet og spredd seg til flere steder i landet.

I tillegg snakker vi om omsorg ved livets slutt, hospice-ideologien, dødsbevissthet, døden som verdi for mennesket og samfunnet, frykt, individualisering og institusjonalisering av døden, kunstens rolle, gamledager, robusthet for livsmestring, dødsdoulaer, hjemmedød og mer.

Årets uke med Åpenhet om døden i Hamar varer fra 29.oktober – 5.november, og både dette og liknende arrangementer andre steder i landet, kan du lese om her. Hensikten med arrangementet er å skape møteplasser for erfaringer og kunnskap om hva som blir viktig når livet står på spill, og å sette fokus på livet I lys av døden – sammen med kulturaktører, frivillige, livssynsrepresentanter og helsepersonell. Mer om bakgrunnen til arrangmentet her.

Kom i kontakt med Åsa og Reidun via e-post:

[email protected]

[email protected]

Programleder: Jeanett Andrea Søderstrøm, som kan kontaktes på [email protected]

Musikk: Silent Folk – remix av Crussen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan ivaretar veterinærer en dyreeier som skal ta farvel med kjæledyret sitt? Hvordan tas beslutningen om å avlive et kjæledyr og hva har dyreeiere behov for i prosessen?

Skal man involvere barn i beslutningen, og hvordan håndterer barn å være med under selve avlivningen? Hva gjør man om dyrets eier insisterer på behandling der veterinæren synes det er uforsvarlig med hensyn til dyrets ve og vel? Og verst av alt; når behandling er mulig, men dyreeier ikke har råd til å betale?

Slike spørsmål blir ofte tatt opp i kommunikasjonskursene Helen Øvregaard holder for nyutdannede veterinærer og andre i bransjen. Bak seg har hun en lang karriere som veterinær, men det var først etter at hun begynte å jobbe med klinisk kommunikasjon for ni år siden, at hun forstod hvor mye tanker og bekymringer om avlivning og tap, tøffe samtaler og avgjørelser opptar veterinærer.

I denne samtalen snakker vi om dette, og om hvordan både veterinæryrket og folks syn på kjæledyrs egenverdi har endret seg de siste tiårene. Vi får innblikk i hvorfor yrket er mye tøffere enn folk flest egentlig vet – og at veterinærer som yrkesgruppe ruver høyt i selvmordstatistikken.

Trenger du noen å snakke med: Ring Mental Helse sin hjelpetelefon på 116 123.

Navn og tips Helen kommer med i episoden:

• Farvel herr Muffin (barnebok)
• Helene Seljenes Dalum: kollega av Helen som har forsket på veterinærers selvmordstanker og hjelpsøking (bl.a. om sammenhenger mellom dette og hvor ofte man utførte avliving i jobben).
• VET TALK (Helen Øvregaard sitt firma)

Blogginnlegget som programlederen nevnte ifm. en manns sorg over sin døde katt, er nå gjenoppdaget på det store internett. Visstnok var de to innlegg som hang sammen, og de finner du her og her. De bekrefter for øvrig at hukommelsen til et menneske er relativt selektiv, men det mannen skrev i de to postene gjorde altså stort inntrykk på Jeanett da hun kom over det i 2019.

Programleder av I lys av døden er Jeanett Andrea Søderstrøm. Skriv til [email protected] for å gi tilbakemeldinger og tips om tema eller gjester, og følg gjerne I lys av døden på Facebook og Instagram

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selv om vegetarisk kosthold har blitt mye mer vanlig de siste 10–15 årene, er kjøttinntaket vårt fortsatt høyt. Bare i Norge spiser vi årlig rundt 75 kilo kjøtt per person og helsemyndighetene har lenge advart mot at vi spiser for mye kjøtt. Ikke bare fordi det kan være usunt for oss, men fordi det har store miljømessige konsekvenser. Samtidig er det en annen side av saken som ofte får mindre oppmerksomhet: produksjonsdyrs uverdige liv og den utbredte artsdiskrimineringen vi utsetter dem for.

De fleste spiser kjøtt fordi "vi liker smaken", fordi "det er kulturelt", fordi "vi alltid har gjort det" og fordi "det gir en god metthetsfølelse". Men folks forhold til kjøtt i dag er også noe helt annet enn det var for femti, hundre og tohundre år siden. De siste tiårene har vi tilrettelagt for et markedssystem som tillater at vi avler opp husdyr i rekordstor skala, holder millioner av dyr fanget under elendige forhold for så å slakte dem – kun for at kjøttet deres skal ende opp på tallerkenen vår.

Hva sier det om oss?

Og hvordan forsvarer vi å prioritere vår smaksglede fremfor deres livskvalitet?

I denne episoden har jeg en filosofisk samtale med Espen Gamlund – professor i filosofi ved UiB – om at det vi velger å spise er et etisk valg. Målet med samtalen er ikke å omvende kjøttspisere til å bli veganere, eller basert på en tro om at vi kan stoppe all kjøttproduksjon. Men vi mener det er viktig at flere tar disse samtalene og står opp for produksjonsdyrene som ikke selv har en stemme. Vi må snakke mer om dyrs egenverdi og at alle dyr fortjener respekt som levende vesener med følelser, sanser og et ønske om livsutfoldelse og glede. Vi mener også at myndighetene har en lang vei å gå for å ta dette mer på alvor.

I filosofiens ånd inviterer vi deg med dette inn i en samtale for økt refleksjon, selvinnsikt og bedre argumentasjon om kjøttspising og vegetarisme/ veganisme. Og skulle det nevnte vekke en motstand i deg, håper jeg du velger å trykke play likevel, fordi vi alle har et ansvar som forbrukere og mye mer makt enn vi tror til å kunne kreve bedre løsninger for dyrene som lever og dør kun for vår vinning.

NB: Episoden ble spilt inn i mai 2023.

Kilder som nevnes i episoden:

Speceisism – dokumentar

Animal Liberation – Peter Singer

Eating Animals – Jonathan Safran Foer

Norunn Haugen, som lagde Griseindustriens hemmeligheter og som har skrevet Til dyrene.

Rådet for dyreetikk

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De aller, aller fleste mennesker har til felles å ville leve i fred og ønske seg fredelige oppvekstmiljø for barna sine. Er det ikke da rart at fred kommer så mye lengre ned på agendaen enn krig? At vi, mennesker og samfunn verden over, liksom er flinkere til å drive med krig enn med fred.

Linn Stalsbergs siste bok KRIG ER FORAKT FOR LIV – et essay om fred, handler om å lete etter en motsats til en militaristisk samtid og inspirere oss alle til mer fredsarbeid. Jeg inviterte Linn til podkasten for å snakke om disse temaene og gjett hva resultatet ble?

Nettopp. En tettpakket, tankevekkende, inspirerende og provoserende samtale.

For å nevne noe snakker vi om nåtidens voksende fredsbevegelse, Bertha von Suttners over hundre år gamle roman, mangelfull krigsjournalistikk, obligatorisk militærtjeneste og rettigheter ungdom har til å nekte den, at vi trenger ledere som bruker helt andre ord midt i en opprustningstid, om en mer samla miljø- og fredsbevegelse, om ulike former for fredsaktivisme gjennom historien og reaksjonene på motstanden, – og om Antonio Gramsci's teorier om folks forhold til "det normative" selv om det overhodet ikke tjener dem.

Avslutningsvis ser vi på sammenhengen mellom motstanden som fantes mot slavearbeid (og reaksjonene dette fikk i sin tid), og motstanden som finnes mot krig og militarisme.

Hovedbudskapet er klinkende klart: All krig er destruktivt og umoralsk og absolutt mulig å få en slutt på!

Tekniker var Andreas Foldberg, programleder er Jeanett Andrea Søderstrøm. Har du innspill eller tanker kan du maile Jeanett på [email protected]

Foto av Linn: Eivind Rutle

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Under pandemien ble det snakket mye om at man så en sterk økning i psykiske utfordringer, og mange mente vi trolig ville se en økning i selvmord senere, som følge av dette. Det ble rapportert om at flere ringte inn til hjelpetelefoner ila årene 2020 og 2021, og flere hjelpeinstanser innen psykisk helse fikk økt støtte for å imøtekomme behovet.

To år etter at pandemien ses på som historie, vet vi at selvmordstatisikken ikke gikk opp slik mange forespeilet, og jeg er nysgjerrig på hva forskere tenker om dette – og om det kan ha å gjøre med god forebygging primært. For å snakke med meg om dette inviterte jeg Lars Mehlum, psykiater og leder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging til podkasten I lys av døden.

Vi snakker om hvilke forebyggingstiltak som ble iverksatt, hva man mener med "sårbare grupper", hva selvmordsforebygging går ut på generelt og hvordan kunnskapsutvikling tar form. Men også litt om manglende kapasitet i et psykisk helsevesen i toppklasse, Foodora, politikeres vilje og om hva som gir håp.

Takk til Fritt Ord for støtte til å lage denne episoden, og takk til Crussen for lånet av låta Silent Folk.

Programleder er Jeanett Andrea Søderstrøm.

Har du spørsmål, ris eller ros, kan du kontakte redaksjonen på [email protected]

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Over ti uker er gått siden hevnangrepene mot Gaza startet etter 7.oktober, og det vi har vært vitne til siden, og det vi vet er i ferd med å utfolde seg, med vår allierte USA bak rattet, er ikke til å holde ut. Dehumaniseringen, retorikken, rasismen, propagandaen, de åpenbare traumene som produseres hver dag og de ekstreme militære midlene er av en annen verden.

Absolutt alle som har fulgt med på krisen i Palestina lenge før 7.oktober, vet akkurat nå hva sionistene i Israel har som mål når de nå sier de skal knuse Gaza og alle som lever der. Det er "den endelige løsningen" på israelsk vis, og jeg akter ikke å ikke ta til ordet for dette når jeg først har denne plattformen. Jeg er i harnisk over stillheten og dobbeltmoralen blant vestlige ledere og multinasjonale selskaper, og jeg kjenner på en sterk frykt for hva den vil gjøre med folks tillit til demokratiet når vi nå en gang for alle har lært at de demokratiske verdiene vi alltid får tredd nedover hodet, på ingen måte angår alle. Og i hvert fall ikke palestinere, hvis ekstreme undertrykkelse ila mange tiår helt åpenbart har vært strategisk underkommunisert og bortglemt.

Aldri har jeg kjent på en større kollektiv sorg og en større desperasjon for hvor viktig og symbolsk det er at ALLE med tro på fred, demokrati og menneskeverd, tar innover seg hvor viktig det er å vise solidaritet med palestinere akkurat nå. Mens vi samtidig krever at politikere og selskaper bruker alle de midler de har for å stanse Israel og USA i å begå et folkemord.

Mens vi venter på nettopp det, må vi dessuten bruke tiden godt til å følge med på og rette kritikk mot den ubalanserte og mangelfulle mediedekningen, som for øvrig står i en vanvittig kontrast til den daglige kringkastede etniske rensningen vi følger med på i sosiale medier. Selv har jeg, som så mange andre, ikke klart å se vekk fra de groteske bildene og videoene som sosiale medier flommer over av, og på de ti ukene som er gått innser jeg at vi heller ikke skal det. Vi skal ikke se vekk. Hvor enn grusomt og ufattelig det er å ta innover seg at dette faktisk skjer, så handler det å se og dele bilder, videoer og tekster om å humanisere palestinere ved å se dem som likeverdige mennesker, og om å vekke folk til økt engasjement og kunnskapsjakt på palestineres historie i lys av Israels historie.

På bakgrunn av dette har jeg laget denne episoden, hvor jeg deler hva jeg skulle ønske jeg kunne ropt til alle verdens palestinere, hvor enn de befinner seg, men spesielt de som lever i Gaza og på vestbredden akkurat nå. Med mål om å fortelle dem at bildene og videoene som tas av dem i totalt uverdige situasjoner der de vasser i drap og sorg, har en verdi. At det er ufattelig at dette i det hele tatt skjer, ja, men at det har en verdi fordi folket endelig forstår, mobiliserer og reiser seg verden over, og fordi vi aldri har vært flere som tar opp kampen om et Fritt Palestina.

Musikk: Silent Folk av Crussen

Foto: lånt av Daily Excelsior

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Verden har gått av hengslene og i et slags forsøk på å ikke miste besinnelsen helt, skriver jeg hver eneste dag om det jeg føler, tenker, drømmer og observerer. I denne episoden deler jeg en av tekstene jeg nylig skrev – med tittelen "Det er rart med barn som sover". Fordi jeg konstant ser palestinske barn i mine egne og mine barn i bildene og videoene som flommer inn i feeden min daglig. Fordi det er kritisk at palestinere humaniseres og anerkjennes som likeverdige mennesker med krav på de samme rettighetene vi selv tar for gitt.

Over åtte uker er gått siden hevnangrepene mot Gaza startet etter 7.oktober, og det vi har vært vitne til siden, og det som er i ferd med å utfolde seg, med vår allierte USA bak rattet, er ikke til å holde ut. Dehumaniseringen, retorikken, rasismen, propagandaen, den vanvitte traumatiseringen palestinere utsettes for og de ekstreme militære midlene et samlet vestlig alliensekor forsvarer, er av en annen verden.

Aldri hadde jeg sett for meg å oppleve en så påfallende dobbeltmoral og manglende viljestyrke fra vestlige ledere og presse. Aldri før har jeg kjent på en større sorg, fortvilelse, skam, desperasjon og frykt på vegne av menneskeheten. På kun åtte uker er 7000 barn drept i Gaza og titusenvis hardt skadd, et tall som absolutt alle med greie på det sier det ikke finnes sidestykke til. Likevel gis de ansvarlige for akopalypsen mer våpen og mer støtte. Alt tyder på at palestinere på Gaza akkurat nå usettes for et folkemord.

Bildene og videoene som deles i sosiale medier av drepte eller hardt skadde barn og voksne har brent seg fast på netthinnen og jeg er sikker på at det som har åpenlyst seg for en hel verden de siste ukene, og det vi har i vente, vil forandre oss for alltid. Det er lett å kjenne seg totalt maktesløs i en slik situasjon, og tro meg – det gjør jeg også – men vi kan ikke sove nå, vi kan ikke være stille nå, vi kan ikke se vekk eller unnlate å stå i denne kampen. Ingen er fri før alle er fri. Fritt Palestina.

Programleder: Jeanett Andrea Søderstrøm

Finn også podkasten på Facebook og Instagram

Musikk: Piano loop av I Speak Waves (Freesound.org)

Foto lånt av Middle East Monitor

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da tuberkulose herjet Norge og Europa som verst på 1800-tallet, døde på det meste hver femte nordmann av sykdommen. Men det var ikke medisinering eller vaksinering som gjorde at vi fikk bukt med viruset, selv om undertegnedes generasjon husker BCG som en skremmende del av skolevaksineringen.

I dag tenker de fleste i nord og vesten at tuberkulose hører fortiden til, men visste du at WHO anslår at det dør cirka 1,4 millioner mennesker årlig av sykdommen? Og visste du at mange av oss har viruset latent i kroppen? Eller at stadig flere verden rundt blir syke eller dør av tuberkulose fordi de er resistente mot antibiotika?

I denne episoden snakker jeg med medisinsk historiker Christoff Gradmann om tuberkulosens historie og om hvorfor fortsatt så mange dør av den i det globale sør.

Programleder er Jeanett Andrea Søderstrøm.

Følg I lys av døden på Facebook og Instagram.

Musikken du hører utdrag fra er en Crussen remix av låta Silent Folk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da jeg fant ut at Anna Fiske snart skulle gi ut en bok om døden for barn i den populære "Hvordan-serien," kastet jeg meg over tastaturet og mailet henne en invitasjon til I lys av døden. Ikke bare har jeg vært fan av bøkene til Anna Fiske i flere år, jeg er i det siste blitt veldig opptatt av å finne svar og måter og svare på når sønnen min stiller alle mulige spørsmål om døden.

I denne episoden snakker vi detaljert og lenge om hvordan boka ble til og er innom en hel haug av innholdet i den, – med høytopplesning og samtaler om temaer som ufarliggjøring av døden, sorg, viktigheten av konkret informasjon, ord som kan bli helt feil i barns hoder, validering av følelser og mye mer. Anna deler også om hvor lenge hun har jobba med boka, hvordan hun tenker på oppbyggingen av en bok som denne (og de andre i Hvordan-serien) og hva hun føler når hun tegner hvert eneste lille menneske i bøkene sine.

Rktig god lytt!

I lys av døden lages i samarbeid med Radiorakel 99,3. Tekniker i denne episoden var Sara Krigsvoll. Bakgrunnsmusikken er en remix av låta Silent folk, laget av Crussen.

Hvordan snakker man om døden er utgitt på Cappelen Damm.

Foto av Anna Fiske: Maja Hattvang

Følg gjerne også I lys av døden på Instagram og/eller Facebook og kom i kontakt med meg, Jeanett, der. Eller send en e-post til [email protected]

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.