De fleste av oss gir opp når vi møter motstand. 

Men noen får nei, og ser det som starten på noe nytt.

Dette er historien om en av dem. Den er litt drøy. 

Jeg vil at du tar dette med en klype salt og kjenner etter hva som er sant for deg - som med absolutt alt annet i verden.

Han var CEO i et selskap jeg jobbet mye med. 

Han ville at selskapet skulle flytte inn i et nytt bygg som ble bygd i byen. 

Skikkelig innstilt på det. 

Men problemet var at alle sa nei - det er regulert til kunst og kultur, det er ikke lov å drive næringsvirksomhet der. Kommunen sa nei. Regelverket sa nei.

og så hørte han at alle sa nei, og så sa han: vi skal inn i det bygget.

Folk prøvde å overbevise ham. 

Men svaret var:

Han hadde bestemt seg.

Poenget er ikke at han er ledestjernen vår når det gjelder å flytte på regler og begrensninger. Men det han er veldig god på, er å bestemme seg - og så finne en vei dit.

Kona mi har en sunnere versjon av det samme. 

Hun vokste opp med at foreldrene sa at det alltid er en åpen dør. 

Første gang hun forklarte det til meg kjente jeg at det er veldig henne. 

Hun finner alltid en vei, alltid en løsning. 

Det er som om hun bor i en gigantisk korridor med masse dører. 

Tar i en dør, låst, 

neste, låst, 

neste, låst, 

neste - åpen! Wow, hva kommer nå? 

Hun går inn med nysgjerrighet og skaper så mye magi.

Anyways, tilbake til denne fyren. 

Jeg mener ikke at du skal jukse eller bryte regler. 

Men - hva mer er mulig? 

Hva om det går an å finne en løsning som vi ikke ser ennå? 

En løsning andre ikke har sett, kanskje fordi de sluttet å lete da de fikk det første nei-et.

Of course you can.

Jeg jobber med noen VIP-klienter som har en helt annen tilnærming til dette. 

De hadde en sensor på veggen som ikke virket. 

I stedet for å vente på leverandøren - som ikke skjønte problemet og ville ta tid - skrudde de ned sensoren, demonterte den og fant ut hva den var laget av.

Den selges for 3000,-. Delene koster 11 kroner.

“Vi lager vår egen sensor”, var deres respons. 

De ser på ting i driften som jeg tenker er komplisert og vanskelig og dyrt - og de bare: “Det må gå an å lage. Klart vi kan!”

Det er en beslutning om å ikke la den første motstanden være siste ordet. 

Når ledere hører "vi har ikke budsjett, vi har ikke tid, vi har ikke ressurser" 

Tre ting du kan ta med deg:

1. Hva er det du har akseptert et nei på, kanskje for lenge siden, som du egentlig ikke trengte å akseptere? 

2. Hva hvis du hadde en magisk realistisk tryllestav og kunne svinge på den - hva ville du gått for da?

3. Tenk på et problem du tror du er fastlåst i. Hva er det minste mulige steget du kunne tatt for å bøye deg litt fremover, et musesteg? 

BONUS:

Hva om neste kvartal bare var superlett - og du kunne surfe inn i det og skape mange av drømmene dine, omgitt av folk som ser deg og tror på deg?

Vi har kickoff 8. april, og denne gangen åpner jeg et par plasser. 

Et møte der vi går inn i storheten inne i deg - for den finnes! 

Og du får dele og høre fra et fellesskap som virkelig ser hverandre.

Meld deg på på petersvenning.no/kickoff

Det hadde vært vidunderlig fint å ha deg med.

Masse kjærlighet, Peter