Inn til kjernen med Sunniva Rose

Hvor lang tid tar egentlig en byråkratisk prosess…?

Kjernekraftutvalget har levert NOU-en sin, høringsfristen går ut 8. oktober, og regjeringen har varslet at de kommer med en stortingsmelding våren 2028. Men hva betyr egentlig alt dette: Hva er en NOU, hva er høring og hva skjer med alle høringssvarene, hva i all verden er en stortingsmelding, og hvordan kan dette gå fra politikk til handling?

Jeg synes egentlig det er litt flaut å blottstille hvor lite jeg faktisk kan om disse prosessene - (mye av) det var jo liksom pensum på ungdomsskolen... Samtidig tenker jeg at hvis ikke dette er helt klart for meg, er det sikkert ganske mange andre som heller ikke har full kontroll 🙂

Derfor: Samfunnsfagtime! Fredrik Holm er ordfører i Halden og leder av Norske kjernekraftkommuner; men han er også tidligere lærer og rektor, og dermed perfekt for jobben med å gi meg en privattime i samfunnsfag. Vi snakker om veien fra utredning og høring til politikk og faktiske vedtak; hvorfor ting tar så lang tid, hva som kan skje frem mot stortingsmeldingen i 2028, og hva som faktisk må til hvis Norge skal gå fra å diskutere kjernekraft til å gjøre noe.

Fredrik var også gjest i episode #41, der vi snakket om Haldenreaktoren, radioaktivt avfall og hvorfor han mener avfall kan være en mulighet heller enn et problem.

Hør episode #41 her: https://youtu.be/avbyj60Lwww?si=cBQCYjIarpZJ2e9I 

De to siste fredagene har Energidepartementet arrangert innspillsmøter om Kjernekraftutvalgets rapport. Det første handlet om de kraftpolitiske sidene ved kjernekraft; det andre om folkehelse og samfunnsmessige sider.

Norsk Kjernekraft fikk fem minutter på hvert møte. Først ut var Ola Borten Moe, som snakket om kraftbehov, industri og hvorfor Norge ikke har råd til å vente. Uken etter var det min tur, med sikkerhet, avfall, folkehelse og lokal aksept.

Det er rett og slett disse to innleggene du får høre i denne spesialepisoden.

Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om kjernekraft tidlig i 2028. Før det er høringsfristen for Kjernekraftutvalgets rapport 8. oktober.

Begge innspillsmøtene ligger ute i sin helhet hos Energidepartementet.

Og kanskje blir det en egen spørsmål-og-svar-episode etter hvert; hvis det er noe du lurer på etter å ha hørt denne, er det bare å sende inn spørsmål.

Pareto-konferansen er over, og det er tid for en liten debrief (og for å puste ut etter en ganske intens høst).

Jonny og Sunniva snakker om datasentre, kraftbehov og hvem som faktisk er villige til å betale for kjernekraft. Vi ser også litt tilbake på hva som har skjedd siden Pareto-konferansen i fjor; og det er faktisk ganske mye.

Rett før konferansen fikk vi dessuten besøk av en delegasjon fra Sør-Korea, som har gjort en ganske omfattende studie av fire SMR-er på Taftøy. Hvorfor bruker Sør-Korea tid og penger på å utrede kjernekraft i Norge, og hva kom de egentlig frem til?

Kan vi egentlig gå tom for et grunnstoff? Atomene blir jo ikke borte, så hva betyr det egentlig når vi snakker om «utrydningstruede grunnstoffer»? (Med ett spesielt unntak: helium kan faktisk forsvinne fra jordkloden.)Anja Røyne er fysiker, dosent (du får vite hva dosent er, om du, som jeg var, er usikker) ved Universitetet i Oslo og har doktorgrad i Physics of Geological Processes. Hun har også skrevet fem bøker, blant annet "Menneskets grunnstoffer" og "Livet, døden, krig og korn".Vi snakker om kritiske metaller og mineraler, og om hva det egentlig betyr at en ressurs blir knapp. Er det et fysisk problem, et økonomisk problem eller et geopolitisk problem? Eller handler det til syvende og sist mest om tilgang på energi?Så snakker vi om avfall, som egentlig kan ses på som materiale vi har blandet, fortynnet eller plassert på en sånn måte at det krever for mye energi eller penger å hente det tilbake. Og nei, vi kan ikke bare resirkulere alt…Vi nerder også ganske mye om nitrogen. Nesten 80 prosent av luften rundt oss er nitrogen, men allikevel måtte vi finne opp måter å gjøre det tilgjengelig på for å kunne produsere kunstgjødsel. Her dukker både Birkeland, Norsk Hydro og Haber-Bosch opp (og jeg blir litt overentusiastisk over norsk industrihistorie 😅).Og selvfølgelig blir det litt gruvedrift: Hvor mye må vi egentlig grave opp for å bygge det samfunnet vi ønsker oss?

Hva er egentlig radioaktivt avfall, hvor mye blir det av det og hva skal vi gjøre med det i hundretusenvis av år?Håvard Kristiansen er tilbake i Inn til kjernen, denne gangen for en skikkelig temaepisode om kanskje den aller vanligste innvendingen mot kjernekraft: Avfallet.Og akkurat denne gangen har både gjest og programleder relativt relevant faglig bagasje. Håvard har mastergrad i kjernekjemi og har jobbet i Norsk Nukleær Dekommisjonering med utredning og utvikling av løsninger for radioaktivt avfall. Før det jobbet han som overingeniør med farlig avfall i Renovasjonsetaten i Oslo. I dag er han operasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft. Sunniva har doktorgrad i kjerne- og energifysikk, og har selv forsket på produksjon av radioaktivt avfall.Vi starter helt fra begynnelsen: Hva skjer med brenselet inne i en reaktor, hva er fisjonsprodukter og hva skjer ved nøytroninnfangning? Hvor mye avfall lager egentlig et kjernekraftverk, og hvorfor kan vi ikke bare putte det rett i et deponi når det kommer ut av reaktoren?Så går vi 500 meter ned i bakken. Finland har bygget verdens første deponi for brukt kjernebrensel, Sverige er på vei – men hvorfor akkurat 500 meter? Hvorfor kobber, hva med stål, hvor stort blir et slikt deponi, og hvordan i all verden planlegger man noe som skal være trygt veldig mye lenger enn en kommunal reguleringsplan varer?Vi snakker også om gjenbruk av brukt brensel, stråling og bananer (nei, vi sier ikke at atomavfall i seg selv er det samme som å spise to bananer!), og hvorfor folk er så ekstremt opptatt av avfallet fra kjernekraft sammenlignet med avfall fra annen industri.Og apropos farlig avfall: Håvard forteller om hva folk faktisk kom for å levere da han jobbet i Renovasjonsetaten i Oslo. Spoiler: Noe av det kan bokstavelig talt være bomber.

ONS er over, og det er tid for nok en debrief. Hva skjedde på Norges største energikonferanse, og hva sitter vi igjen med etter noen intense dager i Stavanger?

Jonny og Sunniva snakker om møtene, samtalene og høydepunktene fra ONS. Og én ting gjorde spesielt inntrykk: Flere av politikerne de møtte var overraskende tydelige på at kjernekraft kommer til Norge. Har debatten flyttet seg raskere enn vi egentlig har fått med oss?

Det blir også snakk om industrien, den økende interessen for kjernekraft og hvor lang tid det faktisk vil ta å få på plass et kjernekraftverk. Og Jonny fikk endelig møte sin store energihelt Vaclav Smil – og ble så starstruck at Sunniva måtte trå til som paparazzi for å sikre bilde av de to sammen.

Hva kan en naturlig atomreaktor som stengte ned for nesten to milliarder år siden lære oss om lagring av radioaktivt avfall i dag?Etter en tidligere episode om de naturlige reaktorene i Oklo i Gabon fikk vi en hyggelig, men tydelig korreksjon fra geolog og geokjemiker Johan Michelsen. Vi hadde riktignok landet på riktig konklusjon om hvor trygt langtidslagring av radioaktivt avfall kan være, men noen av de geologiske og geokjemiske detaljene rundt dannelsen av Oklo-reaktorene var blitt litt forenklet underveis.Det satte vi pris på!Johan er cand.scient. fra Universitetet i Bergen og har arbeidet som forsker innen organisk geokjemi og petrologi, seniorforsker ved Rogalandsforskning, Statoil og Amoco Exploration Technology Group i Tulsa, Oklahoma. I denne episoden møtes geologi, geokjemi, petroleum og kjernekraft rundt ett av de mest fascinerende naturfenomenene vi kjenner til.Vi snakker om hvordan Oklo-reaktorene faktisk ble dannet, hvorfor uran kan transporteres i vann under enkelte forhold og bindes effektivt under andre, og hvilken rolle organisk materiale kan spille i prosessen. Men det mest interessante er kanskje hva Oklo forteller oss om lagring av radioaktivt avfall. Når geologer studerer området i dag, ser de at de fleste radioaktive stoffene fortsatt befinner seg omtrent nøyaktig der de ble dannet for nærmere to milliarder år siden. Selv de stoffene som har beveget seg lengst, har typisk flyttet seg rundt én meter. Dette til tross for at avfallet ikke har vært beskyttet av kobberkapsler, bentonittleire eller andre barrierer som planlegges brukt i moderne sluttlagre som feks Onkalo i Finland.Hvis naturen klarer å holde radioaktive isotoper på plass i geologiske tidsrom, hva forteller det oss om sikkerheten til moderne sluttlagre?Episoden bygger blant annet på Johans artikkel i GEO Nytt, som du kan lese her:https://geologi.no/images/Geonytt/2024/Geonytt2_24_red.pdf

Etter en intens uke på Arendalsuka er det tid for en liten debrief. Hvorfor var vi egentlig der, hva har vi vært med på – og hva var høydepunktene?Arendalsuka blir både elsket og kritisert, og hvert år diskuteres det om dette egentlig er en fornuftig bruk av tid og penger. Det har også blitt omtalt som «festival for de som ble mobbet på ungdomsskolen» – en beskrivelse Sunniva kjenner seg mistenkelig godt igjen i.Jonny og Sunniva prøver seg på en litt kritisk gjennomgang: Hva får man faktisk ut av å være der? Norsk Kjernekraft er et AS, og det koster både tid og penger å være på Arendalsuka, så hvorfor prioriterer de det?Det blir favorittøyeblikk, møter, debatter, energipolitikk og kjernekraft. Og etter en uke midt i det hele: Var Arendalsuka verdt det?

Hva gjør du hvis du må være ute under en atomulykke? Og hvordan blir du kvitt radioaktive partikler når du kommer inn igjen? Funker det å dusje?I denne sommerspesialen svarer jeg på et spørsmål fra en lytter: «Dersom man har en jobb der man må være ute selv om DSA har sendt ut melding om at man skal holde seg innendørs – hvordan vasker man seg, eller blir kvitt radioaktive partikler?»Du får høre hva radioaktivt nedfall egentlig er, hvorfor det er viktig å få partiklene bort fra hud, hår og klær, og hvorfor helt vanlig såpe og vann er det viktigste tiltaket. En kort episode for deg som vil forstå litt mer av hvordan du beskytter deg mot radioaktivt nedfall.

Sommerferien er over og batteriene er ladet. Jonny og Sunniva oppsummerer de viktigste nyhetene fra månedene før sommerferien og ser frem mot en travel høst. Konsekvensutredningsprogrammet for kjernekraft i Trondheimsleia, kjernekraftutvalgets NOU og hva den betyr for veien videre, og hvorfor Aker Solutions og Rolls-Royce nå spiller en nøkkelrolle i Sveriges kjernekraftsatsing. De er også innom hvordan energidebatten har blitt veldig polarisert – og er det mulig å komme seg ut av det?

På det personlige planet innrømmer begge at de var ganske slitne da sommerferien startet. Sunniva forteller også om et uventet sykehusopphold tidligere i sommer, og hvordan ferien ble akkurat den oppladningen de begge trengte.

Når episoden publiseres, er Arendalsuka i gang, og du finner oss på seilbåten Reactor hver dag fra mandag til torsdag kl. 15–17. Mandag snakker Jonny og Sunniva om tid og kostander for kjernekraft. Tirsdag er Øyvind Aas-Hansen gjest, med atomberedskap, stråling og jodtabletter som tema. Onsdag kommer Ola Borten Moe for å snakke om energi, geopolitikk og kjernekraftprosjektet i Trondheimsleia, før Jonny torsdag møter Alexander Stokkebø (H) til en samtale om energipolitikk og veien videre. Det blir god tid til spørsmål og diskusjon hver dag – alle er hjertelig velkomne, enten du er nysgjerrig, skeptisk eller bare har lyst til å lære mer.

Du kan også møte oss på flere andre arrangementer i løpet av uken. Jonny deltar på Maritim energifrokost tirsdag morgen, der spørsmålet er om Norge bør bli en kjernekraftnasjon. Onsdag kveld (18-1845) holder Sunniva foredrag om radioaktivt avfall sammen med professor emerita Brit Salbu.

Er du i Arendal denne uken? Kom innom Reactor og slå av en prat! Vi gleder oss til å møte både gamle og nye lyttere, skeptikere og kjernekraftnerder.