ONS er over, og det er tid for nok en debrief. Hva skjedde på Norges største energikonferanse, og hva sitter vi igjen med etter noen intense dager i Stavanger?

Jonny og Sunniva snakker om møtene, samtalene og høydepunktene fra ONS. Og én ting gjorde spesielt inntrykk: Flere av politikerne de møtte var overraskende tydelige på at kjernekraft kommer til Norge. Har debatten flyttet seg raskere enn vi egentlig har fått med oss?

Det blir også snakk om industrien, den økende interessen for kjernekraft og hvor lang tid det faktisk vil ta å få på plass et kjernekraftverk. Og Jonny fikk endelig møte sin store energihelt Vaclav Smil – og ble så starstruck at Sunniva måtte trå til som paparazzi for å sikre bilde av de to sammen.

Hva kan en naturlig atomreaktor som stengte ned for nesten to milliarder år siden lære oss om lagring av radioaktivt avfall i dag?Etter en tidligere episode om de naturlige reaktorene i Oklo i Gabon fikk vi en hyggelig, men tydelig korreksjon fra geolog og geokjemiker Johan Michelsen. Vi hadde riktignok landet på riktig konklusjon om hvor trygt langtidslagring av radioaktivt avfall kan være, men noen av de geologiske og geokjemiske detaljene rundt dannelsen av Oklo-reaktorene var blitt litt forenklet underveis.Det satte vi pris på!Johan er cand.scient. fra Universitetet i Bergen og har arbeidet som forsker innen organisk geokjemi og petrologi, seniorforsker ved Rogalandsforskning, Statoil og Amoco Exploration Technology Group i Tulsa, Oklahoma. I denne episoden møtes geologi, geokjemi, petroleum og kjernekraft rundt ett av de mest fascinerende naturfenomenene vi kjenner til.Vi snakker om hvordan Oklo-reaktorene faktisk ble dannet, hvorfor uran kan transporteres i vann under enkelte forhold og bindes effektivt under andre, og hvilken rolle organisk materiale kan spille i prosessen. Men det mest interessante er kanskje hva Oklo forteller oss om lagring av radioaktivt avfall. Når geologer studerer området i dag, ser de at de fleste radioaktive stoffene fortsatt befinner seg omtrent nøyaktig der de ble dannet for nærmere to milliarder år siden. Selv de stoffene som har beveget seg lengst, har typisk flyttet seg rundt én meter. Dette til tross for at avfallet ikke har vært beskyttet av kobberkapsler, bentonittleire eller andre barrierer som planlegges brukt i moderne sluttlagre som feks Onkalo i Finland.Hvis naturen klarer å holde radioaktive isotoper på plass i geologiske tidsrom, hva forteller det oss om sikkerheten til moderne sluttlagre?Episoden bygger blant annet på Johans artikkel i GEO Nytt, som du kan lese her:https://geologi.no/images/Geonytt/2024/Geonytt2_24_red.pdf

Etter en intens uke på Arendalsuka er det tid for en liten debrief. Hvorfor var vi egentlig der, hva har vi vært med på – og hva var høydepunktene?Arendalsuka blir både elsket og kritisert, og hvert år diskuteres det om dette egentlig er en fornuftig bruk av tid og penger. Det har også blitt omtalt som «festival for de som ble mobbet på ungdomsskolen» – en beskrivelse Sunniva kjenner seg mistenkelig godt igjen i.Jonny og Sunniva prøver seg på en litt kritisk gjennomgang: Hva får man faktisk ut av å være der? Norsk Kjernekraft er et AS, og det koster både tid og penger å være på Arendalsuka, så hvorfor prioriterer de det?Det blir favorittøyeblikk, møter, debatter, energipolitikk og kjernekraft. Og etter en uke midt i det hele: Var Arendalsuka verdt det?

Hva gjør du hvis du må være ute under en atomulykke? Og hvordan blir du kvitt radioaktive partikler når du kommer inn igjen? Funker det å dusje?I denne sommerspesialen svarer jeg på et spørsmål fra en lytter: «Dersom man har en jobb der man må være ute selv om DSA har sendt ut melding om at man skal holde seg innendørs – hvordan vasker man seg, eller blir kvitt radioaktive partikler?»Du får høre hva radioaktivt nedfall egentlig er, hvorfor det er viktig å få partiklene bort fra hud, hår og klær, og hvorfor helt vanlig såpe og vann er det viktigste tiltaket. En kort episode for deg som vil forstå litt mer av hvordan du beskytter deg mot radioaktivt nedfall.

Sommerferien er over og batteriene er ladet. Jonny og Sunniva oppsummerer de viktigste nyhetene fra månedene før sommerferien og ser frem mot en travel høst. Konsekvensutredningsprogrammet for kjernekraft i Trondheimsleia, kjernekraftutvalgets NOU og hva den betyr for veien videre, og hvorfor Aker Solutions og Rolls-Royce nå spiller en nøkkelrolle i Sveriges kjernekraftsatsing. De er også innom hvordan energidebatten har blitt veldig polarisert – og er det mulig å komme seg ut av det?

På det personlige planet innrømmer begge at de var ganske slitne da sommerferien startet. Sunniva forteller også om et uventet sykehusopphold tidligere i sommer, og hvordan ferien ble akkurat den oppladningen de begge trengte.

Når episoden publiseres, er Arendalsuka i gang, og du finner oss på seilbåten Reactor hver dag fra mandag til torsdag kl. 15–17. Mandag snakker Jonny og Sunniva om tid og kostander for kjernekraft. Tirsdag er Øyvind Aas-Hansen gjest, med atomberedskap, stråling og jodtabletter som tema. Onsdag kommer Ola Borten Moe for å snakke om energi, geopolitikk og kjernekraftprosjektet i Trondheimsleia, før Jonny torsdag møter Alexander Stokkebø (H) til en samtale om energipolitikk og veien videre. Det blir god tid til spørsmål og diskusjon hver dag – alle er hjertelig velkomne, enten du er nysgjerrig, skeptisk eller bare har lyst til å lære mer.

Du kan også møte oss på flere andre arrangementer i løpet av uken. Jonny deltar på Maritim energifrokost tirsdag morgen, der spørsmålet er om Norge bør bli en kjernekraftnasjon. Onsdag kveld (18-1845) holder Sunniva foredrag om radioaktivt avfall sammen med professor emerita Brit Salbu.

Er du i Arendal denne uken? Kom innom Reactor og slå av en prat! Vi gleder oss til å møte både gamle og nye lyttere, skeptikere og kjernekraftnerder.

Hvorfor får vi jodtabletter ved en atomulykke, men ikke cesiumtabletter? Hva er forskjellen på radioaktivt jod og radioaktivt cesium? Og hvorfor er halveringstid bare én del av svaret?I denne sommerspesialen bygger vi videre på forrige episode om radioaktivt støv og svarer på et spørsmål fra en lytter: «Det er jo plan for utlevering av jod ved atomhendelser, men jod har en halveringstid på litt over en uke, mens cesium har en halveringstid på rundt 30 år. Hva er planen for cesium?»

Er det farligere å puste inn radioaktivt støv enn å spise det? Hva skjer egentlig når radioaktive stoffer kommer inn i kroppen? Og hvorfor er radongass en viktig årsak til lungekreft i Norge?I denne sommerspesialen svarer jeg på et spørsmål fra en lytter og forklarer hvorfor det kan være forskjell på å få radioaktive stoffer i lungene og i magen. Du får høre hvordan strålingstype, hvilket stoff det er og hvor det havner i kroppen påvirker hvor farlig det kan være. En kort episode for deg som vil forstå litt mer av hvordan radioaktive stoffer påvirker kroppen.

Hva er forskjellen på becquerel og millisievert? Hvorfor måles radioaktivitet i den ene enheten og stråledose i den andre? Er 5000 bequerel mye? Og hva betyr det egentlig når noen sier at de har fått en dose på én millisievert?I denne sommerspesialen rydder vi opp i to av de vanligste begrepene innen stråling og radioaktivitet: bequerel og millisievert. Du får vite hva de måler og hvorfor de ikke kan brukes om hverandre. En kort episode for deg som vil forstå litt mer av hvordan stråling måles.

Hva er egentlig forskjellen på uran og anriket uran? Hva betyr det at uran består av ulike isotoper, og hvorfor må uran anrikes før det kan brukes som brensel i de fleste kjernekraftverk? I denne andre sommerspesialen ser vi nærmere på hva uran er, hvordan anriking fungerer, og hvorfor begreper som isotoper, halveringstid og radioaktivitet er viktige for å forstå både kjernekraft og kjernefysikk. En kort episode for deg som vil forstå litt mer av materialet som driver kjernekraftverk verden over.

Hva er egentlig forskjellen på alfa-, beta- og gammastråling? Hvorfor stoppes alfastråling av et ark papir, mens gammastråling kan trenge gjennom flere centimeter bly? Og hvorfor er radongass en av de viktigste kildene til stråling vi utsettes for?I denne første sommerspesialen går vi tilbake til det helt grunnleggende (vi går helt til kjernen ;) ) og forklarer hva ioniserende stråling er og hvorfor de oppfører seg så forskjellig. En kort episode for å forstå litt mer av fysikken bak radioaktivitet.