Da jeg var 14 år hadde jeg spiseforstyrrelser. Målet var å ha hender hvor blodårene synes og kragebein som stakk fram. Nå er jeg frisk og har lært meg verktøy for å være glad i kroppen min. Vi snakker mye om kropp, og det får meg til å lure på om vi egentlig blir mer glad i kroppene våre av å vise de fram og av å snakke om den hele tiden. Det sies at vi må normalisere alle mulige kropper, men hvordan gjør vi det?

I denne episoden har jeg snakket folk med forskjellige syn på kropp og hva som er viktig. Å være tynn, å være positiv, eller bare være frisk. Hør episoden i appen NRK Radio